Kan fosterforeldre ta med fosterbarnet ved flytting til en annen kommune?
Fosterforeldre kan flytte, men de kan ikke ta med fosterbarnet uten at flyttingen er avklart med barnevernstjenesten. Etter en omsorgsovertakelse har barnevernstjenesten omsorgsansvaret, og en flytting er en vesentlig avgjørelse som skal avklares med den. Fosterhjemsforskriften krever at dere sier fra i god tid. Når fosterforeldre flytter til annen kommune, beholder barnevernstjenesten i omsorgskommunen ansvaret for barnet, mens den nye kommunen overtar tilsynet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor flyttingen må avklares med barnevernet
Etter en omsorgsovertakelse har barnevernstjenesten omsorgsansvaret for barnet, etter barnevernsloven § 5-4. Fosterforeldrene utøver omsorgen på vegne av barnevernstjenesten. De kan ta de fleste daglige avgjørelser selv, men vesentlige avgjørelser skal avklares med barnevernstjenesten.
Å flytte til en annen kommune er en vesentlig avgjørelse for barnet. Det betyr ofte ny skole, nye venner, ny fastlege og lengre vei til samvær.
Fosterhjemsforskriften § 14 sier det direkte: fosterforeldrene skal informere barnevernstjenesten i god tid dersom de skal flytte til nytt bosted. Det gjelder også flytting innenfor samme kommune, men kravet til god tid er størst når flyttingen er lang.
Dere bestemmer selv hvor dere skal bo. Spørsmålet er om barnet skal bli med. Det er barnevernstjenesten som har det siste ordet om det. Er barnevernstjenesten uenig i fosterforeldrenes vurdering, skal fosterforeldrene rette seg etter barnevernstjenesten, etter § 5-4 annet ledd.
Dette vurderer barnevernet
Barnevernstjenesten skal legge barnets beste til grunn, etter § 1-3. I praksis vil den se på:
- hvor sterkt barnet er knyttet til dere, og hva et brudd vil bety
- hva barnet mister og får ved å bytte skole og nærmiljø
- hvordan samvær med foreldre og søsken kan gjennomføres med den nye avstanden
- om barnet går i behandling eller får hjelp som er vanskelig å flytte
Barnet har rett til å medvirke og få sin mening vektlagt etter alder og modenhet, etter § 1-4. For et barn som har bodd lenge i fosterhjemmet, er det ofte tilknytningen til fosterfamilien som veier tyngst. For en ungdom som er godt etablert på en skole og i et vennemiljø, kan flyttingen i seg selv være det største tapet.
Lengre reisevei til samvær er sjelden alene en grunn til at barnet ikke kan bli med, men den må tas med i vurderingen. Bufdir skriver at barnevernstjenesten skal dekke nødvendige reiseutgifter i forbindelse med samvær.
Når fosterforeldre flytter til annen kommune: hvem har ansvaret
Omsorgskommunen er den kommunen som har ansvaret for saken. Den skifter ikke når fosterhjemmet flytter. Etter § 15-5 har kommunen som reiste saken, ansvaret for å gjennomføre og følge opp vedtaket, selv om barnets tilknytning til kommunen endrer seg. Omsorgskommunen kan avtale med en annen kommune som barnet har tilknytning til, at ansvaret skal overføres.
Det betyr at kontaktpersonen og oppfølgingsbesøkene som hovedregel fortsatt kommer fra samme barnevernstjeneste. Den må komme på besøk minst fire ganger i året, uansett avstand. Fosterhjemsavtalen fortsetter også.
Flyttingen kan likevel gi grunn til å se på avtalen og vedleggene igjen. Nye utgifter til reise, et annet skoletilbud eller behov for frikjøp i overgangen er ting dere kan ta opp. Avgjørelser om godtgjøring og oppfølging er enkeltvedtak som kan påklages til statsforvalteren.
Barnevernstjenesten bør også sørge for at den nye skolen og fastlegen får de opplysningene de trenger. Fosterhjemsforskriften sier at barnevernstjenesten skal gi nødvendige opplysninger til skole og andre instanser fosterforeldrene skal samarbeide med.
Tilsynet skifter derimot. Etter § 9-10 er det kommunen der fosterhjemmet ligger, som skal føre tilsyn med barnet. Når dere flytter, blir det den nye kommunen. Den skal finne en ny tilsynsperson. Fosterhjemskommunen og omsorgskommunen kan avtale skriftlig at omsorgskommunen skal føre tilsynet i stedet.
Hvis barnevernet mener barnet ikke bør flytte med
Kommer barnevernstjenesten til at barnet bør bli i kommunen, må den finne et nytt hjem for barnet. Det skjer ved et vedtak om flytting etter § 5-5.
Da har dere rett til å uttale dere før vedtaket treffes, og fra 2026 kan dere klage på vedtaket til barneverns- og helsenemnda, etter § 9-8. Barnet har en egen klagerett etter § 12-3 a.
Vegard og Linn flytter fra Bodø til Trondheim
Vegard får ny jobb i Trondheim. Han og Linn har hatt Selma (11) i fosterhjem i seks år, etter en omsorgsovertakelse i Bodø. Selma har samvær med moren fire ganger i året.
De forteller kontaktpersonen om planene i januar, fem måneder før flyttingen. Barnevernstjenesten snakker med Selma, som vil bli med. Den kontakter også moren, som er bekymret for avstanden, men som uansett har reist med fly til samværene.
Barnevernstjenesten konkluderer med at Selma skal bli med. Samværet kan gjennomføres som før, og reisene dekkes av kommunen. Bodø kommune beholder saken. Trondheim kommune får beskjed og finner en ny tilsynsperson. Selma begynner på ny skole etter sommerferien.
Ved frivillig plassering
Bor barnet hos dere etter en frivillig plassering, utøver dere omsorgen på vegne av foreldrene. Da må flyttingen også avklares med dem. Foreldrene kan når som helst trekke samtykket til plasseringen. Les mer om hva samtykket ved frivillig plassering betyr.
Kort oppsummert
- Fosterforeldre må avklare med barnevernstjenesten om fosterbarnet kan bli med når de flytter, og si fra i god tid.
- Barnevernstjenesten avgjør ut fra barnets beste og skal høre barnet.
- Når fosterforeldre flytter til annen kommune, beholder omsorgskommunen ansvaret, mens den nye kommunen fører tilsyn.
- Skal barnet ikke bli med, må barnevernstjenesten treffe vedtak om flytting, som både fosterforeldrene og barnet kan klage på.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.