Gir korttidsutleie av sekundærbolig samme fribeløp som egen bolig?
Nei, ikke automatisk. Fribeløpet på 15 000 kroner i skatteloven § 7-2 gjelder egen bolig som leies ut i leieforhold under 30 dager, og fritidseiendom som er delvis utleid. En sekundærbolig du ikke selv bruker, er vanlig utleiebolig, og da er leien skattepliktig fra første krone. Du får til gjengjeld trekke fra kostnadene. Skatten på korttidsutleie av sekundærbolig avhenger derfor av hvordan du bruker boligen selv.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva fribeløpet i § 7-2 faktisk gjelder
Fribeløpet står i skatteloven § 7-2 annet ledd. Der heter det at for fritidseiendom som har vært delvis utleid eller utleid i deler av året, regnes 85 prosent av utleieinntekten som overstiger 15 000 kroner, som inntekt. Det samme gjelder utleieinntekt fra egen bolig når leieforholdet er kortere enn 30 dager.
Ordet «sekundærbolig» står ikke i bestemmelsen. Det er et dagligord for en bolig i tillegg til den du bor i. Paragrafen bruker i stedet to andre begreper: egen bolig og fritidseiendom. Spørsmålet er derfor om sekundærboligen din passer inn under ett av dem.
Regnestykket er likt for begge. Du trekker 15 000 kroner fra årets samlede leie, og av resten er 85 prosent skattepliktig inntekt. Leie under 15 000 kroner er skattefri. Kostnader kommer ikke i tillegg, fordi de 15 prosentene som holdes utenfor, er ment som en grov dekning av utgiftene.
Når sekundærboligen kan falle inn under reglene
Loven definerer verken egen bolig eller fritidseiendom i § 7-2. Det gir rom for vurdering, og to situasjoner er greie å skille.
Bruker du sekundærboligen selv i perioder, for eksempel som feriebolig eller som leilighet du har med deg til helgene, og leier den ut når du ikke er der, ligger den nær fritidseiendom. Da er du i den delen av regelen som gjelder delvis utleie. Det samme gjelder en bolig du bor i selv og leier ut i korte perioder mens du er bortreist.
Er sekundærboligen derimot kjøpt for å leies ut og står tom eller utleid resten av tiden, bruker du den ikke selv. Da er den en ren utleiebolig. Bestemmelsen om egen bolig passer dårlig, og leien behandles etter de alminnelige reglene. Det er en forståelse av hva «egen bolig» betyr, ikke noe loven sier uttrykkelig, så grensetilfellene må vurderes ut fra hvordan du faktisk bruker boligen.
Husk også at første ledd, der utleie er skattefri, krever at utleien varer sammenhengende i minst 30 dager og at du selv bruker minst halvparten av boligen. Det passer ikke på en sekundærbolig du ikke bor i.
Slik skattlegges korttidsutleie av en vanlig utleiebolig
Faller utleien utenfor § 7-2, er leien alminnelig inntekt av kapital etter skatteloven § 5-1. Hele leieinntekten tas med, uten fribeløp. Kostnader som hører til utleien, kan du trekke fra etter skatteloven § 6-1. Det gjelder blant annet strøm og internett du betaler for gjestene, rengjøring, vedlikehold, forsikring og gebyrer til plattformen. Det er forskjellen mellom leie og kostnader som skattlegges.
Fordelen med regnskap framfor sjablong er at du får trukket fra det du faktisk har brukt. Har du høye kostnader, kan det bli gunstigere enn 85 prosent-regelen. Er kostnadene lave, er det motsatt, men valget er ikke ditt. Hvilken regel som gjelder, følger av hvordan boligen brukes.
Er utleien så omfattende at den regnes som virksomhet, gjelder § 7-2 heller ikke. Paragrafens tredje ledd sier det uttrykkelig, og den utelukker også flermannsboliger og utleiehytter. Omfanget, hvor mange gjester du har, og om du driver systematisk og tilbyr tjenester, avgjør om utleien regnes som virksomhet. Loven har ingen fast grense.
to boliger, to resultater
Ingrid Lunde eier en hytteleilighet i Trysil som hun bruker selv om vinteren. Resten av året legger hun den ut på en plattform, og i fjor fikk hun 38 000 kroner i leie. Kostnader til rengjøring og strøm var 9 000 kroner. Leiligheten er en fritidseiendom som er delvis utleid. Hun trekker fra 15 000 kroner og står igjen med 23 000. Av dem er 85 prosent, altså 19 550 kroner, skattepliktig. De 9 000 kronene i kostnader kan hun ikke trekke fra i tillegg.
Hamza Rashid eier en toromsleilighet i Bergen som han aldri bruker selv. Han leier den ut til turister i korte opphold og fikk 96 000 kroner i leie i fjor. Kostnader var 31 000 kroner til rengjøring, strøm, forsikring og plattformavgift. Leiligheten er en ren utleiebolig. Han tar med hele leien, trekker fra kostnadene og får en skattepliktig inntekt på 65 000 kroner.
Hamza har altså ikke noe fribeløp på 15 000 kroner. Til gjengjeld trekker han fra kostnader som Ingrid ikke kan føre. Hadde Hamza i stedet brukt leiligheten selv noen uker i året, ville vurderingen vært en annen.
Slik fører du det i skattemeldingen
Beløpet fører du som leieinntekt i skattemeldingen. Plattformer rapporterer til skattemyndighetene, så beløpet kan stå forhåndsutfylt. Kontroller at det stemmer med det du faktisk har fått, og at du ikke teller det samme to ganger.
Velger du feil regel og skattemyndighetene rydder opp senere, kan skatten bli beregnet på nytt. Er du usikker på om boligen din er egen bolig, fritidseiendom eller ren utleiebolig, bør du ta utgangspunkt i hvordan du faktisk bruker den. Les mer om grensen i hva som regnes som sekundærbolig skattemessig og om vanlig skatt på utleie av sekundærbolig.
Kort oppsummert
- Fribeløpet på 15 000 kroner og 85 prosent-regelen gjelder egen bolig ved leieforhold under 30 dager og delvis utleid fritidseiendom.
- En sekundærbolig du ikke bruker selv, er vanlig utleiebolig. Der er hele leien skattepliktig, men du får fradrag for kostnader.
- Korttidsutleie av sekundærbolig gir ikke automatisk samme fribeløp som egen bolig. Det avhenger av hvordan du bruker boligen.
- Virksomhet, flermannsbolig og utleiehytte faller utenfor § 7-2.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.