På denne siden
På denne siden
Forsikring

Forsettlig fremkalt skade gir selskapet fullt ansvarsfritak.

4 min lesetid
Kort svarJA

Ja, dette er riktig. Har du fremkalt forsikringstilfellet forsettlig (bevisst og med vilje, i motsetning til uaktsomt), er selskapet etter forsikringsavtaleloven § 4-9 helt uten ansvar for skaden. Bestemmelsen gjelder uavhengig av produkttype, og gir ikke rom for et gradert oppgjør slik loven for eksempel gjør ved uaktsom opplysningssvikt. Har selskapet grunnlag for å si at du fremkalte skaden med vilje, faller altså hele kravet bort, ikke bare en del av det.

Hva menes med at skaden er «fremkalt forsettlig»?

At skaden er fremkalt forsettlig betyr at du selv har forårsaket forsikringstilfellet med viten og vilje, ikke bare medvirket til det gjennom en uforsiktig handling. Si at du med hensikt kjørte bilen inn i et gjerde for å utløse en forsikringsutbetaling til å dekke en reparasjon du uansett ønsket å gjøre. Det er en fremkalt skade i lovens forstand. En bilulykke som skjer fordi du kjørte for fort i dårlig vær, er derimot noe helt annet, selv om kjøringen i seg selv var uforsvarlig.

Hvordan skiller loven mellom forsett og grov uaktsomhet?

Forsett krever at du visste hva du gjorde, og ønsket eller aksepterte utfallet. Grov uaktsomhet er en alvorlig form for uforsiktighet, men uten at du faktisk hadde til hensikt å fremkalle skaden. Forsikringsavtaleloven behandler disse to situasjonene ulikt: forsettlig fremkalt skade rammes av § 4-9 med fullt ansvarsfritak for selskapet, mens grov uaktsomhet andre steder i loven typisk gir grunnlag for å sette ned erstatningen, ikke automatisk frata den helt. Skillet har derfor stor praktisk betydning for hvor mye du sitter igjen med.

Mister jeg alt, eller bare deler av erstatningen?

Ved forsettlig fremkalt skade er svaret klart: du mister retten til erstatning for det aktuelle forsikringstilfellet i sin helhet. § 4-9 gir ikke selskapet en mellomting mellom fullt ansvar og fullt fritak i disse tilfellene, slik loven for eksempel åpner for ved uaktsom opplysningssvikt. Er skaden fremkalt med vilje, er den derfor i utgangspunktet ikke dekket i det hele tatt, uavhengig av hvor stort det økonomiske tapet er.

Hvem må bevise at skaden var fremkalt med vilje?

Det er selskapet som må sannsynliggjøre at forsikringstilfellet faktisk ble fremkalt forsettlig, før det kan avslå kravet med hjemmel i § 4-9. Selskapet kan ikke bygge avslaget alene på mistanke eller på at hendelsen fremstår som usannsynlig. Det må foreligge konkrete holdepunkter, for eksempel motstridende forklaringer, tekniske funn som utelukker en tilfeldig hendelse, eller andre omstendigheter som tilsier at skaden ikke skjedde ved et uhell.

Gjelder samme regel uansett hvilken forsikring det gjelder?

Ja, § 4-9 er en generell bestemmelse i forsikringsavtaleloven som gjelder for skadeforsikring uavhengig av om det er bilforsikring, innboforsikring, reiseforsikring eller dyreforsikring. Prinsippet er det samme i alle tilfeller: bevisst og villet fremkalling av forsikringstilfellet fritar selskapet for ansvar, mens uhell, feilvurderinger og selv grov uforsiktighet vurderes etter andre, mer graderte regler i loven.

Spørsmålet oppstår typisk når noen andre enn forsikringstakeren selv har vært involvert, for eksempel et familiemedlem eller en person som lånte gjenstanden. Utgangspunktet er at det er den forsettlige handlingen til den som faktisk fremkalte skaden som er avgjørende, men hvordan dette slår ut for din egen rett til erstatning kan avhenge av hvilket forhold vedkommende hadde til deg og til forsikringen. Har en fremmed person, uten noen tilknytning til avtalen, med vilje påført skade på det forsikrede objektet, for eksempel ved skadeverk, er dette normalt noe helt annet enn at du selv eller noen svært nærstående fremkalte skaden.

Motstridende forklaringer fra din side kan i seg selv styrke selskapets mistanke om at skaden var forsettlig, selv om en endret forklaring ikke automatisk beviser noe. Er du usikker på detaljer i hendelsesforløpet, er det bedre å være tydelig på hva du faktisk husker og hva du er usikker på, enn å presentere en skråsikker versjon som senere viser seg å ikke stemme. Konsistente og etterprøvbare forklaringer gjør det generelt lettere å unngå unødig mistanke om forsett i en sak som i realiteten var et uhell.

Ja, et avslag med grunnlag i § 4-9 er ikke nødvendigvis endelig bare fordi selskapet har konkludert internt. Du kan be om en nærmere begrunnelse for hvorfor selskapet mener skaden var fremkalt med vilje, og du kan bringe saken videre til Finansklagenemnda eller vurdere søksmål dersom du mener konklusjonen er feil. Siden konsekvensen av et slikt avslag er så vidt inngripende, nemlig fullt bortfall av erstatningen, bør du be om at grunnlaget for påstanden om forsett gjøres tydelig, i stedet for å akseptere en kort og lite spesifikk begrunnelse uten videre.

Kort oppsummert

  • Forsikringsavtaleloven § 4-9 fritar selskapet helt for ansvar ved forsettlig fremkalt skade.
  • Forsett krever at du visste hva du gjorde og ønsket eller aksepterte utfallet.
  • Grov uaktsomhet vurderes annerledes, og gir normalt ikke automatisk fullt bortfall.
  • Selskapet må sannsynliggjøre forsettet før det kan avslå med hjemmel i § 4-9.
  • Regelen gjelder generelt for skadeforsikring, uavhengig av produkttype.
Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak