Kan fotografen selge bildene av oss til andre?
Nei, ikke uten samtykke fra deg. Etter åndsverkloven § 105 kan fotografen ikke utøve rettighetene til et bestilt portrettbilde, for eksempel selge eller publisere det, uten at du som bestilte, sier ja. Fotografen kan likevel vise bildet som reklame for egen virksomhet, med mindre du forbyr det. Står det i avtalen at fotografen kan bruke eller selge bildene, er du bundet av det du har akseptert.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen for bestilte portretter
Fotografen har opphavsrett til bildene hen tar, men for bestilte portretter har loven satt en grense. Åndsverkloven § 105 sier at opphaveren ikke kan utøve sine rettigheter til et bestilt portrettbilde uten samtykke fra bestilleren. Å selge bildet, gi det til et bildebyrå, la et magasin trykke det eller bruke det i en annonse er alle slike handlinger.
Et bestilt portrett er et bilde av en eller flere personer som du har bedt fotografen ta og betalt for. Typiske eksempler er familiebilder, konfirmasjonsbilder, bryllupsbilder og portretter til søknader. Det er bestillingen som avgjør. Bilder fotografen tar på eget initiativ av folk på gaten, faller utenfor, og der er det andre regler som gjelder.
Du har et eget vern som avbildet
I tillegg har den som er avbildet, et selvstendig vern. Etter åndsverkloven § 104 kan et fotografi som viser en person, i hovedsak ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke fra den avbildede. Paragrafen har unntak, blant annet for bilder med aktuell og allmenn interesse. Slike unntak passer sjelden på privat bestilte portretter.
Dette vernet er viktig når bildet viser flere. Er det bryllupsbilder av brudeparet, må begge samtykke. Er det et familiebilde, må de voksne samtykke for seg selv. For barn er det foreldrene som avgjør.
Unntaket: reklame for fotografens egen virksomhet
Loven gir fotografen en snever adgang til å vise bildet. Er portrettet et fotografisk verk, kan eksemplar av det på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet, så lenge bestilleren ikke nedlegger forbud. Den vanlige måten er et portefølje i studioet eller en galleriside på fotografens nettside.
Dette er ikke det samme som å selge bildene. Fotografen kan altså vise frem arbeidet sitt, men ikke levere bildene til andre kunder, bildebanker eller produsenter av for eksempel kalendere. Vil du ikke være med i reklamen, sier du fra, og da må fotografen la være. Gjør det helst skriftlig og før oppdraget.
Avtalen kan gi fotografen mer rom
Hva fotografen får lov til, kan utvides gjennom avtalen. Noen fotografer har en klausul om at de kan bruke bildene i markedsføring, i sosiale medier eller til undervisning, og at du ved å bestille samtykker. Har du akseptert en slik klausul, har du gitt samtykket som § 105 krever, i hvert fall for det klausulen beskriver.
Klausulen må likevel være tydelig. Står det bare at fotografen «beholder alle rettigheter», er det ikke et samtykke til salg til tredjeparter. Uklare vilkår tolkes normalt snevert, særlig når kunden er en privatperson. Står det i vilkårene at bildene kan selges videre, uten at du har fått den informasjonen på en ordentlig måte, kan det være grunn til å bestride at vilkåret er bindende. Be om å få se den versjonen av vilkårene du ble vist da du bestilte.
Hva du kan gjøre hvis fotografen har solgt bildene
Oppdager du bildene av deg i en annonse, i en avis eller hos en tredjepart, kan du kreve at fotografen stanser bruken og at den tas ned. Be også om å få vite hvem som har fått bildene, og hva fotografen fikk betalt.
Etter åndsverkloven § 81 kan du kreve rimelig vederlag for bruken og erstatning for skade overtredelsen har gitt. Er det gjort med forsett eller grov uaktsomhet, kan du også få hensyn tatt til ikke-økonomisk skade. Overtredelse av § 105 er dessuten straffbar etter § 79 med bøter eller fengsel inntil ett år, men de fleste saker mellom kunde og fotograf løses som et pengekrav.
konfirmasjonsbilder i en nettbutikk
Leila bestilte konfirmasjonsportrett av datteren Aisha for 3 200 kroner. Seks måneder senere så hun det ene bildet på forsiden av en nettbutikk som solgte konfirmasjonskort. Hun hadde ikke gitt samtykke, og avtalen nevnte ingenting om videresalg.
Leila skrev til fotografen og krevde at bildet ble fjernet innen en uke, at hun fikk vite hvem som hadde kjøpt det, og at hun fikk 5 000 kroner i vederlag. Fotografen svarte at hen hadde solgt en lisens til nettbutikken for 1 500 kroner. Bildet ble tatt ned, og Leila fikk de 1 500 kronene som fotografen hadde tjent på salget.
Slik sikrer du deg på forhånd
Før du bestiller, spør hva fotografen bruker bildene til. Skriv i bestillingen at bildene ikke skal brukes i markedsføring eller selges, hvis du ikke vil det. Fotografen er vant til slike forbehold, og de er lette å følge. Er du usikker på om et bilde allerede er brukt, kan du gjøre et bildesøk på nett. For bilder som fotografen mener du selv har brukt uten tillatelse, se spørsmålet om faktura fra fotograf.
Kort oppsummert
- Fotografen kan ikke selge, publisere eller på annen måte utnytte et bestilt portrett uten ditt samtykke.
- Fotografen kan vise bildet som reklame for egen virksomhet, med mindre du forbyr det.
- Har du akseptert en klar klausul i avtalen, kan den gi fotografen mer rom.
- Selger fotografen bildene av oss til andre uten samtykke, kan du kreve stans, vederlag og erstatning.
- Si fra skriftlig før oppdraget hvis du ikke vil at bildene brukes.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.