Angrer på rettsforliket om barna – kan det angripes?
Å angre rettsforlik er noe som skjer oftere enn du kanskje tror, særlig i barnefordelingssaker der følelsene står i kok under selve rettsmøtet. Ja, i noen tilfeller kan et rettsforlik angripes, men terskelen er høy: forliket har samme virkning som en dom, og kan bare settes til side hvis avtalen var ugyldig etter alminnelige avtalerettslige regler, eller hvis forholdene senere har endret seg vesentlig, slik at det åpner for en ny sak. Det holder ikke at du i ettertid mener løsningen ble feil for barna. Hvilken vei som er riktig for deg, avhenger av om det er selve avtalen eller den senere situasjonen som er problemet.
Angre rettsforlik hjelper lite: det har samme kraft som en dom
Når et rettsforlik inngås og stadfestes av retten, blir det tvangsgrunnlag på samme måte som en dom ville vært. Det betyr at avtalen kan fullbyrdes med tvang dersom en av partene ikke følger den, og at den ikke kan overprøves bare fordi den ene parten i ettertid angrer på hva han eller hun sa ja til. Somchai opplevde nettopp dette: i et rettsmøte om samvær med datteren på seks år, sa han ja til en ordning han i etterkant mener ga ham for lite tid med henne, i en atmosfære der han følte tidspresset fra rommet mer enn han klarte å tenke klart over konsekvensene. I ukene etterpå gikk han igjen og igjen gjennom hva som egentlig skjedde den dagen, og lurte på om det i det hele tatt fantes en vei tilbake til forhandlingsbordet.
Ugyldighet krever mer enn anger
Skal et forlik settes til side som ugyldig, må det foreligge noe mer enn at avtalen i ettertid fremstår som en dårlig løsning. De alminnelige ugyldighetsgrunnene i avtaleretten, som tvang, svik, eller at den andre parten utnyttet en åpenbar svakhetsposisjon hos deg på en urimelig måte, gjelder også for rettsforlik, men terskelen retten legger til grunn, er høy. Et forlik inngått etter grundig rådgivning fra egen advokat, der du fikk tid til å områ deg før du signerte, er langt vanskeligere å angripe enn et forlik inngått i en situasjon der du opplevde et akutt og reelt press du ikke fikk anledning til å håndtere. Bare det å ha kjent seg emosjonelt utmattet etter en lang og krevende dag i retten, er i seg selv sjelden nok til å oppfylle disse vilkårene, selv om følelsen er både reell og forståelig i øyeblikket.
Ny sak ved vesentlig endrede forhold er noe annet enn å angripe forliket
Den mest realistiske veien fremover for de fleste som angrer, er ikke å bevise at det gamle forliket var ugyldig, men å bringe en ny sak dersom forholdene som lå til grunn, har endret seg vesentlig siden den gang. Har barnets behov endret seg med alderen, har en av foreldrenes livssituasjon endret seg betydelig, eller har den praktiske gjennomføringen av avtalen vist seg å fungere dårlig for barnet i praksis, kan det gi grunnlag for at retten vurderer bosted eller samvær på nytt, uten at dere først må bevise at det opprinnelige forliket var feil den dagen det ble inngått. Dette er den veien de fleste som angrer, faktisk ender opp med å bruke, rett og slett fordi terskelen for å vise til en reell endring er lavere enn terskelen for å bevise at avtalen i sin tid var ugyldig.
Forskjellen fra en prøveordning
Var det dere signerte, uttrykkelig avtalt som en prøveordning for en begrenset periode, står du i en helt annen posisjon enn om dere signerte et forlik ment å være endelig. Da handler det ikke om å angripe noe som helst, bare om å be om den avtalte evalueringen eller en ny, ordinær vurdering når prøveperioden er over. Somchais forlik var derimot formulert som en permanent løsning, uten noen tidsbegrensning eller evalueringsklausul, noe som gjorde at han sto igjen med de to andre veiene – ugyldighet eller en helt ny sak – som eneste reelle alternativer. Er du i tvil om et rettskraftig avgjort spørsmål kan tas opp igjen i din situasjon, gjelder mye av den samme vurderingen enten grunnlaget var en dom eller et forlik.
Fristene er korte, og de er absolutte
Skal et rettsforlik angripes med påstand om ugyldighet, gjelder det som regel korte og strenge frister for når søksmål må reises, i motsetning til en ny sak om endrede forhold, som i prinsippet kan reises når som helst forholdene faktisk endrer seg vesentlig. Det som står over, avgjør ikke om nettopp Somchais forlik – eller ditt eget – faktisk kan angripes, for det er generell veiledning om når terskelen normalt nås, og siden fristen for et slikt søksmål som regel er kort og absolutt, bør du få en advokat til å se på akkurat din avtale og din tidslinje så raskt som mulig.
Kort oppsummert
- Et rettsforlik har samme virkning som en dom, og kan ikke settes til side bare fordi du i ettertid angrer på løsningen.
- Ugyldighet krever noe mer enn anger, som tvang, svik eller et reelt press du ikke fikk mulighet til å håndtere før du signerte.
- Har forholdene endret seg vesentlig siden forliket ble inngått, kan du be om en ny vurdering av bosted eller samvær uten å bevise at forliket i seg selv var feil.
- Var avtalen uttrykkelig en prøveordning, ber du bare om den avtalte evalueringen, ikke om å angripe forliket.
- Angre rettsforlik gjør ingen forskjell før du har avklart om saken din faktisk gjelder ugyldighet eller endrede forhold, og fristene for det første er ofte korte.