Full erstatning for veterinærutgifter følger av loven om oppgjør.
Forsikringsavtaleloven § 6-1 gir deg som sikret krav på full erstatning for det økonomiske tapet skaden har ført til, og du kan kreve at oppgjøret skjer i penger. For dyreforsikring betyr dette at veterinærregningen som utgangspunkt skal dekkes fullt ut, opp til de grensene og innenfor de vilkårene forsikringsavtalen din setter. Fra dette utgangspunktet trekkes normalt en egenandel, men egenandelens størrelse følger av forsikringsvilkårene, ikke av selve loven. Full erstatning etter loven betyr altså full dekning av det økonomiske tapet, ikke nødvendigvis at du får hele regningen utbetalt uten fradrag.
Hva sier forsikringsavtaleloven § 6-1 om erstatning for veterinærregninger?
Forsikringsavtaleloven § 6-1 gir deg som sikret krav på full erstatning for det økonomiske tapet en skade har ført til, og du har rett til å kreve at oppgjøret skjer i penger. For dyreforsikring betyr dette at når hunden eller katten din må til veterinæren for en dekningsmessig skade eller sykdom, er utgangspunktet at kostnaden skal erstattes fullt ut, ikke bare delvis, så langt den faller innenfor det forsikringen dekker.
Si at katten din må gjennom en akutt operasjon etter en ulykke, og regningen fra veterinæren lyder på et betydelig beløp. Er skaden dekningsmessig etter forsikringsvilkårene, er hovedregelen i § 6-1 at du har krav på full erstatning for denne kostnaden, ikke en skjønnsmessig andel av den.
Betyr «full erstatning» at hele regningen dekkes uten fratrekk?
Nei, og dette er et vanlig punkt for misforståelser. «Full erstatning» i lovens forstand betyr at du skal ha dekket ditt fulle økonomiske tap innenfor forsikringens rammer. Det er selve prinsippet om full erstatning for tapet, ikke et løfte om at hele fakturaen alltid utbetales krone for krone uten noen form for fradrag. I praksis trekkes det normalt en egenandel fra oppgjøret. Egenandelens størrelse og reglene for hvordan den beregnes, står imidlertid ikke i forsikringsavtaleloven. De følger av forsikringsvilkårene du har inngått avtale om.
Hvorfor bestemmer ikke loven størrelsen på egenandelen?
Forsikringsavtaleloven regulerer de generelle rettighetene og pliktene mellom deg og selskapet, som prinsippet om full erstatning og rett til oppgjør i penger etter § 6-1. Egenandelen er derimot en del av den konkrete avtalen du har inngått. Den varierer fra selskap til selskap og fra produkt til produkt, og er derfor ikke noe loven fastsetter et bestemt beløp for. § 6-1 er bakgrunnen for at oppgjøret i utgangspunktet skjer i penger og skal dekke det fulle tapet, mens egenandelens konkrete størrelse er noe du finner i vilkårene til din egen dyreforsikring.
Kan selskapet velge å dekke behandling i stedet for å betale ut penger?
Utgangspunktet etter § 6-1 er at du som sikret kan kreve at oppgjøret skjer i penger. Dette gir deg en viss kontroll over oppgjørsformen, selv om enkelte forsikringsavtaler i praksis kan legge opp til direkteoppgjør med veterinærklinikken i stedet for at pengene går veien om deg. Uansett oppgjørsform er det samme prinsipp om full erstatning for det dekningsmessige tapet som ligger til grunn.
Hva om veterinærregningen overstiger forsikringssummen i avtalen?
Forsikringsavtalen din vil normalt sette en øvre grense for hvor mye som dekkes per skadetilfelle eller per år, uavhengig av prinsippet om full erstatning i § 6-1. Loven gir deg krav på full erstatning for det økonomiske tapet innenfor det forsikringen faktisk dekker. Den utvider ikke dekningen utover forsikringssummen som er avtalt. Overstiger regningen denne summen, må du som regel dekke det overskytende beløpet selv, selv om § 6-1 i utgangspunktet skal sikre deg full erstatning for tapet innenfor avtalens rammer.
Har dyret ditt behov for langvarig eller gjentakende behandling, for eksempel fysioterapi etter en operasjon, er det lurt å avklare med selskapet på forhånd hvordan slike oppfølgende kostnader håndteres i oppgjøret, siden ikke alle vilkår behandler akutte inngrep og etterfølgende rehabilitering likt. Full erstatning etter § 6-1 gjelder det økonomiske tapet som faktisk er dekningsmessig, men det er forsikringsvilkårene som avgjør nøyaktig hvilke behandlingsformer og hvilke kostnader som regnes med i dette tapet. Har veterinæren anbefalt flere behandlingsalternativer med ulik pris, for eksempel en rimeligere og en dyrere behandlingsmetode med tilsvarende forventet resultat, kan selskapet i noen tilfeller legge til grunn kostnaden ved en forsvarlig og rimelig behandling, fremfor automatisk å dekke det dyreste alternativet uansett. Dette er ikke det samme som å nekte full erstatning, det er en del av vurderingen av hva som faktisk utgjør det økonomiske tapet loven skal dekke.
Har du vært i kontakt med flere veterinærklinikker om samme tilfelle, er det lurt å samle alle journalnotater og fakturaer i én samlet oversikt før du sender kravet til selskapet, slik at hele behandlingsforløpet fremstår oversiktlig.
Har forsikringen en egen grense for hva som dekkes av medisiner og oppfølgende kontroller etter en operasjon, bør du be om en skriftlig oversikt fra selskapet over hva som inkluderes, slik at du vet hva som dekkes av § 6-1s prinsipp om full erstatning og hva som eventuelt faller utenfor avtalen.
Kort oppsummert
- Forsikringsavtaleloven § 6-1 gir deg krav på full erstatning for økonomisk tap og rett til oppgjør i penger.
- «Full erstatning» betyr full dekning av tapet innenfor forsikringens rammer, ikke nødvendigvis hele regningen uten fradrag.
- Egenandelens størrelse følger av forsikringsvilkårene, ikke av selve loven.
- Du kan som utgangspunkt kreve at oppgjøret skjer i penger, selv om noen avtaler legger opp til direkteoppgjør.
- Overstiger veterinærregningen forsikringssummen i avtalen, dekkes ikke det overskytende av § 6-1.