Karolina kommer fra Polen og jobber som sesongarbeider på et bærgård i Hedmark hver sommer, ansatt for tre måneder om gangen gjennom vekstsesongen. En dag under høsting av jordbær setter hun foten feil i en jordfure og vrir kneet kraftig, med en korsbåndskade som resultat. Fordi hun bare er ansatt midlertidig for sesongen, og fordi hun er usikker på det norske systemet, lurer hun på om hun i det hele tatt har krav på noe som helst, eller om sesongarbeidere rett og slett faller utenfor.

Sesongansettelse gjør deg ikke til en dårligere beskyttet arbeidstaker

Det er ingen sammenheng mellom hvor lenge et ansettelsesforhold varer, og hvilke rettigheter du har etter yrkesskadeforsikringsloven. Så lenge du har en reell arbeidsavtale med en arbeidsgiver i Norge — selv om den bare gjelder for en avgrenset sesong på noen uker eller måneder — er du omfattet av yrkesskadeforsikringen på nøyaktig samme måte som en fast ansatt. Karolinas korsbåndskade under jordbærplukkingen skal derfor vurderes etter akkurat de samme reglene som om den hadde skjedd hos en fast ansatt gårdsarbeider som hadde jobbet der i tjue år.

Dette gjelder uavhengig av statsborgerskap. Utenlandske sesongarbeidere som er lovlig ansatt hos en norsk arbeidsgiver, har de samme rettighetene til yrkesskadeforsikring som norske arbeidstakere. Det avgjørende er ikke nasjonalitet, men om det foreligger et reelt arbeidsforhold i Norge.

Landbruket er en av de mest ulykkesutsatte bransjene

Landbruk er historisk en av bransjene med aller høyest risiko for alvorlige arbeidsulykker i Norge, og trekkes ofte frem i statistikk fra NAV og forsikringsbransjen som en av de mest utsatte næringene. Skader fra traktorer og annet landbruksmaskineri, fallulykker, klemskader ved dyrehold, og skader ved bruk av redskaper som sager og kniver, er alle typiske og velkjente risikoer i denne typen arbeid. Nettopp fordi risikoen er høy og godt dokumentert, går skader i landbruket ofte relativt greit gjennom vurderingen som arbeidsulykke, forutsatt at hendelsen er konkret og at den er meldt og dokumentert på vanlig måte.

Sjekk at arbeidsgiveren faktisk har tegnet forsikring

Det finnes dessverre useriøse aktører i enkelte sesongpregede bransjer, der arbeidsgivere ikke alltid overholder plikten til å tegne yrkesskadeforsikring slik loven faktisk krever. Dette er et lovbrudd fra arbeidsgiverens side, men det betyr heldigvis ikke at du som arbeidstaker står helt uten dekning dersom du blir skadet hos en arbeidsgiver som skulle vise seg ikke å ha forsikring på plass. Blir du skadet hos en arbeidsgiver uten gyldig yrkesskadeforsikring, finnes det ordninger som sikrer at du likevel kan få behandlet kravet ditt, blant annet gjennom NAVs egen yrkesskadetrygd og gjennom sikkerhetsordninger i forsikringsbransjen. Meld derfor skaden uansett, selv om du er usikker på om arbeidsgiveren faktisk har forsikring i orden.

Språkbarrierer kan gjøre det ekstra viktig å be om hjelp

For utenlandske sesongarbeidere kan språk være en reell barriere når man skal forstå og navigere det norske systemet for melding og oppfølging av en yrkesskade. Vær ikke redd for å be om hjelp — fra kolleger, fra en tillitsvalgt dersom det finnes en på arbeidsplassen, fra fagforeninger som organiserer sesongarbeidere, eller fra NAV, som har rutiner for å bistå også arbeidstakere som ikke snakker godt norsk. Å forstå systemet er ikke en forutsetning for å ha rettigheter — men det gjør det lettere å faktisk bruke dem.

Hva bør du gjøre hvis du blir skadet som sesongarbeider?

  • Meld skaden til arbeidsgiveren din samme dag, uansett hvor kort tid som gjenstår av sesongen
  • Oppsøk lege eller legevakt, og be om at skaden journalføres tydelig
  • Be arbeidsgiveren bekrefte at det finnes en gyldig yrkesskadeforsikring, og at skaden meldes til NAV og forsikringsselskapet
  • Ta vare på arbeidskontrakten og eventuelle lønnsslipper som dokumenterer ansettelsesforholdet
  • Søk hjelp fra fagforening, kollega eller NAV dersom språk eller manglende kjennskap til systemet gjør prosessen vanskelig

Karolina fikk hjelp fra en norsktalende kollega til å melde skaden til gårdeieren samme dag, og sørget for å ta vare på arbeidskontrakten sin som bevis på ansettelsesforholdet. Selv om hun i utgangspunktet var usikker på om hun som utenlandsk sesongarbeider hadde noen rettigheter i det hele tatt, viste det seg raskt at hun hadde akkurat samme krav som en fast ansatt norsk gårdsarbeider ville hatt.