Gjelder tilretteleggingsplikten når sykdommen ikke skyldes jobben?
Ja, tilretteleggingsplikten gjelder også når sykdommen eller skaden ikke har noe med jobben å gjøre. Arbeidsmiljøloven § 4-6 knytter plikten til at du har fått redusert arbeidsevne, ikke til hva som er årsaken. En fallskade på hytta, en kreftdiagnose eller en depresjon etter et samlivsbrudd gir arbeidsgiver samme plikt som en skade på arbeidsplassen. Årsaken får betydning for andre spørsmål, som yrkesskadeerstatning, men ikke for om arbeidsgiver må tilrettelegge.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om årsaken
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneArbeidsmiljøloven § 4-6 første ledd begynner slik: «Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak.»
Legg merke til hva som ikke står der. Det står ikke at ulykken må ha skjedd på jobb, eller at sykdommen må skyldes arbeidsmiljøet. Ordene «ulykke, sykdom, slitasje e.l.» dekker helseplager av mange slag. Det som teller, er at du har fått redusert arbeidsevne og trenger tiltak for å beholde eller få et passende arbeid.
Det samme gjelder pliktene om oppfølgingsplan og dialogmøte i tredje og fjerde ledd. De utløses av at du er borte fra arbeidet «som følge av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende». Også her er årsaken uten betydning.
Tilretteleggingsplikt ved sykdom som ikke skyldes jobb: noen eksempler
Tilretteleggingsplikten ved sykdom som ikke skyldes jobb gjelder for eksempel ved:
- skader fra fritid og idrett, som et korsbånd som ryker i fotball,
- trafikkulykker på vei til ferie,
- kroniske sykdommer som diabetes, revmatisme eller MS,
- kreft og etterfølgende behandling,
- psykiske plager med årsak i privatlivet,
- slitasje som kommer med årene, for eksempel i hofter eller knær.
Hvor langt arbeidsgiver må strekke seg, avhenger av hva som er mulig i virksomheten, ikke av om det var arbeidsgivers skyld. En liten bedrift har færre muligheter enn en stor. Men utgangspunktet er det samme, og arbeidsgiver kan ikke avvise deg med at «dette skjedde jo på fritiden». Loven gjør heller ikke unntak for skader du har fått ved å ta en risiko selv, for eksempel i en farlig sport.
Når årsaken likevel spiller en rolle
At årsaken ikke betyr noe for tilretteleggingsplikten, betyr ikke at den aldri betyr noe. Den har betydning på andre områder:
Yrkesskade. Skyldes skaden en arbeidsulykke, kan du ha krav på yrkesskadeerstatning og særlige ytelser fra NAV. Det krever som hovedregel at skaden skjedde mens du var i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden (folketrygdloven § 13-6). En skiulykke i vinterferien gir ikke rett til dette.
Arbeidsmiljøet. Skyldes sykdommen forhold på jobben, som mobbing eller tunge løft, har arbeidsgiver i tillegg en plikt til å rette opp årsaken etter de generelle kravene til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Du har også plikt til å melde fra hvis du mener sykdommen har sin grunn i arbeidet (arbeidsmiljøloven § 2-3 andre ledd bokstav e).
Oppsigelse. Vernet mot oppsigelse på grunn av sykdom de første tolv månedene i § 15-8 gjelder uansett årsak.
Funksjonsnedsettelse gir en egen rett
Har du en varig eller langvarig funksjonsnedsettelse, har du i tillegg rett til individuell tilrettelegging etter likestillings- og diskrimineringsloven § 22. Den retten gjelder heller ikke bare funksjonsnedsettelser som jobben har skapt. Du kan ha vært født med den eller fått den lenge før du begynte.
Retten gjelder tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver som ikke er en uforholdsmessig byrde. I vurderingen legges det særlig vekt på hvor mye tilretteleggingen hjelper, hva den koster og hvilke ressurser virksomheten har. Mer om dette står i artikkelen om avslag på tilrettelegging for funksjonsnedsettelse.
Jørgen og ulykken i slalåmbakken
Jørgen er IT-tekniker i en kommune på Hadeland. Han reiser rundt til skoler og sykehjem og ordner datautstyr. I vinterferien faller han i slalåmbakken og får et komplisert brudd i ankelen. Han blir sykmeldt i åtte uker og får beskjed om at han ikke kan kjøre bil eller gå mye på et halvt år.
Lederen hans sier først at dette «er en privat skade», og at kommunen derfor ikke trenger å gjøre noe før han er frisk. Det stemmer ikke. Jørgen har fått redusert arbeidsevne som følge av en ulykke, og da gjelder § 4-6 fullt ut.
De lager en oppfølgingsplan i uke tre. Jørgen kan ikke kjøre, men han kan jobbe ved skrivebordet. Fra uke fem jobber han 50 prosent med brukerstøtte på telefon og fjernstyring av maskiner fra kontoret. En kollega tar turene ut. Etter tre måneder er Jørgen tilbake i full stilling, men med færre utrykninger enn før til ankelen er bra.
Kommunen må tilrettelegge, men Jørgen har ikke krav på yrkesskadeerstatning for bruddet. Det skjedde på fritiden.
Må du fortelle arbeidsgiver hva som skjedde?
Du har ikke plikt til å fortelle arbeidsgiver hvilken diagnose du har eller hvordan du ble syk. For tilretteleggingen er det funksjonsevnen som teller: hva du kan og ikke kan gjøre, og hvor lenge begrensningene ventes å vare. Folketrygdloven § 8-8 sier at du skal gi opplysninger om egen funksjonsevne.
Noen ganger kan det likevel være lurt å si litt mer. Vet arbeidsgiver at du går på cellegift annenhver uke, er det lettere å lage en plan som passer. Hva du forteller, bestemmer du selv.
Kort oppsummert
- Tilretteleggingsplikten ved sykdom som ikke skyldes jobb er like sterk som når jobben er årsaken.
- § 4-6 krever bare at du har fått redusert arbeidsevne på grunn av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende.
- Årsaken betyr noe for yrkesskadeerstatning, ikke for tilretteleggingen.
- Ved funksjonsnedsettelse har du i tillegg rett til individuell tilrettelegging etter likestillings- og diskrimineringsloven.
- Du må opplyse om funksjonsevnen, ikke om diagnosen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.