Gjelder arbeidsmiljøloven når arbeidsgiveren er et utenlandsk firma?

Utenlandsk arbeidsgiver: arbeidsmiljøloven gjelder for arbeid i Norge

Arbeidsmiljøloven gjelder for «virksomhet som sysselsetter arbeidstaker», se arbeidsmiljøloven § 1-2. Loven sier ikke noe om at arbeidsgiveren må være norsk. Det som teller, er at virksomheten drives her og at du er arbeidstaker.

En utenlandsk arbeidsgiver kan drive i Norge på flere måter. Noen har en filial registrert som norskregistrert utenlandsk foretak (NUF). Andre har et datterselskap her, eller sender ansatte til et oppdrag hos en norsk kunde. For de fleste som er ansatt lokalt i Norge av et utenlandsk firma og har sitt faste arbeidssted her, er svaret enkelt: du har de samme rettighetene som om arbeidsgiveren var norsk.

Unntakene i § 1-2 handler om bransjer, ikke om nasjonalitet. Sjøfart, fangst og fiske og militær luftfart er unntatt. Det gjelder uansett hvem som eier selskapet.

Arbeidstaker eller oppdragstaker?

Noen utenlandske selskaper kaller de som jobber for dem «konsulenter» eller «contractors» og sender en avtale om oppdrag i stedet for en arbeidsavtale. Det avgjør ikke saken. Etter arbeidsmiljøloven § 1-8 er du arbeidstaker hvis du jobber for og underordnet en annen. Det skal legges til grunn at du er arbeidstaker, med mindre oppdragsgiveren gjør det overveiende sannsynlig at du er selvstendig.

Jobber du fast for ett selskap, med arbeidstid og oppgaver som bestemmes av dem, er du sannsynligvis arbeidstaker, uansett hva kontrakten heter.

Hvis du er utsendt til Norge for en periode

Situasjonen er annerledes hvis du er ansatt i et firma i et annet land og sendes hit for et avgrenset oppdrag. Du er da en utsendt arbeidstaker: du jobber en begrenset tid i et annet land enn det arbeidsforholdet ditt vanligvis hører til. Regler om dette følger av arbeidsmiljøloven og forskrift om utsendte arbeidstakere, som bygger på EØS-regler.

For utsendte gjelder ikke hele arbeidsmiljøloven automatisk. Men en rekke norske regler gjelder fra første dag, uansett hvilket lands lov som ellers styrer avtalen. Blant dem er

• reglene om arbeidstid, hvile og overtid
• reglene om ferie
• vern mot diskriminering
• krav til et forsvarlig og sikkert arbeidsmiljø
• minstelønn i bransjer der tariffavtalen er allmenngjort

Allmenngjøring betyr at deler av en tariffavtale gjøres gjeldende for alle som jobber i bransjen i Norge, etter allmenngjøringsloven. Det gjelder blant annet byggeplasser og renhold. Lønnen kan altså ikke være lavere enn minstesatsen, selv om kontrakten er skrevet etter polsk eller litauisk rett.

Varer utsendingen lenge, utvides vernet. Overstiger den 12 måneder, kommer flere norske regler til anvendelse. Fristen kan forlenges med inntil seks måneder hvis arbeidsgiveren sender skriftlig melding til Arbeidstilsynet.

Hvilket lands lov gjelder for resten av avtalen

Noen deler av arbeidsforholdet er ikke vernebestemmelser, men spørsmål om avtalen. Det gjelder for eksempel oppsigelsesvern, lønn utover minstesatser og regler om konkurranseklausul. Her avgjøres det etter lovvalgsregler hvilket lands rett som gjelder.

Norge har ingen egen lov om lovvalg i arbeidsforhold. Det avgjøres etter ulovfestede regler, der det legges vekt på hvilket land arbeidsforholdet har sterkest tilknytning til. Har du fast arbeidssted i Norge, bor her og er ansatt for å jobbe her, peker det normalt mot norsk rett. Er du utsendt fra et annet land og skal tilbake etterpå, vil det ofte være hjemlandets rett som styrer avtalen, mens kjernereglene over gjelder i tillegg.

Arbeidsmiljøloven kan ikke fravikes til ugunst for deg ved avtale, se arbeidsmiljøloven § 1-9. Et punkt i kontrakten om at «tysk rett gjelder», tar derfor ikke fra deg de norske vernereglene som gjelder for arbeid i Norge.

Kort oppsummert

• Med utenlandsk arbeidsgiver gjelder arbeidsmiljøloven som hovedregel for arbeid som utføres i Norge.
• Er du ansatt lokalt med fast arbeidssted her, har du de samme rettighetene som med en norsk arbeidsgiver.
• Utsendte arbeidstakere har krav på blant annet norske regler om arbeidstid og ferie, og på allmenngjort minstelønn.
• Hvilket lands lov som styrer oppsigelsesvern og lignende, avgjøres etter hvor arbeidsforholdet har sterkest tilknytning.