Hva er forskjellen på proformaekteskap og tvangsekteskap?
Et proformaekteskap er inngått mest for å skaffe den ene parten opphold i Norge, og ofte er begge enige om det. Et tvangsekteskap er inngått mot viljen til minst en av partene. Begge deler kan gi avslag på familieinnvandring, men etter ulike regler i utlendingsloven. Den viktigste forskjellen er hvordan loven ser på partene: ved proforma risikerer begge straff og tap av tillatelse, mens den som er tvangsgiftet, regnes som offer og får særlige rettigheter.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
To ulike spørsmål for UDI
Når UDI vurderer om et ekteskap er proformaekteskap eller tvangsekteskap, stiller de to forskjellige spørsmål. Ved proforma spør UDI hvorfor dere giftet dere. Ved tvang spør UDI om begge ville gifte seg.
Et proformaekteskap kalles i dag omgåelsesekteskap av UDI. Regelen står i utlendingsloven § 40 fjerde ledd: tillatelse kan nektes når det fremstår som mest sannsynlig at hovedformålet med ekteskapet var å skaffe søkeren grunnlag for opphold. Paret kan godt være enige, og de kan til og med bo sammen. Det som teller, er hvilken grunn som veide tyngst da de giftet seg.
Ved tvangsekteskap er det samtykket som mangler. Etter utlendingsloven § 51 annet ledd kan tillatelse nektes når det er sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av partenes vilje. Formålet med ekteskapet spiller da mindre rolle. Også et ekteskap som var ment som et ekte samliv, kan være et tvangsekteskap hvis en av partene ble presset.
Hva som skjer med partene ved proformaekteskap eller tvangsekteskap
Ved proforma blir begge parter sett på som ansvarlige. Søkeren får avslag og kan bli utvist etter § 66 bokstav h når omgåelsen er bevisst og grov. Blir det oppdaget senere, kan en tillatelse som allerede er gitt, kalles tilbake etter § 63. Begge parter kan straffes etter § 108 for å ha gitt vesentlig uriktige opplysninger. Selve ekteskapet er likevel gyldig etter ekteskapsloven og må oppløses ved separasjon og skilsmisse.
Ved tvang skiller loven mellom den som tvinger og den som blir tvunget. Den som tvinger noen til å gifte seg, kan straffes med fengsel i inntil seks år etter straffeloven § 253. Det gjelder også foreldre og slekt som har lagt press på paret, og det gjelder selv om vielsen skjedde i utlandet. Den som ble tvunget, risikerer ikke straff. Hun har tvert imot rettigheter.
Rettighetene til den som er tvangsgiftet
Ekteskapsloven gir den som er tvangsgiftet, to veier ut. Etter ekteskapsloven § 16 tredje ledd kan hun reise søksmål for å få ekteskapet kjent ugyldig. Fristen er ett år etter at hun ble fri fra tvangen, og senest fem år etter vielsen. Hun kan også kreve skilsmisse straks, uten separasjon, etter ekteskapsloven § 23 tredje ledd. Les mer i Kan et tvangsekteskap oppløses?
Har den tvangsgiftede selv fått opphold i Norge som ektefelle, ville hun i utgangspunktet mistet grunnlaget når ekteskapet opphører. Utlendingsloven § 53 tredje ledd hindrer det. Når hun har reist sak om ugyldighet eller skilsmisse på grunn av tvang, skal hun etter søknad få en selvstendig tillatelse for seks måneder av gangen til saken er endelig avgjort, med mindre særlige grunner taler imot. Blir ekteskapet kjent ugyldig eller oppløst, får hun etter søknad en ny tillatelse på selvstendig grunnlag. Unntaket er en søker som selv har utøvd eller medvirket til tvangen.
Noe tilsvarende finnes ikke for proformaekteskap. Et ekteskap som var inngått for oppholdets skyld, gir ingen rett til å bli når det tar slutt.
Når begge deler er med
Tvang og proforma kan finnes i samme ekteskap. Et typisk mønster er at familien presser en ung kvinne som bor i Norge, til å gifte seg med en slektning i utlandet, for at han skal få opphold her. For familien og mannen er formålet opphold. For kvinnen er ekteskapet tvang.
UDI vil da se på begge sider. Søknaden kan avslås både fordi hovedformålet var opphold og fordi kvinnen ikke giftet seg frivillig. Det er familien som kan straffes for tvangen, ikke kvinnen som ble presset. UDI kan spørre henne for seg om hun samtykker i at søkeren får tillatelse, og hun kan si nei uten å begrunne det.
Sumaya og Bogdan
Sumaya (23) bor i Skien. Under et besøk hos besteforeldrene ble hun viet til en fetter. Hun sa ja fordi faren truet med å ta passet hennes. Da fetteren søkte familieinnvandring, ble Sumaya kalt inn til en samtale alene. Hun fortalte at hun ikke ville at han skulle komme. UDI avslo søknaden etter § 51. Sumaya reiste deretter sak om å få ekteskapet kjent ugyldig, sju måneder etter at hun kom hjem.
Bogdan (34) fikk avslag på en søknad om arbeidstillatelse. Et halvt år senere giftet han seg med en bekjent i Bergen, mot betaling. Begge ville at han skulle få opphold, og ingen ble presset. Da UDI avdekket at de aldri hadde bodd sammen, fikk han avslag etter § 40 fjerde ledd og ble vurdert for utvisning. Kvinnen han giftet seg med, kan straffes for de uriktige opplysningene hun ga i saken.
Kort oppsummert
- Spørsmålet om proformaekteskap eller tvangsekteskap handler om formål på den ene siden og frivillighet på den andre.
- Proforma vurderes etter § 40 fjerde ledd, tvang etter § 51 annet ledd i utlendingsloven.
- Ved proforma risikerer begge parter straff, utvisning eller tilbakekall.
- Den som tvinger noen til ekteskap, kan få inntil seks års fengsel, mens den som er tvangsgiftet, er vernet.
- Den som er tvangsgiftet, kan få selvstendig opphold etter § 53 tredje ledd.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.