Kan grov uaktsomhet fra min side redusere erstatningen?

Hva menes med grov uaktsomhet «fra min side» i forsikringssaker?

Forsikringsavtaleloven § 4-2 bygger på et prinsipp om at uaktsom opptreden fra deg som sikret kan gi selskapet grunnlag for å sette ned eller la ansvaret falle bort. Grov uaktsomhet er en kvalifisert form for skyld, noe langt mer enn en vanlig, kortvarig feilvurdering. Det kjennetegnes ofte ved at du var klar over, eller burde vært klar over, en betydelig risiko, men likevel valgte å se bort fra den.

Si at du lar hunden din løpe løs uten bånd like ved en sterkt trafikkert vei, til tross for at du vet hunden har en tendens til å løpe etter biler. Løper hunden ut i veien og blir påkjørt, kan selskapet vurdere dette som grov uaktsomhet fra din side som eier, ikke bare et uheldig sammentreff.

Hvordan skiller selskapet dette fra et rent uhell?

Et rent uhell er noe som skjer til tross for at du har opptrådt normalt aktsomt. Risikoen var ikke åpenbar, eller du hadde tatt rimelige forholdsregler. Grov uaktsomhet forutsetter derimot at det forelå en tydelig og unødvendig risiko som du så bort fra. Har hunden aldri tidligere vist tegn til å løpe mot trafikk, og hendelsen skjer helt uforutsett, ligger dette nærmere et uhell. Har du derimot visst om denne tendensen fra før og likevel latt hunden gå løs nær veien, trekker det klart i retning av grov uaktsomhet.

Kan hele erstatningen bortfalle, eller bare deler av den?

Loven åpner for begge deler, avhengig av hvor alvorlig uaktsomheten var. Ved den mest klanderverdige opptredenen kan selskapet i prinsippet frita seg helt for ansvar. Ved noe mindre alvorlige former for uaktsomhet er det mer vanlig at erstatningen bare avkortes, du får altså utbetalt et redusert beløp, ikke null kroner. Nøyaktig hvor grensen går, er ikke fastsatt med en bestemt prosentsats i loven, men beror på en konkret vurdering av hvor alvorlig handlingen var sammenlignet med skaden som oppsto.

Har det betydning om jeg forsto risikoen på forhånd?

Ja, dette er ofte det sentrale spørsmålet i vurderingen. Visste du, eller burde du med rimelighet ha forstått, at måten du håndterte situasjonen på innebar en klar og unødvendig risiko? Jo klarere denne kunnskapen var hos deg på forhånd, desto sterkere står argumentet for at opptredenen var grovt uaktsom, og ikke bare et vanlig, unnskyldelig uhell.

Hvordan bør jeg forklare hendelsesforløpet til selskapet?

Vær ærlig og konkret om hva som faktisk skjedde, inkludert forhold som kan tale i din favør, for eksempel om du normalt alltid har hunden i bånd, og at akkurat denne dagen var et unntak av en spesifikk, forklarlig grunn. En detaljert og ærlig forklaring gir selskapet et bedre grunnlag for å vurdere om dette faktisk var grov uaktsomhet, eller om det ligger nærmere en ordinær, mindre klanderverdig feilvurdering som ikke bør gi like stor avkortning.

Har hunden en historikk med denne typen atferd som er kjent for veterinæren eller dokumentert gjennom tidligere hendelser, kan dette gjøre det vanskeligere å argumentere for at du ikke burde forstått risikoen. Har du derimot nylig overtatt hunden, for eksempel gjennom adopsjon, og ikke hadde rukket å bli kjent med denne tendensen før hendelsen skjedde, kan dette tale for en mildere vurdering fra selskapets side. Det samme gjelder dersom hendelsen skjedde i en situasjon utenfor det du normalt kontrollerer, for eksempel at en dør eller port ble stående åpen av noen andre enn deg selv. Har du forsøkt å avverge situasjonen i øyeblikket den oppstod, for eksempel ved å rope på hunden eller løpe etter den, er dette noe du bør fortelle selskapet, siden det kan skille en grovt uaktsom passivitet fra en forsvarlig, om enn mislykket, respons på en plutselig oppstått situasjon.

Har du forsikret flere dyr og bare det ene var involvert i hendelsen, bør du presisere dette tydelig i meldingen, slik at vurderingen av uaktsomhet knyttes til riktig dyr og riktig hendelsesforløp.

Har hendelsen skjedd mens hunden var i en annens varetekt, for eksempel hos en dyrepasser, kan spørsmålet om hvem som opptrådte uaktsomt bli mer sammensatt, siden det da ikke nødvendigvis er du selv som har utvist den aktuelle uaktsomheten, selv om det er din forsikring som til slutt behandler kravet.

Kort oppsummert

• Forsikringsavtaleloven § 4-2 lar selskapet sette ned eller frata erstatningen ved uaktsom opptreden fra din side.
• Grov uaktsomhet krever at du kjente til, eller burde kjent til, en tydelig og unødvendig risiko.
• Loven har ingen fast prosentsats for avkortningen - vurderingen er konkret i hver sak.
• Om du forsto risikoen på forhånd, er ofte avgjørende for hvor alvorlig uaktsomheten vurderes å være.
• Gi selskapet en ærlig og detaljert forklaring på hendelsesforløpet, inkludert forhold som taler i din favør.