Kan vi gifte oss i utlandet i stedet for å søke som forlovet?
Ja, dere kan gifte dere i utlandet og deretter søke familieinnvandring som ektefeller, i stedet for å søke som forlovede. Ekteskapet må da være gyldig der det ble inngått, og det må kunne anerkjennes i Norge. Valget mellom å gifte seg i utlandet eller søke som forlovet påvirker hvor lenge tillatelsen varer, om den gir grunnlag for permanent opphold og om søkeren kan få innreisevisum. Kravene til inntekt og alder er de samme på begge veiene.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
To veier til samme mål
Et par der den ene bor i Norge, har to måter å gjøre det på når de vil gifte seg:
- Gifte seg i søkerens hjemland eller et tredje land, og så søke som ektefelle etter utlendingsloven § 40.
- Søke om tillatelse som forlovet etter § 48, reise til Norge og gifte seg her.
Tillatelsen for forlovede varer i inntil seks måneder. Den kan ikke forlenges eller fornyes, og den gir ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Etter vielsen må den som kom som forlovet, søke en ny tillatelse som ektefelle.
Går dere veien om ekteskap først, får søkeren en tillatelse som ektefelle fra starten. Den kan fornyes og kan etter hvert gi grunnlag for permanent opphold.
Hva som er likt: gifte seg i utlandet eller forlovet
En del vilkår følger dere uansett vei. § 48 viser til flere av reglene for ektefeller, blant annet 24-årskravet og fireårskravet, og inntektskravet gjelder for begge grupper:
- Begge må som hovedregel ha fylt 24 år. For forlovede er det et absolutt krav, med mindre et av unntakene i § 41 a passer.
- Referansepersonen (den som bor i Norge) må oppfylle inntektskravet.
- Fireårskravet gjelder for begge veiene når referansepersonen selv har beskyttelse, humanitært opphold eller familietillatelse.
- Tillatelse kan nektes hvis det er mest sannsynlig at ekteskapet først og fremst skal gi opphold i Norge.
Det er altså ikke slik at en av veiene er en snarvei rundt kravene.
Når ekteskapet fra utlandet godtas i Norge
Ekteskapsloven § 18 a sier at et ekteskap inngått etter utenlandsk rett anerkjennes når det er gyldig inngått i landet der vielsen skjedde. For par der en av partene er norsk borger eller bosatt i Norge, setter ekteskapsloven § 18 b fire grenser. Ekteskapet anerkjennes ikke hvis
- begge ikke var til stede under vielsen,
- en av dere var under 18 år,
- en av dere allerede var gift, eller
- dere er søskenbarn eller nærmere i slekt.
Statsforvalteren kan anerkjenne ekteskapet likevel når sterke grunner taler for det, men det er et unntak. Et ekteskap via fullmektig eller over video, der bare den ene var til stede, faller utenfor.
Mange land krever bevis på at den norske parten kan gifte seg. Skatteetaten utsteder da en ekteskapsattest etter å ha prøvd ekteskapsvilkårene. Attesten er gyldig i fire måneder. Etter vielsen sender dere vigselsattesten og en erklæring til Skatteetaten, så ekteskapet blir registrert i Folkeregisteret.
Intervju når dere gifter dere etter at referansepersonen har bosatt seg i Norge
Denne regelen gjelder ektefeller og samboere, ikke forlovede. Utlendingsloven § 56 fjerde ledd sier at når ekteskapet er inngått i utlandet etter at referansepersonen først har bodd i Norge, kan tillatelse ikke gis før referansepersonen har kommet tilbake til Norge og vært til intervju hos utlendingsmyndighetene.
Det finnes to unntak. Intervjuet trengs ikke hvis referansepersonen var til intervju i forbindelse med saken før ekteskapet ble inngått, eller hvis søkeren kan reise til Norge uten visum. For par der søkeren trenger visum, kan intervjuet bety at saken tar noe lengre tid.
Innreisevisum og venting
Ektefeller til visse referansepersoner kan få et D-visum (innreisevisum) og vente på svaret i Norge, når det ikke er tvil om at søknaden blir innvilget. Det gjelder blant annet ektefeller til norske borgere og til utlendinger med permanent oppholdstillatelse. Forlovede står ikke på UDIs liste over hvem som kan få slikt visum.
Forlovede som kommer fra et land uten visumplikt, kan heller ikke levere søknaden fra Norge med mindre de også er faglærte. En visumfri ektefelle kan derimot søke fra Norge når hun eller han har lovlig opphold her.
Petter velger mellom Hanoi og Bodø
Petter er 38 år, norsk og bor i Bodø. Forloveden Hoa er 33 år og bor i Hanoi. Petter har en årslønn som er godt over inntektskravet, og de vil bo sammen i Norge så snart som mulig.
Søker Hoa som forlovet, får hun en tillatelse på seks måneder. De må gifte seg i Norge innen den tid, og Hoa må etterpå søke på nytt som ektefelle. Det blir to søknader etter hverandre.
Gifter de seg i Hanoi, bestiller Petter først ekteskapsattest fra Skatteetaten. Begge møter opp til vielsen. Fordi Petter har bodd i Norge hele tiden og Hoa trenger visum, må Petter til intervju før søknaden kan innvilges. Hoa søker som ektefelle og kan søke om D-visum, siden Petter er norsk. Hun får en tillatelse som kan fornyes og etter hvert gi grunnlag for permanent opphold.
Petter og Hoa velger vielsen i Hanoi. Familien hennes kan være med, og Hoa slipper å søke to ganger.
Kort oppsummert
- Dere kan gifte dere i utlandet og søke som ektefeller i stedet for som forlovede.
- Ekteskapet må være gyldig i vigselslandet og ikke stride mot de norske grensene om tilstedeværelse, alder, bigami og nært slektskap.
- Om dere bør gifte seg i utlandet eller søke som forlovet, avhenger blant annet av at forlovedetillatelsen varer i seks måneder og ikke kan fornyes.
- Inntektskravet, 24-årskravet og eventuelt fireårskravet gjelder på begge veiene.
- Ekteskap inngått i utlandet etter at referansepersonen har bosatt seg i Norge, krever som hovedregel intervju før tillatelse.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.