Kan forsikringsselskapet si nei fordi jeg har en funksjonsnedsettelse?
Nei, ikke uten saklig grunn. Et forsikringsselskap kan ikke uten saklig grunn nekte deg en forsikring på vanlige vilkår som selskapet ellers tilbyr allmennheten, og funksjonsnedsettelse er et vernet grunnlag i likestillings- og diskrimineringsloven. Selskapet kan ha saklig grunn hvis funksjonsnedsettelsen faktisk har betydning for risikoen det skal forsikre. Et avslag fordi du har en funksjonsnedsettelse, uten at selskapet har vurdert hva den betyr for akkurat denne forsikringen, er vanskelig å forsvare.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
To regler som gjelder samtidig
Den første står i forsikringsavtaleloven § 1B-3. Forsikringsforetaket kan ikke uten saklig grunn nekte noen på vanlige vilkår en forsikring som foretaket ellers tilbyr allmennheten. Bestemmelsen gjelder alle som ber om en forsikring selskapet selger, uavhengig av om du har en funksjonsnedsettelse. Den finnes i forsikringsavtaleloven.
Den andre er diskrimineringsforbudet. Etter likestillings- og diskrimineringsloven § 6 er diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse forbudt, og loven gjelder på alle samfunnsområder. Forsikring er ikke nevnt særskilt i loven. Det er den alminnelige regelen om lovlig forskjellsbehandling i § 9 som avgjør saken.
Når et avslag på forsikring kan bygge på funksjonsnedsettelsen
Forskjellsbehandling er etter § 9 tillatt når den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor deg. Overført til forsikring betyr det at selskapet må kunne knytte funksjonsnedsettelsen til noe konkret ved det som skal forsikres.
Hvis en diagnose eller en funksjonsnedsettelse reelt øker sannsynligheten for at forsikringstilfellet inntreffer, eller gjør skaden dyrere, kan det være en saklig grunn til å vurdere forsikringen annerledes. Det gjelder ikke at selskapet bare kan vise til at «vi tar ikke den typen kunder». Et avslag er det mest inngripende selskapet kan gjøre. Kan risikoen møtes med noe mindre inngripende, for eksempel et avgrenset unntak i vilkårene, er et fullt avslag vanskeligere å forsvare.
Det finnes ingen liste i loven over hvilke funksjonsnedsettelser som kan telle med for hvilke forsikringer. Hver sak vurderes for seg.
Direkte og indirekte forskjellsbehandling
Sier selskapet rett ut at det ikke forsikrer personer med en bestemt funksjonsnedsettelse, er det direkte forskjellsbehandling etter § 7. Du behandles dårligere enn andre ville blitt i en tilsvarende situasjon.
Indirekte forskjellsbehandling oppstår når en regel som ser nøytral ut, i praksis stiller personer med funksjonsnedsettelse dårligere. Et eksempel kan være en rutine om at alle som har vært sykmeldt lenge, får avslag, hvis det rammer personer med en varig funksjonsnedsettelse hardere enn andre. Også da må selskapet kunne vise saklig formål, nødvendighet og forholdsmessighet.
Dårligere vilkår enn andre får, regnes også som forskjellsbehandling. Det kan dreie seg om unntak som ikke er knyttet til risikoen, eller en premie som er satt på grunn av funksjonsnedsettelsen alene.
Idris og innboforsikringen
Idris er 34 og bruker rullestol. Han har kjøpt en leilighet på 62 kvadratmeter og vil forsikre innboet, som han anslår til 500 000 kroner. Selskapet svarer i en e-post: «Vi kan dessverre ikke tilby innboforsikring til personer med nedsatt funksjonsevne.»
Idris ber om skriftlig begrunnelse. Selskapet svarer at det er en generell regel i selskapet, og at det ikke har vurdert hans leilighet. Han kan ikke se hva rullestolen har å gjøre med risikoen for innbrudd, brann eller vannskade i innboet.
Svaret gir Idris omstendigheter som peker på diskriminering: avslaget er begrunnet bare i funksjonsnedsettelsen, og selskapet har ikke knyttet den til risikoen. Da er det selskapet som må sannsynliggjøre at avslaget likevel ikke var diskriminering. Begrunner selskapet avslaget i noe annet, for eksempel at han har hatt flere vannskader i den forrige boligen, er det en annen sak. Da handler avslaget ikke om funksjonsnedsettelsen.
Slik kan du gå videre
Be alltid om begrunnelsen skriftlig, og ta vare på e-poster, vilkår og søknadsskjema. Står det i svaret at funksjonsnedsettelsen er grunnen, har du noe konkret å vise til.
Du kan klage til Diskrimineringsnemnda. Det koster ingenting. Nemnda behandler klager etter likestillings- og diskrimineringsloven, og etter § 37 kan du nøye deg med å vise omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd. Nemnda kan avvise saker der forholdet ligger mer enn tre år tilbake, og kan henlegge saker som ikke lar seg opplyse tilstrekkelig. Nemnda kan ikke gi oppreisning utenfor arbeidsforhold, og erstatning bare når den er enstemmig og motparten ikke har annet å innvende enn manglende betalingsevne eller åpenbart uholdbare innvendinger. Krav om oppreisning må derfor gå til domstolen på grunnlag av § 38.
Skal du i stedet klage på at selskapet nekter å utbetale etter en skade eller sykdom, er det en annen vei. Det er forklart i avslag på uføreforsikring og klage. Valget mellom nemnda og domstolen er behandlet i Diskrimineringsnemnda eller domstol.
Kort oppsummert
- Et forsikringsselskap kan ikke uten saklig grunn nekte deg en forsikring på vanlige vilkår som det ellers tilbyr allmennheten (forsikringsavtaleloven § 1B-3).
- Funksjonsnedsettelse er et vernet grunnlag. Et avslag fordi du har en funksjonsnedsettelse må oppfylle kravene til saklig formål, nødvendighet og forholdsmessighet.
- Har funksjonsnedsettelsen konkret betydning for risikoen, kan selskapet ha saklig grunn. Et generelt avslag uten vurdering av forsikringen du søker om, er vanskelig å forsvare.
- Be om skriftlig begrunnelse og ta vare på dokumentene.
- Klage til Diskrimineringsnemnda er gratis. Oppreisning kan bare kreves for domstolen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.