Gjeld i utlandet og formuesskatten: slik regnes fradraget
Gjeld i utlandet trekkes fra i formuen på samme måte som norsk gjeld, så lenge du hefter for den. Eier du fast eiendom eller virksomhet i utlandet som Norge etter en skatteavtale ikke skal skattlegge formuen i, begrenses gjeldsfradraget forholdsmessig etter skatteloven § 4-31. Da får du ikke fullt fradrag i Norge for lån i en utenlandsk bank. For bolig og fritidsbolig i et annet EØS-land finnes en egen regel.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen: du trekker fra gjeld du hefter for
Skattepliktig formue er verdien av eiendelene dine pr. 1. januar i skattefastsettingsåret, med fradrag for gjeld som du hefter for (skatteloven § 4-1). Loven skiller ikke mellom norsk og utenlandsk långiver. Et lån i en svensk eller spansk bank trekkes fra på samme måte som et lån i en norsk bank, forutsatt at du faktisk hefter for gjelden.
Gjelden regnes i norske kroner. Skatteloven har ingen egen kursregel for privatpersoner, så kursen på årsskiftet er det naturlige å bruke. Er ikke gjelden forhåndsutfylt i skattemeldingen, må du føre den selv og kunne vise saldo pr. 1. januar, for eksempel med en årsoppgave fra banken.
Når fradraget begrenses: eiendom og virksomhet i utlandet
Unntaket står i § 4-31. Det gjelder når du har fast eiendom i utlandet, eller driver eller deltar i virksomhet der, og formuen i eiendommen eller virksomheten er unntatt fra skattlegging i Norge etter en skatteavtale (overenskomst) med det landet. Da skal gjeldsfradraget begrenses.
For en privatperson som ikke er regnskapspliktig, er regelen i tredje ledd. Du får ikke fradrag for den delen av gjelden som svarer til forholdet mellom verdien av den utenlandske eiendommen og verdien av alle eiendelene dine. Verdiene tas fra skattefastsettingen. Tanken er at gjeld som hører til formue Norge ikke skattlegger, heller ikke skal redusere skatten på formuen Norge skattlegger.
Om formuen faktisk er unntatt, avgjør skatteavtalen med det aktuelle landet. Mangler det en avtale, eller skattlegger Norge formuen likevel, gjelder ikke begrensningen.
Egen regel for bolig og fritidsbolig i EØS
For personer som er bosatt i Norge og eier bolig eller fritidsbolig i en annen EØS-stat, har § 4-31 første ledd en særregel. Bygger skatteavtalen mellom Norge og den andre staten på unntaksmetoden, skal fradraget for gjeld ikke reduseres bare fordi du eier boligen der. Du får altså trekke fra gjelden i Norge.
Det gjelder med en begrensning. Har du krav på og helt eller delvis krever fradrag for den samme gjelden i det andre landet, avkortes fradraget i Norge tilsvarende. Avkortingen kan ikke gå ut over den andelen som svarer til forholdet mellom eiendommens verdi og de samlede eiendelene dine. Reglene skal hindre at gjelden trekkes fra to ganger.
Gjeld i utlandet uten eiendom i utlandet
Har du et lån i en utenlandsk bank som ikke er knyttet til utenlandsk eiendom eller virksomhet, gjelder bare hovedregelen. Et forbrukslån i en bank i Sverige eller et lån til en norsk bolig gir fullt fradrag. Eier du norske eiendeler som verdsettes med rabatt, for eksempel aksjer, reduseres en del av gjelden forholdsmessig etter § 4-19. Det gjelder uansett hvor långiveren holder til.
Tuva og Dina
Tuva Solberg har et lån på 800 000 kroner i en svensk bank. Pengene gikk til oppussing av leiligheten hennes i Bergen. Det finnes ingen utenlandsk eiendom. Lånet trekkes fra fullt ut i formuen, akkurat som om det hadde stått i en norsk bank.
Dina Haddad er bosatt i Norge og eier en tomt i et land der skatteavtalen med Norge bestemmer at formuen i tomten bare skal skattlegges i det landet. Verdien til skattefastsettingen er 1 800 000 kroner. Hun har også 1 200 000 kroner på en norsk bankkonto. Til kjøpet av tomten tok hun et lån på 1 500 000 kroner i en utenlandsk bank.
Samlede eiendeler er 3 000 000 kroner. Tomten utgjør 60 prosent. Av lånet er derfor 900 000 kroner uten fradragsrett i Norge, og 600 000 kroner kan trekkes fra. Norsk formue blir 1 200 000 minus 600 000, altså 600 000 kroner. Uten begrensningen hadde hun trukket fra hele 1 500 000 kroner og fått negativ formue i Norge, selv om tomten ikke inngår i beregningen. Tomt er ikke bolig eller fritidsbolig, så EØS-regelen gjelder ikke her.
Slik sjekker du egen situasjon
Start med to spørsmål. Eier du fast eiendom eller virksomhet i utlandet? Og sier skatteavtalen med landet at formuen der ikke skal skattlegges i Norge? Er svaret nei på ett av dem, gjelder hovedregelen, og gjelden trekkes fra. Er svaret ja på begge, må du regne ut forholdet mellom eiendommens verdi og alle eiendelene dine.
Skal du kreve fradrag for den samme gjelden i det andre landet, må du være klar over at det kan redusere fradraget i Norge.
Kort oppsummert
- Gjeld i utlandet trekkes fra i formuen på lik linje med norsk gjeld når du hefter for den (§ 4-1).
- Eier du fast eiendom eller virksomhet i utlandet som er unntatt fra norsk formuesbeskatning etter skatteavtale, reduseres gjeldsfradraget forholdsmessig (§ 4-31).
- For bolig og fritidsbolig i en annen EØS-stat med unntaksmetode reduseres ikke fradraget, med mindre du krever fradrag for gjelden der også.
- Gjeld i utenlandsk bank uten tilknytning til utenlandsk eiendom gir fullt fradrag, men kan reduseres etter § 4-19.
- Vurderingen av gjeld i utlandet og formuesskatt starter med skatteavtalen for landet det gjelder.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.