Er det forsikringssvindel å overdrive skaden litt?
Ja, det er forsikringssvindel å overdrive en skade med vilje for å få mer utbetalt. Bevisst å oppgi for høy verdi, legge til ting som aldri var med eller endre hvordan skaden skjedde, kan være bedrageri etter straffeloven § 371, med bot eller fengsel inntil 2 år. Selskapet kan avvise kravet og anmelde saken. Et ærlig anslag som viser seg å være litt for høyt, er ikke svindel.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når det å overdrive forsikringsskaden er svindel
Bedrageri etter § 371 forutsetter at du med forsett om å skaffe deg en uberettiget vinning forleder noen, eller bruker «uriktig eller ufullstendig opplysning», og at det volder tap eller fare for tap. Forsikringsselskapet er den som taper når de betaler mer enn de skylder.
I praksis tar overdrivelser disse formene:
- Du legger til gjenstander på listen som aldri ble stjålet eller skadet.
- Du oppgir at tingene var nyere eller dyrere enn de var.
- Du endrer forklaringen, for eksempel at bilen ble påkjørt av en ukjent, mens du selv kjørte inn i et rekkverk.
- Du bruker falske kvitteringer eller dokumentasjon.
- Du sier at skaden kom fra en forsikret hendelse, mens den oppsto på annen måte.
Det er ingen nedre grense for «litt». At du overdriver med 1 500 kroner i stedet for 15 000, endrer ikke på at det er en uriktig opplysning gitt med forsett. Beløpet får likevel betydning for hvor alvorlig saken blir vurdert og for straffen.
Ærlige feil er ikke svindel
Mange har ikke full oversikt over hva som var i boligen da det brant eller ble innbrudd. Det er helt normalt å anslå, å huske feil eller å glemme ting. Dette er ikke straffbart så lenge du ikke bevisst bestemmer deg for å oppgi noe som ikke stemmer.
Forskjellen går på forsett. Skriver du 800 kroner for et par skinnstøvler som kostet 650, fordi du husker feil, er du i god tro. Skriver du inn en 12 000 kroners jakke som du aldri har eid, er du det ikke.
Forsikringsavtaleloven § 8-1 og § 18-1 pålegger den som krever erstatning å gi selskapet de opplysningene og dokumentene som er tilgjengelige og som selskapet trenger for å beregne ansvaret. Det er derfor en plikt å være ærlig, og å gi det du har. Hva som skjer med kravet ved uriktige opplysninger, avhenger av vilkårene og av hvor alvorlig det er. Les vilkårene dine for hva som står om uriktige opplysninger og tap av retten til erstatning.
Husk også at det ofte er uenighet om verdien på ting, uten at noen svindler. Hva en brukt telefon var verdt på skadedagen, og om du får nyverdi eller dagsverdi, avhenger av forsikringsvilkårene. Å kreve mest mulig innenfor det vilkårene gir rett til, er ikke svindel. Å lyve om hva som skjedde eller hva du eide, er det. Hvem som må bevise hva i en tvist, er forklart i bevisbyrde i forsikringssak.
Hva selskapet og politiet kan gjøre
Selskapet kan avslå hele eller deler av kravet, kreve tilbake penger de allerede har utbetalt og si opp forsikringen. Hva som er lov i ditt tilfelle, står i vilkårene og i forsikringsavtaleloven. Selskapet kan også anmelde saken til politiet. Mange selskaper har egne enheter som undersøker mistenkelige krav, og noen kan invitere til intervju. Se forsikringsselskap etterforsker og ber om intervju og forsikringsselskapet anmeldte meg for svindel.
Har du bare forsøkt å overdrive, men selskapet oppdaget det før noe ble utbetalt, kan det likevel være straffbart. Forsøk på lovbrudd med strafferamme på ett år eller mer straffes etter straffeloven § 16, og bedrageri har strafferamme på 2 år.
Er det gjort planmessig, mange ganger eller sammen med andre, kan det bli vurdert som grovt bedrageri (§ 372, inntil 6 år).
Henrik og innbruddet
Henrik opplever innbrudd i leiligheten. Tyven tok en bærbar PC, en mobil og en kameralinse, til sammen verdt om lag 21 000 kroner. Da han sender skademeldingen, legger han også til en spillkonsoll til 6 500 kroner og en klokke til 8 000, selv om han aldri har eid dem. Han tenker at «alle gjør det».
Selskapet ber om kvitteringer. Henrik har kvitteringer for PC-en og mobilen, men ikke for noe annet. Han kan ikke forklare spillkonsollen eller klokken. Selskapet avviser hele kravet og anmelder saken.
Hadde Henrik i stedet sagt at han var usikker på om linsen kostet 5 000 eller 6 000, og at han ikke fant kvitteringen, ville det vært en ærlig usikkerhet. Han kunne fått utbetalt det som kunne dokumenteres, og saken ville ikke vært straffbar.
Hva du gjør hvis du har overdrevet
Har du sendt inn en skademelding med noe du vet ikke stemmer:
- Vent ikke på at selskapet oppdager det.
- Skriv til selskapet og rett det som er uriktig, før utbetaling.
- Bli ikke boende i en forklaring som ikke stemmer.
- Ta vare på alle kvitteringer og bilder som viser det som faktisk skjedde.
Er du anmeldt, har du ikke plikt til å forklare deg for politiet (straffeprosessloven § 232), og du har rett til forsvarer (§ 94). Se forsvarer ved første politiavhør.
Kort oppsummert
- Å overdrive en forsikringsskade med vilje er bedrageri etter straffeloven § 371, med bot eller fengsel inntil 2 år.
- Ærlige feil og anslag er ikke straffbare. Forsettet er det som teller.
- Selskapet kan avvise kravet, kreve tilbake penger og anmelde saken.
- Rett opp uriktige opplysninger så fort du oppdager dem, helst før noe er utbetalt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.