Fullmakt for nærstående: når familien kan betale regninger uten vergemål
Etter vergemålsloven § 94 kan nærstående representere et familiemedlem som på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger kan ivareta sine økonomiske interesser. Rettigheten gjelder økonomiske disposisjoner om bolig og daglig underhold, betaling av skatter og avgifter og betaling av forpliktelser etter gyldige låneavtaler. Ektefelle eller samboer kommer først, så barn, barnebarn og foreldre. Rettigheten gjelder ikke hvis det er oppnevnt verge eller fremtidsfullmakt dekker forholdet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når kan nærstående betale regninger uten vergemål?
Mange familier står i samme situasjon. Faren har fått demens, regningene hoper seg opp, og ingen har fullmakt. Vergemål krever en sak hos statsforvalteren. Vergemålsloven § 94 gir en enklere vei for de nærmeste i vanlige økonomiske forhold, kalt nærståendes representasjonsrett.
Retten gjelder når et familiemedlem på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine økonomiske interesser. Dette er altså en hjelp ved svikt som allerede har oppstått. Er helsen fortsatt god, er løsningen å opprette en fremtidsfullmakt mens du selv kan.
Hva de nærstående kan gjøre
§ 94 gir den nærstående rett til på familiemedlemmets vegne å foreta økonomiske disposisjoner som gjelder familiemedlemmets bolig og daglige underhold. Den nærstående kan sørge for betaling av offentlige skatter og avgifter, og av forpliktelser som følger av gyldige låneavtaler som familiemedlemmet har inngått. Den nærstående kan også si opp betalingsoppdrag som nevnt i § 93, altså faste betalinger det er gitt skriftlig fullmakt til.
Det er altså regninger til strøm, husleie, mat, kommunale avgifter, skatt og avdrag på et lån som allerede finnes. Retten er avgrenset til dette. Loven nevner ikke nye lån, salg av eiendom eller rett til å disponere alle eiendelene. Skal noen gjøre slike større grep, bør det opprettes vergemål eller finnes en fremtidsfullmakt.
Hvem regnes som nærstående, og i hvilken rekkefølge?
Som nærstående regnes ektefelle eller samboer, barn, barnebarn og foreldre, så lenge personen har fylt 18 år og ikke er under vergemål (§ 94 andre ledd). Rekkefølgen er den samme som listen.
Det viktigste er at rekkefølgen binder. En nærstående har bare representasjonsrett dersom alle med høyere prioritet skriftlig har frasagt seg retten til å representere familiemedlemmet (§ 94 tredje ledd). Datteren kan altså ikke tre inn mens moren fortsatt er i live og er ektefelle, med mindre moren skriftlig har gitt fra seg retten. Er det flere barn på samme nivå, nevner ikke loven hvem som har forrang, så det er best om søsknene blir enige om hvem som tar oppgaven.
Når retten ikke gjelder
Nærståendes representasjonsrett gjelder ikke hvis det er oppnevnt verge for familiemedlemmet. Den gjelder heller ikke i den utstrekning forholdet omfattes av en fremtidsfullmakt (§ 94 fjerde ledd). En fremtidsfullmakt går altså foran. Dekker fullmakten bare noen forhold, gjelder § 94 for resten.
Plikter etter § 85
Den nærstående må handle ansvarlig. § 94 viser til § 85, som gjelder fullmektiger i fremtidsfullmakter. Det betyr at du skal fremme familiemedlemmets interesser og rettigheter. Du skal høre ham før du treffer avgjørelser hvis det kan skje uten betydelige vanskeligheter. Det er ikke nødvendig hvis han ikke kan forstå sakens betydning. Du skal holde hans penger atskilt fra dine egne og oppbevare dokumentasjon om avgjørelsene du tar (§ 85).
Live og farens regninger
Live er 54 år. Faren Knut er 83 og har fått alvorlig demens. Han er enkemann, så det finnes ingen ektefelle eller samboer. Live har en bror, Magnus, og de er begge barn og dermed på samme nivå. De er enige om at Live tar oppgaven.
Live betaler husleie på 8 500 kroner, strøm og kommunale avgifter fra farens konto. Hun betaler også en månedlig avdragsregning på 1 900 kroner på et gammelt boliglån som faren har tatt opp. Hun passer på at faren har en egen konto, fører en enkel liste over betalingene og snakker med ham om det han kan snakke om.
Så kommer et tilbud om å selge farens leilighet. Det er et langt større grep enn å betale løpende utgifter, og § 94 nevner ikke salg. Live og Magnus bør søke om vergemål, og en verge må ha statsforvalterens samtykke til å avhende fast eiendom (§ 39).
Forskjellen på tre ordninger
En fremtidsfullmakt er en fullmakt du selv gir en annen om å representere deg etter at du ikke lenger kan ivareta dine interesser (§ 78). Den kan bare opprettes av den som har fylt 18 år og har evne til å forstå fullmaktens betydning (§ 79), og bør helst være på plass før sykdommen rammer. Vergemål opprettes av statsforvalteren og kan omfatte mer, men krever en sak. Se forskjellen på fremtidsfullmakt og vergemål for mer.
Nærståendes representasjonsrett fyller et hull mellom de to: den krever ingen sak og ingen forhåndsdokumenter, men rekker bare til de løpende økonomiske sakene som § 94 nevner.
Kort oppsummert
- Nærstående kan i vanlige økonomiske forhold betale regninger for et familiemedlem som ikke lenger kan ivareta sine økonomiske interesser, uten vergemål (§ 94).
- Retten gjelder bolig og daglig underhold, skatter og avgifter, og betaling av gyldige lån. Loven nevner ikke nye lån eller salg av eiendom.
- Rekkefølgen er ektefelle eller samboer, barn, barnebarn og foreldre. Nærstående lenger ned har bare rett hvis alle foran skriftlig har frasagt seg den.
- Retten gjelder ikke når det er oppnevnt verge, eller i den utstrekning en fremtidsfullmakt dekker forholdet.
- Den nærstående skal høre, holde pengene atskilt og dokumentere (§ 85).
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.