Gjelder minstelønnen i jordbruket også for sesongarbeidere?
Ja, minstelønnen i jordbruket gjelder også for sesongarbeidere, enten de kommer fra Norge eller fra utlandet. Forskriften om allmenngjøring av tariffavtale for jordbruks- og gartnerinæringene dekker alle arbeidstakere som gjør slikt arbeid, uansett hvor lenge de jobber. For minstelønn i jordbruk og sesongarbeid har forskriften egne satser for ferie- og innhøstingshjelp, og satsen øker etter hvert som du får mer erfaring. Unntakene gjelder lærlinger, personer på arbeidsmarkedstiltak og lønnssatsene for dem under 16 eller over 70 år.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem forskriften for jordbruk og gartneri gjelder for
Forskriften omfatter jordbruks- og gartneriarbeid, hagesentre, planteskoler og lager- og terminalarbeid i næringen. Den gjelder også andre fag innen landbruk og naturbruk som naturlig hører til i næringen. Det er arbeidet som avgjør, ikke hvilken kontrakt du har eller hvilket land du kommer fra.
Allmenngjøringsloven gjelder for alle som utfører arbeid i annens tjeneste i Norge. Den gjelder selv om arbeidsforholdet ellers er regulert av et annet lands rett. En sesongarbeider fra Polen, Ukraina eller Filippinene som plukker jordbær i Norge, har derfor krav på minst den samme timelønnen som en norsk student som gjør samme jobb.
Vilkårene i forskriften er ufravikelige. En avtale om lavere lønn er ugyldig på det punktet, selv om arbeidstakeren har skrevet under.
Minstelønn i jordbruk for sesongarbeid: slik er satsene bygget opp
Forskriften skiller mellom ferie- og innhøstingshjelp og fast ansatte. Sesongarbeidere hører som regel til den første gruppen.
For ferie- og innhøstingshjelp er det én sats for dem under 18 år. Voksne får lønn i trinn etter hvor mye erfaring de har:
- nybegynner fram til og med 12 ukers ansiennitet
- fra 12 uker til seks måneders ansiennitet
- etter seks måneder skal du ha samme lønn som en ufaglært fast ansatt
All relevant og dokumentert praksis fra gartneri, hagebruk og landbruk skal regnes med i ansienniteten. Har du jobbet sesonger før, også hos en annen bonde, kan det gi deg et høyere trinn fra første dag. Ta derfor vare på attester og lønnsslipper fra tidligere år.
I forskriften slik den ble endret med virkning fra 15. juni 2025, var satsene 162,90 kroner for nybegynnere, 168,40 kroner etter 12 uker og 182,80 kroner for ufaglærte fast ansatte. Under 18 år var satsen 142,90 kroner. Tariffnemnda justerer satsene etter tariffoppgjørene, så sjekk de gjeldende tallene hos Arbeidstilsynet før du regner på ditt eget krav.
Akkord, kost og losji
Mange sesongarbeidere får betalt per kilo eller per kasse. Det er lov, men lønnen for timene du har jobbet må likevel minst tilsvare minstelønnen. Plukker du lite en dag på grunn av vær eller dårlig avling, kan ikke arbeidsgiveren betale under timesatsen av den grunn.
Forskriften sier at refusjon av utgifter du har hatt på grunn av oppdraget, som reise, kost og losji, ikke regnes som lønn. Arbeidsgiveren kan altså ikke regne gratis bolig inn i timelønnen for å komme opp i minstelønnen.
Skal du betale for bolig eller mat, kan arbeidsgiveren bare trekke det fra lønnen hvis det er avtalt skriftlig på forhånd, etter arbeidsmiljøloven § 14-15. Trekket kan heller ikke være så stort at du ikke har nok igjen til å leve av. Prisen for bolig bør stå i arbeidsavtalen, så du vet hva du får utbetalt.
Andre rettigheter som sesongarbeider
Forskriften viser uttrykkelig til at arbeidsmiljøloven og ferieloven gjelder i tillegg. Du har krav på skriftlig arbeidsavtale, og når arbeidet varer kortere enn en måned, skal den foreligge med en gang. Reglene om arbeidstid, hvile og overtid gjelder. Overtid gir minst 40 prosent tillegg.
Du tjener også opp feriepenger, minst 10,2 prosent av lønnen. Slutter du når sesongen er over, skal feriepengene betales ut senest siste vanlige lønningsdag før du fratrer.
Kommer du tilbake hvert år, kan du etter en tid ha krav på fast ansettelse. Det kan du lese om i artikkelen om sesongarbeid hvert år.
Mariusz kommer tilbake for andre sesong
Mariusz plukket jordbær i ni uker på en gård i Vestfold i fjor. I år kommer han tilbake til en annen gård i samme distrikt. Den nye arbeidsgiveren vil betale ham nybegynnersatsen.
Men ansienniteten fra i fjor teller. Han har ni uker fra før, og etter tre nye uker har han 12 ukers ansiennitet. Fra uke fire skal han over på neste trinn. Mariusz viser fram lønnsslippene fra i fjor som dokumentasjon.
Han får også betalt per kasse. En regnfull uke plukker han lite og ender på 120 kroner i timen. Arbeidsgiveren må da betale ham opp til minstelønnen for timene den uka.
Bonden trekker 2 000 kroner i måneden for et rom i en brakke. Det er avtalt skriftlig i arbeidsavtalen, og trekket er derfor lovlig så lenge Mariusz har nok igjen å leve av.
Når du har fått for lite
Får du mindre enn minstelønnen, har du et krav på etterbetaling av differansen. Send kravet skriftlig til arbeidsgiveren med timene du har jobbet og satsen du mener gjelder. Lønnsslippen skal vise hvordan lønnen er regnet ut, og den er ofte det beste beviset.
Arbeidstilsynet fører tilsyn med at forskriften følges og kan gi arbeidsgiveren pålegg om å betale. Fremgangsmåten for selve kravet er beskrevet i artikkelen om lønn under minstelønn i allmenngjort bransje. Har du reist hjem etter sesongen, kan du fortsatt kreve pengene. Kravet foreldes som hovedregel først etter tre år.
Kort oppsummert
- Minstelønn i jordbruk gjelder også sesongarbeid, både for norske og utenlandske arbeidere.
- Ferie- og innhøstingshjelp har egne satser som stiger med ansienniteten, og tidligere sesonger teller med.
- Akkordlønn må minst gi minstelønn per time, og kost og losji kan ikke regnes som lønn.
- Trekk for bolig og mat krever skriftlig avtale på forhånd.
- Satsene endres etter tariffoppgjørene, så sjekk de gjeldende tallene hos Arbeidstilsynet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.