Må jeg gi namsmannen opplysninger om økonomien min?
Ja, hvis namsfogden pålegger deg det. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-7 kan namsfogden pålegge partene å gi opplysninger eller legge fram bevis som kan ha betydning for tvangsfullbyrdelsen. I et utleggsforhold gjelder det typisk inntekt, bankkonti og eiendeler. Namsfogden kan også pålegge andre som sitter på opplysninger å gi dem, og taushetsplikt er ikke til hinder for opplysninger om dine krav og eiendeler hos dem. Gir du uriktige opplysninger til en offentlig myndighet som du har plikt til å forklare deg for, kan det være straffbart.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Opplysningsplikten din overfor namsfogden
Hjemmelen er tvangsfullbyrdelsesloven § 5-7. Første ledd sier at namsfogden kan pålegge partene å gi opplysninger eller legge fram bevis som kan ha betydning for tvangsfullbyrdelsen. Partene er både deg som skylder pengene og den som krever dem.
I en utleggssak er det som regel økonomien din det gjelder. Namsfogden kan for eksempel be om opplysninger om hvem som er arbeidsgiveren din, hvor mye du tjener, hvilke bankkontoer du har, om du eier bil, bolig eller andre verdier, og om andre har pant i det du eier.
Pålegget gjelder opplysninger som kan ha betydning for tvangsfullbyrdelsen. Namsfogden kan altså ikke kreve hva som helst om privatlivet ditt, men det som kan gi grunnlag for å velge utleggsgjenstand eller fastsette et trekk, er innenfor.
Namsfogden leter også selv
Opplysningsplikten betyr ikke at det er opp til deg alene å avsløre hva du eier. I saker om utlegg skal namsfogden på eget initiativ i rimelig utstrekning undersøke om du har formuesgoder eller lønnsinntekter det kan tas utlegg i (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-3). Han kan hente uttalelser fra deg og andre og oppfordre deg til å skaffe bevis.
Han kan dessuten kreve at folkeregistermyndigheten gir opplysninger som kan ha betydning for arbeidet hans, uten hinder av taushetsplikt. Det kan også gis forskrift om at offentlige myndigheter skal gi namsfogden opplysninger.
Samtidig står det i § 5-3 at partene må gjøre rede for de faktiske forholdene og bevisene som kan ha betydning for avgjørelsene. Vil du at noe skal tas hensyn til, som at du har mindre inntekt enn antatt eller at en gjenstand tilhører andre, er det du som må legge fram det.
Opplysninger fra andre
Namsfogden kan pålegge enhver tredjeperson å gi opplysninger som kan ha betydning for tvangsfullbyrdelsen. En arbeidsgiver kan for eksempel bli bedt om å opplyse hva du tjener, og en bank kan bli bedt om å opplyse hva du har på konto.
For privatpersoner som ikke driver næring, er plikten snevrere. De må bare opplyse om krav du har eller har hatt mot dem og hvordan kravet falt bort, og om formuesgoder du eier og som de har eller har hatt i sin besittelse, og hvordan besittelsen opphørte. Taushetsplikt er ikke til hinder for slike opplysninger.
Klager en tredjeperson til tingretten over pålegget, har klagen oppsettende virkning, med mindre den er åpenbart grunnløs.
Slik svarer du
Svar innen den fristen namsfogden har satt, og svar fullstendig. Ha gjerne dette klart:
- siste lønnsslipper eller dokumentasjon på trygd og pensjon
- kontoutskrifter fra de siste månedene
- oversikt over bil, bolig og andre verdier
- dokumentasjon på utgifter du mener må dekkes før utleggstrekk, som husleie og barnebidrag
- kvitteringer eller avtaler som viser at gjenstander tilhører andre
Opplysningene hjelper deg også selv. Hvor stort et utleggstrekk kan bli, avhenger av hva du med rimelighet trenger til å leve av, jf. dekningsloven § 2-7. Legger du ikke fram dokumentasjon på utgiftene dine, har namsfogden mindre å bygge på når han fastsetter trekket. Les mer om livsoppholdssatsen og om å få trekket beregnet på nytt.
Hva som skjer hvis du ikke svarer eller svarer feil
Paragraf 5-7 sier ikke selv hva som skjer hvis du ignorerer pålegget. Namsfogden kan uansett finne opplysninger selv, og han kan gå videre med saken uten ditt bidrag. Da får du ikke satt fram dine synspunkter, og utlegget kan bli tatt i det han finner.
Gir du uriktige opplysninger til en offentlig myndighet som du har plikt til å forklare deg for, kan det straffes med bot eller fengsel inntil to år etter straffeloven § 221. Det gjelder altså ikke å glemme noe, men å gi opplysninger som ikke stemmer. Vil du ikke skjule noe, er det lettest å oppgi alt fra begynnelsen.
Randi og brevet fra namsfogden
Randi Hauge skylder 47 000 kroner etter en dom. Namsfogden sender henne et brev: hun skal innen to uker opplyse om inntekt, bankkontoer, bil og andre eiendeler, og legge ved siste lønnsslipp og kontoutskrift.
Randi sender lønnsslippen og utskrift fra brukskontoen, men nevner ikke sparekontoen med 18 000 kroner. Namsfogden ber banken om å opplyse hvilke kontoer Randi har. Banken må svare, selv om opplysningen ellers er taushetsbelagt, og sparekontoen dukker opp. Utlegget kan nå tas i sparekontoen, så langt pengene ikke er vernet etter dekningsloven § 2-5.
Randi har også husleie og barnebidrag å betale. Fordi hun legger ved leiekontrakt og avtale om bidrag, kan namsfogden ta hensyn til utgiftene da trekket skal fastsettes. Det er dokumentasjon som gjør at tallene blir riktige.
Kort oppsummert
- Opplysningsplikten overfor namsmannen innebærer at du må gi opplysninger og legge fram bevis når namsfogden pålegger det.
- Namsfogden kan også pålegge tredjepersoner, som arbeidsgivere og banker, å gi opplysninger uten hinder av taushetsplikt.
- Han skal selv undersøke hva du eier, men du må legge fram det du vil at han skal ta hensyn til.
- Gode opplysninger gir riktigere utleggstrekk.
- Uriktige opplysninger til en offentlig myndighet under forklaringsplikt kan være straffbart.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.