Gammel oppussing uten papirer: slik får du arbeidet dokumentert
Du kan ikke lage kvitteringer i etterkant, men du kan dokumentere hva som er gjort og hvilken stand arbeidet er i. Be en fagperson undersøke arbeidet og skrive en rapport, samle betalingsspor, bilder og meldinger fra den gang, og sjekk om kommunen har noe i byggesaksarkivet. Slik får du dokumentert svart oppussing i ettertid, slik at tilstanden er kjent når du skal selge eller melde en skade.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva du kan og ikke kan få dokumentert
Har du kjøpt en bolig der badet eller kjøkkenet ble pusset opp svart for mange år siden, finnes det sjelden noe skriftlig. Ingen kan gi deg en samsvarserklæring eller en faktura som viser fagmessig utførelse. Det du kan få, er en beskrivelse av hva som ligger der nå, og hvilken stand det er i. For en kjøper, et forsikringsselskap eller en dommer er dette ofte nok til å vite hvor risikoen ligger.
Tenk på dokumentasjonen som to deler. Den ene gjelder tilstanden: hva er faktisk utført, og holder det mål? Den andre gjelder historien: hvem gjorde jobben, når, og hva ble betalt? Du trenger ikke begge deler til alt.
Start med en fagperson som ser på arbeidet
Det mest verdifulle du kan skaffe, er en vurdering fra en fagperson som kan faget. For et bad kan det være en rørlegger eller en våtromskontrollør. For el-anlegget en elektriker. En slik person kan måle fukt, åpne inspeksjonsluker, se etter membran og sluk og skrive en rapport med bilder og konklusjon.
En rapport erstatter ikke en gammel faktura. Den sier likevel noe om tilstanden akkurat nå, og den kommer fra noen som ikke har egeninteresse i hvordan saken ender. Be om at rapporten beskriver hva som ble sjekket og hva som ikke kunne sjekkes uten å bryte opp gulv eller vegger. Det siste er viktig for at rapporten ikke skal gi et inntrykk av mer sikkerhet enn den har.
Samle det som finnes fra den gang
Gå gjennom alt som kan vise hvordan arbeidet ble til. Bankutskrifter og Vipps-historikk viser dato og beløp. Meldinger fra håndverkeren viser hva som var avtalt. Kvitteringer fra byggevarehus kan vise hvilke materialer som ble kjøpt, og kundekonto kan ofte hentes ut. Bilder fra byggeperioden, selv gamle mobilbilder, kan vise lag under flisene. Naboer som husker at noen holdt på, eller tidligere eier som kan skrive noen linjer om hva som ble gjort, kan også bidra.
Kan du fortsatt nå den som gjorde jobben, kan du be om en erklæring om hva som ble gjort. Er han næringsdrivende, har forbrukeren etter håndverkertjenesteloven rett til å kreve at han skriver regning som gjør det mulig å bedømme art og omfang av arbeidet (§ 36). Det er likevel en rett som er lettere å bruke jo nærmere i tid du er, og som forutsetter at du vet hvem du skal rette den mot. Er det gått mange år, kan en regning bli en dårlig dokumentasjon av hva som egentlig skjedde.
Var arbeidet søknadspliktig, kan kommunens byggesaksarkiv vise om det ble søkt og hvem som hadde ansvarsrett. Et tomt arkiv forteller at det ikke ble søkt. Det er også en opplysning, og den er bedre å ha før en kjøper finner den.
badet fra 2011
Helene og Jon kjøpte en enebolig i 2014. Den forrige eieren fortalte at badet og kjøkkengulvet ble pusset opp i 2011 av «en kompis» for til sammen 130 000 kroner kontant. Nå vil Helene og Jon selge.
De gjør følgende. Først ber de en rørlegger sjekke badet. Han måler fukt, åpner gulvbrønnen og finner membran opp på veggen, men med skjøt som ikke er sveiset. Rapporten sier dette, med bilder. Så ber de forrige eier skrive noen linjer om hva som ble gjort og hvem som gjorde det, og de legger ved bilder han sendte i 2014. En elektriker sjekker sikringsskapet og finner at det ikke er merket. Han noterer det. Endelig får de utskrift fra kommunens byggesaksarkiv som viser at det ikke ble sendt inn søknad.
Med dette har de en mappe på åtte sider. Den viser hva som er gjort og hvilke svakheter fagfolk fant. Kjøperen vet hva han får.
Hvorfor dette sjelden handler om å klage på håndverkeren
For arbeid på fast eiendom er lengstefristen for å reklamere fem år etter at oppdraget ble avsluttet, med mindre håndverkeren har gitt garanti eller handlet grovt aktløst eller i strid med redelighet og god tro (§ 22). For en oppussing fra 2011 er den fristen altså lenge borte. Dokumentasjonen du lager nå, brukes derfor mest overfor kjøpere og forsikringsselskap, ikke mot håndverkeren.
Skulle det komme til en tvist, fastsetter retten saksforholdet ved en fri bevisvurdering (tvisteloven § 21-2). Det finnes ingen liste over hvilke papirer som gjelder. Rapporter, bilder og betalingsspor teller med, hver for seg og sammen, og retten veier dem.
Slik legger du mappen sammen
Lag en mappe, helst både på papir og digitalt. Sett inn fagrapportene først. Legg så betalingsspor, bilder og meldinger i kronologisk rekkefølge. Skriv et A4-ark som oppsummerer hva du vet og hva du ikke vet. Det siste hjelper, for en kjøper tåler ukjent bedre enn feil informasjon.
Kort oppsummert
- Du kan ikke få papirer i ettertid, men du kan dokumentere tilstanden og historien.
- Få en fagperson til å undersøke det som er viktigst, og be om en rapport med bilder.
- Samle betalingsspor, meldinger, kvitteringer og gamle bilder.
- Sjekk kommunens byggesaksarkiv, og skriv ned hva som ikke finnes.
- For å dokumentere svart oppussing i ettertid er målet at kjøper eller forsikringsselskap vet hva som er gjort, ikke at alt er perfekt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.