Franchise og agentur: rettigheter og plikter for den lille parten

Franchise, agent og forhandler er tre ulike roller

Ordene blandes ofte sammen, men rettslig er det store forskjeller. Det som skiller dem, er hvem som tar risikoen, og på hvems regning varene selges.

En franchisetaker driver sin egen virksomhet under franchisegiverens konsept, navn og systemer. Han eier virksomheten, betaler gjerne en avgift, og bærer selv risikoen for tap. En forhandler kjøper varer fra leverandøren og selger videre for egen regning. En handelsagent selger ikke selv i eget navn. Han formidler avtaler mellom hovedmannen og kundene, og får provisjon for det.

Agenturloven § 1 definerer en handelsagent som den som i næringsvirksomhet, etter avtale med en annen (hovedmannen), har påtatt seg selvstendig og over tid å virke for salg eller kjøp av varer for hovedmannens regning, enten ved å innhente ordrer eller ved å inngå avtaler i hovedmannens navn. Det er altså ikke avtalens overskrift som avgjør, men hva du faktisk gjør.

Franchise: avtalen avgjør nesten alt

Det finnes ingen norsk lov som regulerer franchise som sådan. Rettighetene dine står i franchiseavtalen, og i alminnelig kontraktsrett. Avtalen regulerer vanligvis avgift og royalty, plikt til å kjøpe varer fra franchisegiver, krav til drift og utseende, bindingstid, eksklusivitet og hva som skjer når avtalen opphører.

Avtaler om franchise gir sjelden franchisetakeren noe avgangsvederlag når samarbeidet slutter, for slike rettigheter finnes ikke i loven. Hva du får med deg ut, står i avtalen: kanskje en rett til å kjøpe tilbake eller selge lager og utstyr, eller til å selge virksomheten videre. Et forbud mot å drive konkurrerende virksomhet etter opphør må være begrenset i tid og sted for å stå seg, og kan også prøves etter avtaleloven § 36. Se spørsmålet om konkurranseklausul i franchise etter opphør.

Fordi kontrakten er skrevet av franchisegiveren, er den ofte ensidig. Reglene i avtaleloven gir likevel noen vern. En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres hvis det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende, se avtaleloven § 36. Det er en snever sikkerhetsventil, ikke en rett til å reforhandle fordi avtalen ble dårlig. Domstolene ser på avtalens innhold, partenes styrke og hvordan den kom i stand.

Før du signerer, bør du få det som er viktig skriftlig: hva franchisegiver har lovet om omsetning og støtte, hvilke kostnader som kommer i tillegg til avgiften, hvor lenge du er bundet, og hva som skjer med virksomheten din hvis du vil ut. Les mer om hva du bør sjekke i franchiseavtalens bindinger før signering. Spør også andre franchisetakere i kjeden om hvordan det faktisk går.

Konkurranseloven setter grenser for hvor langt franchisegiver kan binde prisene du tar og dele markedet mellom deg og andre i kjeden. Det er et eget regelverk som gjelder uavhengig av hva avtalen sier.

Handelsagenten og agenturloven

Er du handelsagent, gjelder agenturloven. Loven er som utgangspunkt fravikelig, men en rekke bestemmelser kan ikke settes til side til skade for agenten, og avtaler om lovvalg kan ikke brukes til å omgå dem hvis forholdet ellers ville bli bedømt etter norsk rett (§ 3).

Hver av partene kan kreve at avtalen settes opp skriftlig og få et underskrevet eksemplar (§ 4). Hovedmannen skal opptre lojalt og redelig overfor agenten, og må gi de opplysningene agenten trenger og si fra om hvilke ordrer som er godtatt eller avslått (§ 7). Agenten skal på sin side ivareta hovedmannens interesser lojalt og redelig og følge rimelige instrukser (§ 5).

Har dere ikke avtalt vederlaget, har agenten krav på det som er vanlig i området, eller det som er rimelig (§ 9). Provisjon tjenes inn når hovedmannen eller tredjemann har levert varene eller betalt, eller skulle ha gjort det etter avtalen (§ 12). Hovedmannen skal senest en måned etter hvert kvartal sende en oppgave over opptjent provisjon (§ 14), og agenten har rett til å få de opplysningene som trengs for å kontrollere den (§ 15). Provisjon kan også komme av avtaler som inngås etter at oppdraget er avsluttet, hvis ordren ble mottatt i oppdragstiden eller avtalen hovedsakelig skyldes agentens innsats, se provisjon etter at agenturavtalen er avsluttet.

Oppsigelse og avgangsvederlag for agenten

En agenturavtale uten bestemt varighet kan sies opp av begge parter. Oppsigelsestiden er én måned det første året og øker med én måned for hvert påbegynt år, til den er seks måneder (§ 25). Partene kan ikke på forhånd avtale kortere frist, men agenten kan avtale tre måneders frist for sin egen oppsigelse når avtalen har vart i tre år eller mer. Er en tidsbestemt avtale fortsatt etter utløpet, regnes den som tidsubestemt, og tidligere tid teller med (§ 26). Hver av partene kan heve avtalen ved vesentlig kontraktbrudd (§ 27).

Når avtalen opphører, har agenten rett til avgangsvederlag hvis han har tilført hovedmannen nye kunder eller merkbart økt omsetningen med eksisterende kunder, hovedmannen fortsatt får vesentlige fordeler av det, og vederlaget er rimelig (§ 28). Beløpet kan ikke overstige ett års vederlag, regnet etter gjennomsnittet de siste fem årene. Retten faller bort hvis hovedmannen sier opp eller hever på grunn av vesentlig kontraktbrudd fra agenten (§ 29), eller hvis agenten selv sier opp uten at det skyldes hovedmannen, eller på grunn av alder, sykdom og liknende (§ 30). Kravet må meldes innen ett år etter at avtalen opphørte (§ 31). Les mer om avgangsvederlag når agenturavtalen opphører.

Forhandler og distributør: stillingen mellom

En forhandler kjøper og selger for egen regning og passer derfor ikke inn i agenturlovens definisjon. Reglene om avgangsvederlag gjelder ikke direkte for ham. Om de kan brukes tilsvarende i en forhandlers tilfelle, er omstridt og avhenger av hvor lik stillingen hans er en agents. Forhandleren er i praksis helt avhengig av avtalen, og av avtaleloven § 36 som sikkerhetsventil. Har du en slik avtale, bør du særlig lese hva den sier om eksklusivitet, direktesalg fra leverandøren og hva som skjer med lageret og kundene ved opphør. Se spørsmålet om eksklusivitet og direktesalg i forhandleravtaler.

Kort oppsummert

• Franchise har ingen egen lov. Franchiseavtalen og alminnelig kontraktsrett gjelder, med avtaleloven § 36 som sikkerhetsventil.
• Agenturloven gjelder den som selvstendig formidler salg eller kjøp av varer for en annen, med provisjon. Franchisetakere og forhandlere som handler for egen regning, er normalt ikke omfattet.
• Agenten har rett til skriftlig avtale, provisjonsoppgave hvert kvartal og innsyn i det som trengs for å kontrollere den.
• Oppsigelsestiden for en tidsubestemt agenturavtale er én måned det første året, med én måned mer for hvert påbegynt år, opp til seks måneder.
• Avgangsvederlag kan ikke overstige ett års vederlag, og kravet må meldes innen ett år etter at avtalen opphørte.