Taper jeg alt ved svikaktig opplysningssvikt?

Hva vil det si at opplysningssvikten er «svikaktig»?

Svikaktig betyr at du visste at opplysningen var uriktig eller ufullstendig, og likevel valgte å gi den fordi det tjente deg — for eksempel for å få forsikringen i det hele tatt, eller for å slippe unna en høyere premie. Si at du eier en større samling smykker og klokker verdt et betydelig beløp, men bevisst oppgir en lav totalverdi på innboet ditt fordi du vet at en høyere verdi ville gitt dyrere forsikring eller krav om egen verdigjenstandsforsikring. Blir smykkene senere stjålet og du krever full erstatning basert på den reelle verdien, vil selskapet kunne vise til at du bevisst har underrapportert verdiene ved tegning, og at dette er en svikaktig opplysningssvikt etter § 4-2.

Er det forskjell på å tie om noe og å svare direkte feil?

Nei, ikke i vurderingen etter § 4-2. Opplysningsplikten omfatter både å svare riktig på det selskapet spør om, og å opplyse av eget tiltak om forhold du forstår er vesentlige for risikovurderingen. Har selskapet spurt konkret om verdien av smykker og løsøre, og du bevisst har oppgitt et for lavt tall, er dette en direkte uriktig opplysning. Har selskapet derimot ikke spurt spesifikt, men du likevel visste at en betydelig smykkesamling var noe selskapet ville ønsket å vite om for å prise risikoen riktig, kan også en bevisst unnlatelse av å nevne dette rammes som svikaktig opplysningssvikt.

Mister jeg alltid alt, eller finnes det unntak?

Hovedregelen i § 4-2 er streng: svikaktig opplysningssvikt gir fullt ansvarsfritak for selskapet. Loven skiller dette tydelig fra tilfeller der opplysningssvikten kun skyldes uaktsomhet — altså at du har vært upresis eller glemsom uten forsett om å lure selskapet. Ved uaktsom svikt kan erstatningen i stedet settes ned forholdsmessig, avhengig av hvor stor betydning den manglende opplysningen hadde. Det avgjørende skillet er altså ikke hvor stor skaden er, men om du visste at opplysningen var feil da du ga den. Denne graderingen gjør det ekstra viktig å kunne vise at en unøyaktighet skyldtes en genuin misforståelse og ikke en bevisst handling.

Hvordan vil selskapet bevise at jeg handlet svikaktig?

Selskapet må sannsynliggjøre at du kjente til den riktige opplysningen på tegningstidspunktet, og at du likevel valgte å oppgi noe annet. I praksis vil selskapet se etter konkrete holdepunkter: kvitteringer eller forsikringsbevis fra tidligere som viser at du kjente til verdien, e-postkorrespondanse, eller andre spor som tyder på bevisst underrapportering. Har du derimot aldri fått verdien vurdert og genuint trodde smykkene var verdt mindre enn de faktisk viste seg å være, taler dette for uaktsomhet fremfor svik. Bevisbyrden ligger hos selskapet, men jo tydeligere spor det finnes av at du kjente til den reelle verdien, desto vanskeligere blir det å forsvare seg mot en påstand om svikaktig opplysningssvikt.

Hva bør jeg gjøre for å unngå denne risikoen ved tegning av innboforsikring?

Selskapet legger normalt vekt på om det finnes spor som viser at du kjente til de riktige tallene fra før, for eksempel forsikringsbevis fra en tidligere avtale, en verditakst du har bestilt selv, eller korrespondanse der du har omtalt gjenstandenes verdi. Har du derimot aldri fått en samling vurdert, og genuint trodde den var verdt mindre enn den faktisk var, taler dette klart for uaktsomhet fremfor svik, selv om utfallet for erstatningen fortsatt kan bli en avkortning. Er du usikker på verdien av eiendeler du ønsker dekket, er det tryggere å overvurdere enn å undervurdere når du oppgir opplysninger til selskapet. Følgende kan redusere risikoen for tvist senere:

• Oppgi realistiske anslag på verdifulle gjenstander, gjerne med kvittering eller takst som støtte.
• Meld fra til selskapet dersom du anskaffer nye, verdifulle gjenstander etter at forsikringen er tegnet.
• Ta bilder og oppbevar kvitteringer for smykker, klokker og andre verdisaker.
• Spør selskapet om det finnes egne vilkår eller sikkerhetskrav for særlig verdifulle gjenstander.

Kort oppsummert

• Forsikringsavtaleloven § 4-2 gir selskapet fullt ansvarsfritak ved svikaktig opplysningssvikt.
• Svikaktig betyr at du bevisst har oppgitt uriktige opplysninger for å oppnå en fordel.
• Uaktsom opplysningssvikt vurderes mildere og kan gi en forholdsmessig avkortning i stedet.
• Selskapet må sannsynliggjøre at du kjente til de riktige opplysningene da du svarte feil.
• Realistiske opplysninger om verdifulle gjenstander ved tegning reduserer risikoen for full avkortning senere.