Friskmeldt, men arbeidsgiver vil ikke ha meg tilbake i samme stilling
Nei, ikke automatisk. Retten til å komme tilbake til jobben beskytter deg mot å bli fullstendig byttet ut, men friskmeldt stilling endret er noe annet enn en ulovlig oppsigelse, og forskjellen ligger i hva som faktisk er gjort med oppgavene og ansvaret ditt. Har arbeidsgiveren omorganisert avdelingen mens du var borte, kan det hende den gamle jobben din rett og slett ikke finnes lenger i sin opprinnelige form. Det du skal se etter, er om endringen ligger innenfor styringsretten, eller om den i realiteten er en oppsigelse forkledd som en tilbudt «ny» rolle.
Bendik kom tilbake til et lager som ikke lignet på det han forlot
Bendik jobbet som lagermedarbeider i Fredrikstad og var borte i ti måneder etter en ryggoperasjon. Da han kom tilbake, var det ansatt en vikar i hans gamle rolle som «midlertidig avdelingsleder», og ledelsen mente det var mest praktisk at Bendik heller tok en stilling lenger ned i lageret med mindre ansvar og lavere tillegg. Ingen hadde spurt ham før beslutningen var tatt, og han fikk beskjeden i en kort samtale samme dag som han meldte seg tilbake på jobb. Det er nettopp dette mønsteret, en beslutning fattet i fraværet og presentert som et faktum, som ofte avslører at noe har gått galt i prosessen, uavhengig av om selve endringen i seg selv kunne vært lovlig med riktig fremgangsmåte. Bendik hadde ikke fått noen advarsel om at rollen hans sto i fare, og ingenting i tiden før sykefraværet tydet på at ledelsen var misfornøyd med jobben han gjorde.
Hvorfor loven skiller mellom ny oppgave og ny stilling
Arbeidsgiveren har en styringsrett som gir rom for å omfordele oppgaver, bytte ut prosjekter og justere ansvarsområder, også mens noen er syke, se også hva er styringsretten til arbeidsgiver. Denne retten stopper der endringen rammer stillingens grunnpreg: lønn, tittel, ansvar og posisjon i hierarkiet. Beholder Bendik samme lønn og et sammenlignbart ansvarsnivå, kan omorganiseringen stå seg selv om oppgavene er annerledes. Er derimot resultatet en degradering, kalles det gjerne en endringsoppsigelse, og da gjelder de samme kravene til drøfting og saklig grunn som ved en ordinær oppsigelse. Har sykdommen din vart under tolv måneder, ligger du dessuten i det som kalles verneperioden, og en oppsigelse i denne perioden skal regnes som begrunnet i sykefraværet med mindre arbeidsgiveren beviser noe annet, jf. arbeidsmiljøloven § 15-8.
Slik pleier disse sakene å utvikle seg
I de fleste tilfeller ordner det seg gjennom en samtale når arbeidsgiveren skjønner at vikarens «midlertidige» rolle faktisk var ment å bli permanent. Bendik ba om et møte med personalavdelingen samme uke, la frem hva den opprinnelige stillingsbeskrivelsen hans inneholdt, og fikk gjennomslag for å gå tilbake til noe som lignet den gamle rollen, riktignok med en annen fordeling av skiftene. Går det ikke like greit, ender flere av disse sakene med at arbeidsgiveren tilbyr en sluttavtale for å unngå en tvist om hvorvidt endringen egentlig var en skjult oppsigelse. Noen ganger handler det rett og slett om at vikaren har gjort en god jobb og at ledelsen kvier seg for en vanskelig samtale med to personer samtidig, ikke om at Bendik har gjort noe galt. Det gjør likevel ikke løsningen riktig – vikarens innsats endrer ingenting ved retten Bendik har til sin egen stilling tilbake.
Hva du bør gjøre, og i hvilken rekkefølge
Be først skriftlig om å få den konkrete begrunnelsen for hvorfor akkurat din stilling er endret, og be om at endringen beskrives presist, ikke bare i vage vendinger om «omorganisering» – se også må arbeidsgiver tilby meg en annen passende stilling. Sammenlign den nye rollen med din gamle arbeidsavtale på lønn, tittel og ansvar. Opplever du dette som en reell degradering, kan du kreve forhandlingsmøte etter samme regler som ved oppsigelse, og fristen for å sette i gang er kort nok til at du bør handle i løpet av dager, ikke uker. Parallelt bør du undersøke om fagforeningen din kan bistå, siden mange slike saker løses raskere med en tillitsvalgt til stede.
Når det er verdt å bruke advokat
Aksepterer arbeidsgiveren verken å begrunne endringen eller å diskutere en løsning, er dette en av de sakstypene hvor advokat lønner seg tidlig, fordi bevisbildet – hvem sa hva, og når – svekkes for hver uke som går. Timeprisen for en arbeidsrettsadvokat ligger typisk mellom 1 500 og 3 500 kroner, avhengig av erfaring og hvor i landet du bor, og flere innboforsikringer dekker deler av dette gjennom rettshjelpsforsikringen. Har du lav inntekt, kan fri rettshjelp også være aktuelt siden tvister om et arbeidsforhold består, regnes som en prioritert sakstype, selv om innvilgelsen fortsatt avhenger av en økonomisk behovsprøving. Bendik valgte til slutt å ikke bruke advokat, fordi løsningen med lederteamet kom på plass etter bare to møter, men han sørget for å få den nye avtalen om oppgaver og skift skriftlig bekreftet før han signerte noe som helst.
Kort oppsummert
- Friskmeldt stilling endret er ikke i seg selv ulovlig, men grensen går ved lønn, tittel og reelt ansvarsnivå.
- Rammes stillingens grunnpreg, kalles det en endringsoppsigelse, og da gjelder samme krav til saklig grunn og drøfting som ved vanlig oppsigelse.
- Sykdom i inntil tolv måneder gir et eget oppsigelsesvern der arbeidsgiveren må bevise at endringen ikke skyldes fraværet.
- Krev skriftlig begrunnelse for endringen først, og sammenlign den nøkternt med din opprinnelige arbeidsavtale.
- En arbeidsrettsadvokat koster normalt 1 500–3 500 kroner timen, og flere har dette dekket helt eller delvis gjennom forsikring.