Gjenopptakelseskommisjonen: slik behandler den saken din

Hvem er Gjenopptakelseskommisjonen?

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, kalt Gjenopptakelseskommisjonen, er det organet som i dag behandler begjæringer om å gjenåpne straffesaker som er avgjort ved dom. Det er hjemlet i straffeprosessloven § 394, og begjæringen settes fram for kommisjonen, ikke for en domstol.

Kommisjonen har fem faste medlemmer og tre varamedlemmer (§ 395). Lederen og nestlederen, et annet fast medlem og to av varamedlemmene skal ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. Lederen utnevnes for sju år uten adgang til gjenutnevning. Kommisjonen kan ikke instrueres om hvordan den bruker myndigheten sin, og den bestemmer selv sin arbeidsmåte.

Hvem kan begjære gjenåpning?

Etter § 389 kan en part begjære gjenåpning, og reglene i §§ 307 til 309 gjelder tilsvarende. Det vil si at den domfelte kan begjære, at ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og arvinger kan gjøre det på vegne av en død domfelt, og at påtalemyndigheten kan begjære gjenåpning til gunst for den domfelte. Til skade for den domfelte kan påtalemyndigheten bare kreve gjenåpning under de snevre vilkårene i § 393.

Er den domfelte død, kan kommisjonen i tillegg bestemme at en avgjørelse skal gjenåpnes uten at noen har begjært det, hvis særlige grunner taler for det (§ 394 annet ledd).

Slik behandles begjæringen

Kommisjonen har plikt til å veilede den som begjærer, slik at vedkommende kan ivareta sine interesser best mulig. Den skal også vurdere av eget tiltak om den domfelte trenger veiledning. Når særlige grunner tilsier det, kan kommisjonen oppnevne offentlig forsvarer, og den kan oppnevne bistandsadvokat (§ 397).

Første trinn er en foreløpig prøving. Gjelder begjæringen en avgjørelse som ikke kan gjenåpnes, nevner den ingen grunn som loven godtar, eller kan den åpenbart ikke føre frem, kan kommisjonen forkaste den uten nærmere behandling. Det kan lederen eller nestlederen avgjøre. Ellers sendes begjæringen til motparten for uttalelse.

Deretter skal kommisjonen av eget tiltak sørge for at saken er så godt opplyst som mulig, og den skal avgjøre saken uten ugrunnet opphold (§ 398). Den kan innhente opplysninger på den måten den finner hensiktsmessig og kan holde muntlige høringer. Den kan også innkalle den domfelte og vitner til avhør (§ 398 a), og slike avhørsmøter holdes for åpne dører som hovedregel, med unntak blant annet når en siktet er under 18 år.

Får kommisjonen nye opplysninger av betydning, skal den domfelte og påtalemyndigheten få uttale seg om dem. Fornærmede og etterlatte underrettes om begjæringen, kan uttale seg skriftlig og kan be om å forklare seg for kommisjonen.

Avgjørelsen

Hovedspørsmålet avgjøres av fem medlemmer, hvorav tre må ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap (§ 399). Avgjørelsen tas ved kjennelse. Kommisjonens avgjørelser kan bare ankes der loven uttrykkelig sier det (§ 395).

Er gjenåpning besluttet, avgjør ikke kommisjonen skyldspørsmålet. Saken henvises til en ny, fullstendig behandling ved en domstol som står på linje med den som avsa dommen (§ 400). Er det tingretten som dømte, sender kommisjonen avgjørelsen til lagmannsretten, som peker ut en tingrett med tilgrensende rettskrets. Er det lagmannsretten som dømte, peker Høyesteretts ankeutvalg ut en annen lagmannsrett. Har Høyesterett avsagt dommen, behandler Høyesterett saken på nytt.

Selve gjenåpningen er ikke en frifinnelse. Utfallet er en ny rettssak der alt kan prøves på nytt.

Hva med soningen?

Har du begynt å sone, stopper ikke soningen av seg selv når du leverer en begjæring. Er en begjæring tatt til følge, kan retten som skal behandle saken, derimot bestemme at fullbyrdingen helt eller delvis skal utstå (§ 452).

Fornærmede og innsyn

Kommisjonen underretter fornærmede og etterlatte om begjæringen, med mindre den forkastes uten nærmere behandling. De får vite om retten til dokumentinnsyn, til å uttale seg og til å be om å avgi forklaring, og de kan få oppnevnt bistandsadvokat (§ 397).

Domfelte og forsvareren kan som hovedregel se dokumentene i saken. Bare når det er strengt nødvendig for å unngå fare for et alvorlig lovbrudd mot noens liv, helse eller frihet, kan kommisjonen nekte dem innsyn i bestemte opplysninger (§ 398 fjerde ledd). Før den avgjør noe slikt, skal den innhente uttalelse fra politiet.

Hva du kan forvente

Kommisjonen er ikke en ankeinstans som vurderer om dommen var riktig ut fra de samme bevisene. Den vurderer om det foreligger et grunnlag loven nevner for å åpne saken på nytt. Saksbehandlingen kan ta tid, fordi kommisjonen selv undersøker saken. Loven krever at den skjer uten ugrunnet opphold, men setter ikke en bestemt frist.

Kort oppsummert

• Gjenopptakelseskommisjonen er et uavhengig organ som behandler begjæringer om gjenåpning av straffesaker.
• Den veileder den som begjærer, og skal selv sørge for at saken er godt opplyst.
• Åpenbart grunnløse begjæringer kan forkastes uten nærmere behandling.
• Tillater den gjenåpning, blir saken behandlet på nytt av en domstol, og kommisjonen avgjør ikke skyld.