§ 6-1. Full erstatning for det økonomiske tapet

Paragrafen er kapittelets grunnregel om hvor mye sikrede skal ha i erstatning. Utgangspunktet er full erstatning for det økonomiske tapet, med mindre avtalen sier noe annet. Er erstatningen målt etter hva det koster å reparere eller skaffe en tilsvarende ting på nytt, kan sikrede kreve det beløpet selv om reparasjonen eller gjenanskaffelsen aldri gjennomføres. Vilkårene kan si noe annet. Erstatningen kan dessuten kreves utbetalt i penger, med mindre vilkårene sier noe annet.

Regelen betyr at retten til beløpet ikke avhenger av om sikrede faktisk reparerer eller kjøper nytt. Sikrede kan altså la skaden stå og likevel få erstatning for kostnaden. Det er likevel vilkårene som har siste ord: sier de noe annet, gjelder det.

Full erstatning er et utgangspunkt som andre paragrafer justerer. Etter § 6-2 kan en avtale om at et bestemt tap skal erstattes med et fast beløp, settes til side bare hvis forsikringstakeren ga misvisende opplysninger om forhold som var viktige for verdsettelsen. Etter § 6-3 kan sikrede velge mellom flere forsikringer som dekker samme tap, men ikke få mer enn full erstatning totalt. § 6-4 gjør selskapet ansvarlig for redningskostnader i visse tilfeller. Selskapets mulighet til å hevde helt eller delvis ansvarsfrihet etter kapittel 4 forutsetter dessuten skriftlig beskjed etter § 4-14.

Hvem som har rett til erstatningen, er delvis regulert i § 7-1: ved forsikring utenfor næring gjelder den også til fordel for ektefellen og andre i den faste husstanden.

Eksempel: Tapet skal erstattes etter reparasjonskostnad, og vilkårene sier ikke noe annet. Sikrede lar skaden stå uten å reparere. Sikrede kan likevel kreve beløpet, og kan kreve det utbetalt i penger.