Forsettlig uriktig svar i søknaden svekker forsikringsdekningen.
Forsikringsavtaleloven § 4-2 slår fast at forsettlig (bevisst og med hensikt) uriktig opplysning ved tegning av forsikring likestilles med svikaktig opplysningssvikt, og kan gjøre at selskapet ikke har noe ansvar i det hele tatt. Sier du bevisst nei til et spørsmål om kjent helsetilstand da du tegnet reiseforsikringen, og det senere viser seg at nettopp den tilstanden var årsaken til sykehusinnleggelsen på reisen, kan selskapet avslå kravet fullt ut. Det avgjørende er at du visste svaret var galt da du ga det, ikke at du bare var unøyaktig eller glemsk.
Hva menes med forsettlig uriktig opplysning ved tegning?
Forsettlig betyr at du visste, eller var fullstendig klar over, at opplysningen du ga var uriktig da du ga den. Dette skiller seg fra å svare feil fordi du misforsto spørsmålet eller glemte noe som virket ubetydelig. Si at du fyller ut helseerklæringen for en reiseforsikring og krysser av "nei" på spørsmål om du har en diagnostisert hjertesykdom du går til jevnlig kontroll for. Da har du ikke bare vært upresis — du har bevisst gitt et svar du visste var galt. Forsikringsavtaleloven § 4-2 behandler denne typen svar like strengt som direkte svik.
Hvorfor likestilles forsettlig svar med svikaktig opplysningssvikt?
Loven skiller mellom tre grader av opplysningssvikt: uaktsom, forsettlig og svikaktig. Uaktsom svikt kan gi en delvis reduksjon i erstatningen, mens forsettlig og svikaktig svikt begge kan frita selskapet for ansvar helt. Begrunnelsen er at selskapet baserer risikovurderingen og premien sin på de opplysningene du gir. Gir du bevisst feil svar om noe du vet er relevant, undergraver det hele grunnlaget for avtalen — selskapet har da priset og akseptert en risiko det aldri fikk vite om.
Hva skjer hvis sykdommen jeg skjulte ikke hadde noe med skaden å gjøre?
Dette er et sentralt poeng mange overser. Hvis den uriktige opplysningen ikke har noen sammenheng med skaden som senere inntreffer, kan det stille seg annerledes for retten til erstatning for akkurat den skaden. Si at du skjulte en gammel kneskade, men det som skjer på reisen er at bagasjen blir stjålet — da er det mindre naturlig at det uriktige svaret om kneet skal ramme et helt urelatert tyveri. Vurderingen av sammenheng mellom den uriktige opplysningen og skadetilfellet gjøres konkret i hver sak.
Kan jeg rette opp en tidligere uriktig opplysning før noe skjer?
Ja, det er alltid bedre å korrigere et feil svar før en skade inntreffer enn å håpe at det ikke blir oppdaget. Tar du kontakt med selskapet og opplyser om forholdet i etterkant av tegning, men før en skade skjer, får selskapet mulighet til å vurdere risikoen på nytt — eventuelt med justert pris eller vilkår. Dette fjerner ikke automatisk konsekvensene av det opprinnelige svaret, men det styrker din stilling betydelig sammenlignet med å la den uriktige opplysningen stå uendret helt til et krav skal gjøres opp.
Hva bør jeg tenke på når jeg svarer på helsespørsmål ved tegning?
Vær nøye med formuleringen i spørsmålene, og svar ut fra hva du faktisk vet på tidspunktet du tegner forsikringen. Følgende er lurt å huske:
- Les spørsmålene i helseerklæringen nøye, ikke bare skumles.
- Svar ut fra faktisk kunnskap, ikke ut fra hva du håper eller antar.
- Ta vare på kopi av søknaden og svarene du ga.
- Meld fra til selskapet dersom du oppdager at et svar var feil.
- Kontakt selskapet før avreise ved tvil om en opplysning er relevant.
Hvordan avdekker selskapet en forsettlig uriktig opplysning i etterkant?
I praksis kommer dette ofte frem når selskapet ber om innsyn i din sykehistorie etter at et krav er meldt, typisk ved en alvorlig hendelse på reisen. Sammenligner selskapet svarene i helseerklæringen med det som faktisk står i journalen din, kan et bevisst feilsvar bli tydelig, for eksempel dersom journalen viser jevnlige kontroller for en tilstand du krysset av "nei" til å ha. Selskapet må sannsynliggjøre at du visste svaret var galt da du ga det, ikke bare at journalen i ettertid viser noe annet enn det du oppga. Har du for eksempel fått en diagnose kort tid før du tegnet forsikringen, og denne fremkommer klart av journalen, blir det vanskelig å hevde at du ikke var klar over den. Har diagnosen derimot kommet etter tegningstidspunktet, selv om symptomene startet noe tidligere, er det ikke automatisk en uriktig opplysning at du svarte "nei" på tegningstidspunktet. Denne typen saker avgjøres ofte ut fra en grundig gjennomgang av datoer i journalen sammenholdt med datoen du fylte ut helseerklæringen, og det er nettopp denne kronologien selskapet legger mest vekt på.
Kort oppsummert
- Forsikringsavtaleloven § 4-2 likestiller forsettlig uriktig opplysning med svikaktig opplysningssvikt.
- Bevisst feilsvar om kjent helsetilstand kan gi selskapet fullt ansvarsfritak ved reiseforsikring.
- Sammenhengen mellom den uriktige opplysningen og skaden som inntreffer, har betydning for utfallet.
- Retting av en feil opplysning før skaden skjer styrker din stilling overfor selskapet.
- Svar alltid ut fra det du faktisk visste da du tegnet forsikringen.