Under minstelønn i restaurant, bygg eller renhold – slik krever du

Yngve sammenlignet lønnsslippen sin med en kollega på nabolaget

Yngve jobber som tømrerhjelp hos et lite entreprenørfirma på en byggeplass utenfor Bergen. En dag i lunsjen sammenlignet han timelønnen sin med en kollega som jobbet for et annet firma på samme prosjekt, og oppdaget at han lå tydelig lavere per time, selv om de gjorde omtrent samme type arbeid.

Yngve har jobbet i firmaet i halvannet år, uten at lønnen noen gang er blitt justert utover en liten årlig økning, langt under det han nå mistenker er den reelle minstesatsen for bransjen. Kollegaen fortalte at firmaet hans følger minstelønnssatsen til punkt og prikke, med årlige justeringer hver gang forskriften oppdateres.

Yngve begynte å lure på om hans eget firma rett og slett har unnlatt å følge med på endringene, eller om de bevisst har latt være å justere lønningene i håp om at ingen ville sjekke.

Hva om arbeidsgiver hevder Yngve er innleid, ikke ansatt

En innvending firmaer av og til bruker, er å hevde at arbeidstakeren egentlig er innleid fra et annet selskap eller jobber som underleverandør, og at minstelønnsforskriften derfor ikke gjelder på samme måte. Dette endrer som regel lite i praksis: allmenngjøringsforskrifter er som hovedregel utformet slik at de gjelder for alt arbeid som faktisk utføres innenfor bransjens virkeområde, uavhengig av om arbeidsgiveren kaller forholdet en ansettelse, et oppdrag eller en innleieavtale.

Yngve bør derfor ikke la seg stoppe av en slik innvending uten videre. Det som avgjør om forskriften gjelder, er arten av arbeidet han faktisk utfører og hvor det utføres, ikke hvilket ord firmaet har valgt å sette på avtalen deres. Er han i tvil om hvordan hans eget forhold er organisert, kan han be om en skriftlig bekreftelse på hvem som formelt sett er arbeidsgiveren hans, som et første steg i å avklare hvilken forskrift som gjelder.

Hva en allmenngjort tariffavtale faktisk betyr for deg

Når en tariffavtale er allmenngjort, betyr det at myndighetene gjennom en forskrift har bestemt at bestemte deler av avtalen, som regel minstelønnssatsene, skal gjelde for alle arbeidstakere i bransjen på det aktuelle området, uavhengig av om de eller arbeidsgiveren er organisert. Formålet er å hindre at useriøse aktører presser lønningene under det som ellers er normalt i bransjen.

For byggenæringen finnes det slike ordninger enkelte steder i landet, og lignende forskrifter finnes også for deler av renholdsbransjen og noen andre utsatte områder. Nøyaktig hvilken sats som gjelder, varierer mellom bransjene og oppdateres jevnlig, så Yngve bør sjekke den gjeldende forskriften for akkurat sitt fagområde og sin region.

Minstelønn allmenngjort: slik regner Yngve ut differansen

Det praktiske første steget for Yngve er å finne fram til riktig forskrift for sin bransje og sitt geografiske område, og sammenligne minstesatsen der med det han faktisk har fått utbetalt time for time. Forskriftene publiseres av Arbeidstilsynet og oppdateres normalt en gang i året, så det er ikke nok å stole på et tall han hørte for lenge siden. Har han ikke tilgang til alle gamle lønnsslipper, kan han begynne med de siste tolv månedene og heller utvide undersøkelsen bakover etter hvert som han får tak i flere av dem.

Har han jobbet under minstesatsen i halvannet år, kan differansen fort bli et betydelig beløp når den legges sammen måned for måned, og et krav for en så lang periode kan bli stort nok til at en vurdering av hva kravet er verdt er fornuftig før han sender det videre.

Kravet om etterbetaling gjelder som regel bakover i tid så lenge det ikke er foreldet, og Yngve bør derfor samle alle lønnsslipper og timelister han har tilgang til, ikke bare de siste månedene.

Arbeidstilsynets rolle, og hvorfor dette ikke bare er en privat sak

Til forskjell fra en vanlig uenighet om lønn mellom deg og arbeidsgiveren din, er brudd på en allmenngjøringsforskrift noe Arbeidstilsynet faktisk kan føre tilsyn med og gi pålegg om, fordi det handler om et lovbestemt minstevilkår og ikke bare en privat avtale. Yngve kan varsle Arbeidstilsynet om mistanken sin, og samtidig sjekke om arbeidsgiveren har rapportert riktig lønn til skatteetaten, siden useriøse lønnsforhold ofte henger sammen med underrapportering.

Situasjonen har mange likhetstrekk med ubetalt overtid som kreves tilbake i tid: i begge tilfeller handler det om å dokumentere differansen mellom det du faktisk har fått, og det du skulle hatt, og deretter kreve mellomlegget skriftlig.

Kort oppsummert

• Minstelønn allmenngjort gjelder uansett egen kontrakt, og forskriften fastsetter satsen du minst har krav på.
• Ordninger med allmenngjøring finnes blant annet for deler av byggenæringen og renholdsbransjen, og satsene varierer mellom bransje og region.
• Får du mindre enn minstesatsen, kan du kreve etterbetaling av differansen bakover i tid, så langt kravet ikke er foreldet.
• Arbeidstilsynet fører tilsyn med at allmenngjøringsforskrifter overholdes, og kan gi pålegg om retting overfor arbeidsgiver.
• Samle alle lønnsslipper og timelister du har tilgang til som dokumentasjon før du fremmer et krav om etterbetaling.