Hva sier loven?
Angrerettloven § 1 gjelder salg av varer og tjenester til forbruker når den næringsdrivende opptrer i næringsvirksomhet, forbrukeren betaler eller påtar seg å betale en pris, og avtalen inngås ved fjernsalg eller salg utenom faste forretningslokaler.
§ 5 bokstav a definerer forbruker som en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. § 5 bokstav b definerer fjernsalg.
§ 9 a har egne regler for nettbaserte markedsplasser, blant annet om at markedsplassen skal opplyse om selgeren er næringsdrivende eller ikke, basert på selgerens erklæring.
Hvorfor er selgeren avgjørende?
Angrerettloven gir angrerett når vilkårene i loven er oppfylt. Det sentrale er om du kjøper fra en næringsdrivende eller en privatperson.
Kjøper du en brukt sofa av en privatperson, er det normalt ikke angrerett etter angrerettloven. Kjøper du samme sofa av en møbelbutikk som bruker plattformen til å selge varer, kan loven være relevant dersom kjøpet er fjernsalg eller salg utenom faste forretningslokaler.
Betyr det noe om betalingen skjer gjennom plattformen?
Betaling gjennom en plattform kan gjøre kjøpet enklere og tryggere praktisk, men det avgjør ikke alene om du har angrerett. Angreretten følger ikke automatisk av betalingsmåten.
Du må fortsatt se på hvem som er selger, om selgeren opptrer i næringsvirksomhet, og om avtalen er et fjernsalg etter § 5 bokstav b.
Hva hvis selgeren virker privat, men selger mye?
Da kan det bli en konkret vurdering. En person kan kalle seg privat, men likevel opptre som næringsdrivende hvis salget i realiteten skjer som ledd i næringsvirksomhet. Angrerettloven § 5 bokstav a beskriver forbrukeren, mens § 1 krever at den næringsdrivende opptrer i næringsvirksomhet.
Tegn som kan være relevante, er om selgeren har mange like varer, driver systematisk videresalg, bruker firmanavn eller gir inntrykk av profesjonell virksomhet. Ikke bygg saken på antakelser alene. Dokumenter annonsene.
Praktisk eksempel
Elias kjøper en brukt sykkel via en plattform 2. mai. Selgeren er en privatperson som selger sin egen sykkel etter å ha kjøpt ny. Elias angrer dagen etter. Han har normalt ikke angrerett etter angrerettloven, fordi selgeren ikke er næringsdrivende.
Samme dag kjøper Sara en sykkel fra en sykkelbutikk som selger via plattformen, og hele avtalen inngås på nett. Hvis vilkårene i angrerettloven ellers er oppfylt, kan Sara ha 14 dagers angrerett.
Hva kan du gjøre nå?
Sjekk selgerens profil og annonse før du kjøper. Står det at selgeren er bedrift, næringsdrivende eller butikk, bør du lagre dette. Står det at selgeren er privatperson, må du være forberedt på at angreretten ikke gjelder.
Hvis du mener selgeren i realiteten er næringsdrivende, bør du samle dokumentasjon: flere annonser, like varer, firmainformasjon, meldinger og betalingsopplysninger. Kontakt selgeren skriftlig og forklar hvorfor du mener angrerettloven gjelder.
Ved uenighet kan du kontakte Forbrukerrådet for veiledning. Hvis saken ikke løses, kan forliksrådet være en praktisk vei for pengekrav, men det avhenger av hva tvisten gjelder.
Vanlige misforståelser
Noen tror at Finn.no-kjøp aldri gir angrerett. Det er feil hvis selgeren er næringsdrivende og lovens vilkår ellers er oppfylt.
Andre tror at alle digitale kjøp gir 14 dagers angrerett. Det er også feil. Kjøp fra privatperson faller normalt utenfor angrerettloven, selv om kontakten og betalingen skjer digitalt.