Gir blodpropp etter en operasjon rett til erstatning?
Blodpropp etter operasjon gir rett til erstatning når forebyggende behandling ble unnlatt i strid med god praksis, eller når tegn på blodpropp ikke ble fulgt opp i tide. Blodpropp er en kjent risiko etter operasjoner og lange sengeleier. Fikk du riktig forebygging og rask behandling, gir blodproppen som regel ikke erstatning. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ser på hva som ble gjort før, under og etter operasjonen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når blodpropp etter operasjon gir erstatning
Etter en operasjon er risikoen for blodpropp høyere enn ellers. Du ligger stille, blodet sirkulerer saktere, og inngrepet setter i gang kroppens levring. Mest kjent er blodpropp i beinet (dyp venetrombose) og blodpropp som løsner og går til lungene (lungeemboli).
Sykehusene har derfor faste rutiner for å forebygge. Hvilke tiltak som gjelder, avhenger av operasjonen og av pasienten. Vanlige tiltak er blodfortynnende sprøyter, støttestrømper og å komme raskt opp og gå.
Spørsmålet for NPE er om behandlingen fulgte god praksis. Grunnlaget er pasientskadeloven § 2 første ledd bokstav a om svikt ved ytelsen av helsehjelp. Du trenger ikke vise at noen var uaktsom. Det holder at tilbudet du fikk, lå under det du med rimelighet kunne forvente.
Tre typer svikt NPE ser etter
Den første er manglende forebygging. Ble du ikke risikovurdert, eller fikk du ikke blodfortynnende selv om retningslinjene tilsa det, kan det være svikt. Saksbanken har en sak der en mann med brudd ved hofta lå flere dager i sengen uten forebyggende medisin og fikk blodpropp i lungen. Han fikk medhold.
Den andre er at forebyggingen sluttet for tidlig. Etter enkelte operasjoner skal blodfortynnende brukes i flere uker etter at du er utskrevet. Fikk du ikke med deg resept eller beskjed, kan det være svikt i utskrivningen.
Den tredje er at symptomene ikke ble fulgt opp. Et hovent og vondt legg, brå tungpust eller brystsmerter etter en operasjon er klassiske tegn. Ble du sendt hjem fra legevakten med beskjed om at det var muskelsmerter, uten at blodpropp ble undersøkt, kan forsinkelsen være en pasientskade.
Når blodproppen ikke gir erstatning
Blodpropp kan oppstå selv om alt er gjort riktig. Ingen forebygging er hundre prosent sikker. Fikk du riktig medisin i riktig dose, og blodproppen ble oppdaget og behandlet raskt, er det en kjent komplikasjon. Da får du som regel ikke erstatning.
Det samme gjelder når legene bevisst valgte bort blodfortynnende fordi faren for blødning var større. Det er en faglig avveining. Var valget forsvarlig, er det ikke svikt selv om blodproppen kom.
Har du en sykdom som i seg selv gir høy risiko, som kreft eller en arvelig tendens til blodpropp, må NPE vurdere hva som skyldes sykdommen og hva som skyldes behandlingen.
lungeemboli etter hofteprotese
Amira er 58 år og jobber som regnskapsfører. Hun får ny hofte og blir skrevet ut etter tre dager. Hun får beskjed om å trene, men ingen resept på blodfortynnende og ingen informasjon om at hun skal fortsette med det hjemme. Retningslinjene for hofteprotese sier at forebyggingen normalt skal fortsette en tid etter utskrivning.
Ti dager senere blir hun tungpustet og får vondt i brystet. Hun blir lagt inn med blodpropp i begge lunger. Hun overlever, men får nedsatt lungefunksjon og orker mindre enn før.
NPE kommer til at det var svikt da hun ble utskrevet uten forebygging. Den sakkyndige mener at blodproppen mest sannsynlig ikke hadde kommet med riktig behandling. Amira tjener 560 000 kroner i året, og sykepengene dekker hele lønnen under sykmeldingen. Etter at hun kommer tilbake, går hun ned til 60 prosent stilling. Tapet på 224 000 kroner i året før skatt blir en del av kravet, sammen med utgifter til oppfølging. Gir lungeskaden minst 15 prosent varig medisinsk invaliditet, får hun også menerstatning.
Hadde hun fått riktig forebygging og likevel fått blodpropp, ville NPE trolig sagt at det var en kjent risiko.
Blodpropp etter gips og mindre inngrep
Blodpropp kommer ikke bare etter store operasjoner. Pasienter som får gips på leggen etter et brudd, eller som opereres i kne eller ankel, har også økt risiko. Her er det ikke alltid riktig å gi forebygging. Legen skal vurdere risikoen ut fra skaden, alderen din, vekten din og om du har hatt blodpropp før.
Ble det ikke gjort noen slik vurdering, og du hadde flere risikofaktorer, kan NPE komme til at det var svikt. Hadde du lav risiko, og legen fulgte retningslinjene, er en blodpropp som regel en komplikasjon du må godta.
Når blodfortynnende gir blødning
Blodfortynnende medisin har selv en risiko. Får du en blødning, for eksempel i magen eller i operasjonssåret, ser NPE på om dosen og varigheten var riktig. Fikk du for høy dose, eller fortsatte du med medisinen lenger enn planlagt fordi ingen stoppet den, kan blødningen være en pasientskade. Fikk du riktig behandling, er blødningen en kjent bivirkning.
Hva du bør skaffe deg
Be om journalen fra operasjonen og utskrivningen. Se etter om det står noe om risikovurdering for blodpropp, hvilke medisiner du fikk, og hva epikrisen (utskrivningsbrevet) sa om videre behandling. Ta vare på resepter og pakninger.
Noter også når du fikk symptomer og hvem du kontaktet. Ble du avvist av fastlegen eller legevakten, er det viktig for saken. Mer om hva NPE trenger, står i artikkelen om dokumentasjon til NPE.
Kort oppsummert
- Blodpropp etter operasjon gir erstatning når forebygging ble unnlatt i strid med god praksis.
- Det kan også gi erstatning når forebyggingen stoppet for tidlig, eller når tegn på blodpropp ikke ble undersøkt.
- Fikk du riktig forebygging og rask behandling, er blodproppen som regel en kjent komplikasjon.
- Sjekk journalen og epikrisen for hva som ble gjort for å hindre blodpropp.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.