Gir felleskostnadene i borettslaget fradrag?
Nei, felleskostnadene i borettslaget gir normalt ikke fradrag, fordi de er private kostnader til bolig. Unntaket er den delen som dekker renter på borettslagets fellesgjeld, for den fordeles på andelshaverne og gir fradrag. Avdrag på fellesgjelden gir ikke fradrag. Du fører ikke felleskostnadene selv som en egen fradragspost.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen: felleskostnader er private boutgifter
Felleskostnader er det du betaler hver måned til borettslaget. Pengene dekker blant annet drift av bygget, vedlikehold, forsikring, kommunale avgifter og som regel også renter og avdrag på borettslagets lån. Skattemessig er hovedregelen enkel: skatteloven § 6-1 annet ledd sier at det ikke gis fradrag for private kostnader for skattyteren selv eller dennes familie, herunder kostnader til bolig, mat og underhold.
Det betyr at du ikke kan trekke fra snøbrøyting, fyring, vaktmester, forsikring av bygget eller strøm i fellesarealene, selv om du betaler dem. Du bor i boligen, og kostnadene er prisen for å bo der.
Det gjør ingen forskjell at kostnadene er høye eller at de er nødvendige for at bygget skal fungere. Spørsmålet er om utgiften er pådratt for å skaffe skattepliktig inntekt, og for egen bolig er svaret nei. Det samme resonnementet gjelder for en eier av enebolig. Heller ikke han får fradrag for vedlikehold, forsikring og kommunale avgifter på sitt eget hjem. At kostnadene er samlet i en felles månedlig betaling, endrer ikke karakteren av dem.
Rentedelen er et unntak
Borettslag skattlegges ikke som selskaper. Etter skatteloven § 7-3 skattlegges andelshaverne i stedet, og hver andelshaver får sin andel av selskapets rentekostnader til fradrag. Slik virker det i praksis: borettslaget betaler renter til banken, og de rentene blir fordelt på de enkelte boenhetene. Din andel går til fradrag i din alminnelige inntekt.
Fradragsretten har sitt grunnlag i at renter av gjeld gir fradrag etter skatteloven § 6-40. Det er altså ikke felleskostnadene som sådan som gir fradraget, men rentene som ligger inne i dem.
Fordelingen mellom andelshaverne bestemmer generalforsamlingen. Forskriften til skatteloven åpner for fordeling etter husleiebrøk eller etter andelsbrøk og andelskonto. Ved andelskonto føres den langsiktige fellesgjelden for hver boenhet, og rentene fordeles på samme måte som gjelden.
Eksempel med tall
Jonas Berg betaler 5 800 kroner i måneden i felleskostnader, altså 69 600 kroner i året. Av dette utgjør renter på borettslagets fellesgjeld 14 400 kroner, ifølge oppgaven borettslaget har gitt. Resten, 55 200 kroner, går til drift, vedlikehold, forsikring, avgifter og avdrag.
Fradraget til Jonas er 14 400 kroner. De øvrige 55 200 kronene gir ikke fradrag. Avdraget regnes ikke som kostnad, fordi det bare er en nedbetaling av gjeld. Har Jonas i tillegg et eget boliglån, kommer rentene på det i tillegg til fradraget.
Hvis borettslaget har tatt opp et nytt lån til rehabilitering av bygget, vil rentene på det lånet også inngå i rentedelen som fordeles. Det kan gjøre at fradraget øker fra ett år til et annet, selv om felleskostnadene er de samme. Sammenlign derfor tallene med fjorårets og spør borettslaget når utviklingen virker uforklarlig.
Merk at Jonas ikke skal legge inn 69 600 kroner noe sted som fradrag. Rentefordelingen skal normalt komme inn i skattemeldingen som et rentebeløp fra borettslaget. Han bør sammenligne tallet med årsoppgaven fra borettslaget eller forretningsføreren og rette det hvis det er feil.
Hva hvis du leier ut deler av boligen
Leier du ut boligen din, endrer bildet seg delvis. Skatteloven § 7-3 sier at andelshaveren i tillegg skattlegges for netto utleieinntekt av egen boenhet når inntekten ikke er skattefri etter § 7-2. Har du skattepliktig utleie, kan du ha fradrag for kostnader som er pådratt for å erverve inntekten, etter hovedregelen i skatteloven § 6-1 første ledd.
Er utleien skattefri, for eksempel fordi du bruker minst halvparten av boligen selv og utleien varer sammenhengende i minst 30 dager, er det ingen skattepliktig inntekt å trekke kostnadene fra, og da gir heller ikke felleskostnadene fradrag.
Hvordan felleskostnader skal fordeles mellom privat bruk og utleie når bare en del av boligen er utleid, er ikke regulert i detalj i loven. Da må kostnadene fordeles etter en rimelig vurdering, og du bør ta vare på dokumentasjon på fordelingen.
Sameie og andre boformer
Bor du i et eierseksjonssameie og ikke i et borettslag, gjelder ikke skatteloven § 7-3, som bare omfatter borettslag og boligaksjeselskaper. Felleskostnadene i sameiet er også private boutgifter etter § 6-1 annet ledd. Rentefordelingen som gjelder for borettslag, har ikke en tilsvarende regel for sameier i loven. Har sameiet et lån, er derfor ikke fradragsspørsmålet løst på samme måte.
Felleskostnadene i et eierseksjonssameie fordeles etter sameiebrøken, ifølge eierseksjonsloven § 29. Det er et rent privatrettslig spørsmål hvordan kostnadene fordeles, og det har ikke i seg selv noen betydning for om de er fradragsberettigede.
For den som eier en andel i et boligaksjeselskap, gjelder samme regler som for borettslag, så lenge selskapet er et boligselskap etter § 7-3.
Kort oppsummert
- Felleskostnader i borettslaget er private boutgifter og gir ikke fradrag (skatteloven § 6-1 annet ledd).
- Den delen av felleskostnadene som er renter på fellesgjeld, fordeles på andelshaverne og gir fradrag.
- Avdrag på fellesgjeld gir ikke fradrag.
- Du fører ikke felleskostnadene som en egen fradragspost, men kontrollerer rentebeløpet i skattemeldingen mot årsoppgaven.
- Ved skattepliktig utleie kan kostnader knyttet til utleien gi fradrag, ellers ikke.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.