Sykmeldt av psykiske årsaker – må jeg oppgi det til arbeidsgiver?

Diagnosen er din sak, funksjonen er arbeidsgivers

Kirsten jobber som regnskapsfører i Trondheim og ble sykmeldt etter flere måneder med angst og søvnløshet som til slutt gjorde det umulig å møte opp på kontoret. Da hun skulle etter hvert tilbake, fryktet hun at sjefen ville spørre rett ut hva som feilte henne, kanskje foran resten av avdelingen på et morgenmøte. Det gjorde han ikke, og han hadde heller ingen rett til å kreve svar. Sykmeldingen har to deler: én til NAV med diagnosekode, og én til arbeidsplassen uten. Arbeidsgiveren din ser en sykmeldingsgrad og en periode, aldri en journal eller en diagnosekode. Helseopplysninger regnes som en særlig kategori personopplysninger nettopp fordi de er så følsomme, og det er grunnen til at loven skiller så tydelig mellom hva legen, NAV og arbeidsplassen din får tilgang til. Vil du likevel fortelle om angsten selv, er det ditt valg og ingen andres, og det skal aldri kunne kreves fra deg som en betingelse for å få tilbake tilrettelagte oppgaver. Kirsten hadde i lang tid trodd at hun måtte «bevise» hvor syk hun var for å bli tatt på alvor, og ble overrasket over hvor lite lederen hennes faktisk etterspurte da samtalen først kom.

Det du faktisk plikter å si noe om

Plikten din handler om funksjon, ikke årsak. Arbeidsgiveren skal vite om du kan jobbe fullt, delvis eller ikke i det hele tatt, og om det finnes oppgaver du bør skjermes fra en periode, se også har arbeidsgiver tilretteleggingsplikt ved sykdom. Kirsten fortalte at hun trengte forutsigbare dager uten plutselige overtidskrav, og at hun ønsket færre kundemøter den første måneden mens hun bygget seg opp igjen. Det holdt, og etter tre uker gikk hun opp fra gradert sykmelding til full stilling igjen. Arbeidsgiveren har plikt til å legge til rette for at du kan komme tilbake, og den plikten er faktisk sterkere jo mer konkret du selv er om hva som hjelper. Å beskrive symptomer i detalj er aldri nødvendig for at tilretteleggingen skal fungere – det er tiltakene som teller, ikke forklaringen bak dem. Er du usikker på hva du bør be om, kan du tenke på det som en praktisk liste fremfor en bekjennelse: hva slags dager fungerer dårligst, hvilke oppgaver koster deg mest energi akkurat nå, og hva ville gjort de første ukene tilbake enklere. Den listen kan du gi til lederen din uten å nevne diagnosen med et eneste ord.

Slik går det som regel i praksis

De fleste ledere spør ikke om diagnose i det hele tatt, dels av respekt og dels fordi de vet de ikke har krav på svaret. Problemet oppstår oftere når kollegaer lurer og sjefen ikke har noe godt svar å gi dem uten å røpe noe han selv ikke skulle visst. Kirsten valgte til slutt å fortelle sin nærmeste leder om angsten, ikke fordi hun måtte, men fordi hun ønsket at han skulle forstå hvorfor hun av og til ba om å få jobbe hjemmefra på tunge dager. Flere som er sykmeldt for psykiske plager, opplever at åpenhet gjør oppfølgingen enklere, men det er en avveining bare du kan ta, og den skal aldri bli en forutsetning for at du får hjelpen du har krav på. Underveis i oppfølgingen skal arbeidsgiveren uansett kalle deg inn til samtaler om hvordan det går, uavhengig av om fraværet skyldes en kroppslig eller en psykisk lidelse. Disse møtene handler om plan og fremdrift, ikke om å avdekke hva som feiler deg, og du kan alltids be om at en tillitsvalgt eller verneombud er til stede hvis du synes det gjør samtalen tryggere.

Hvis mistanken snur til diskriminering

Blir du møtt med kommentarer om at du er «ustabil», flyttet bort fra kundekontakt uten grunn eller forbigått ved forfremmelse etter at det ble kjent at sykmeldingen var psykisk, beveger saken seg fra personvern til diskrimineringsvern. Da kan du kontakte tillitsvalgt eller verneombud internt, og om det ikke løser seg, bringe saken videre. Er du redd for at det psykiske fraværet i seg selv skal bli brukt mot deg ved en senere oppsigelse, kan sykmelding og oppsigelsesvern gi deg oversikt over hvor du står. En sak om usaklig forskjellsbehandling koster lite å starte sammenlignet med hva den kan koste å la ligge, og fri rettshjelp-sjekken viser raskt om du kan få dekket advokatutgifter. Det er sjelden nødvendig å gå så langt, men det er greit å vite at veien finnes hvis samtalen med sjefen ikke fører frem.

Kort oppsummert

• Psykisk sykmelding arbeidsgiver mottar, viser aldri diagnosekode – bare sykmeldingsgrad og periode.
• Du plikter å opplyse om funksjonsevne og aktuelle tilretteleggingsbehov, ikke om årsaken til dem.
• Diagnosen går kun til NAV, som en del av det som regnes som særlige kategorier personopplysninger.
• Blir sykdommen brukt mot deg i form av utfrysing eller forbigåelse, er det diskrimineringsvernet som gjelder, ikke lenger bare personvernet.
• Tillitsvalgt eller verneombud er første stopp hvis samtalen med nærmeste leder ikke løser situasjonen.