Mister jeg erstatningen hvis jeg fremkalte skaden med vilje?

Hva regnes som forsettlig fremkalt skade?

Forsettlig betyr at du visste hva du gjorde, og ville at forsikringstilfellet skulle skje. Si at du tenner på egen bil for å kvitte deg med den, eller ødelegger en gjenstand med vilje for å melde den som skadet — begge tilfeller er forsettlig fremkalt etter § 4-9. Det avgjørende er den indre viljen din på handlingstidspunktet, ikke om resultatet i etterkant fremstår som uheldig eller dumt.

Er grov uaktsomhet det samme som forsett?

Nei, det er en viktig forskjell. Grov uaktsomhet betyr at du har handlet svært klanderverdig og tatt en unødvendig stor risiko, uten at du faktisk ønsket at skaden skulle skje. Kjørte du for eksempel med promille og kolliderte, er det som regel grov uaktsomhet — du ønsket ikke kollisjonen, men tok en risiko ingen edru fører ville tatt. Forsett etter § 4-9 krever derimot at du faktisk ville ha skadeutfallet. Grov uaktsomhet kan gi avkortning i erstatningen, mens forsett kan gi fullt bortfall.

Kan selskapet nekte hele erstatningen med en gang?

Selskapet må vurdere den konkrete saken før det avslår med henvisning til § 4-9. Et rent avslagsbrev uten begrunnelse holder ikke — selskapet må vise til holdepunkter for at skaden faktisk var villet. Er du uenig i vurderingen, har du rett til å be om en nærmere begrunnelse og eventuelt bringe saken videre, for eksempel til Finansklagenemnda (et utenrettslig klageorgan for tvister mellom forbruker og selskap).

Hvordan vurderer selskapet om skaden var villet?

Selskapet ser blant annet på handlingsmønsteret før og etter hendelsen, eventuelle vitneforklaringer, politirapporter og hva som fremstår som den mest sannsynlige forklaringen. Er det flere mulige forklaringer, og ingen av dem klart peker mot forsett, skal ikke tvilen automatisk slå ut i din disfavør. Bevisbyrden for at du forsettlig fremkalte skaden, ligger hos selskapet, ikke hos deg. Selskapet trenger likevel ikke et vanntett bevis i strafferettslig forstand — sannsynlighetsovervekt er normalt nok i en forsikringssak.

Hva hvis bare deler av skaden var villet?

I noen saker er det tvil om hele hendelsesforløpet var villet, eller bare deler av det. Har du for eksempel forverret en allerede eksisterende, tilfeldig skade med vilje, kan selskapet i prinsippet skille mellom den opprinnelige, tilfeldige delen og den delen du selv har forårsaket. Den tilfeldige delen kan fortsatt være dekket, mens den forsettlig fremkalte delen faller utenfor. I praksis kan det være vanskelig å skille de to fra hverandre, og selskapet ser ofte hele forløpet under ett. Er du uenig i hvor grensen mellom de to delene går, bør du be om en skriftlig redegjørelse for hvordan selskapet har delt opp vurderingen, slik at du kan etterprøve resonnementet.

Kan forsøk på å skjule forsettet forverre saken ytterligere?

Ja. Gir du i tillegg uriktige eller ufullstendige opplysninger om hendelsesforløpet når du melder skaden, kommer også plikten etter forsikringsavtaleloven § 8-1 inn i bildet. Denne pålegger deg å gi opplysninger og dokumenter som er nødvendige for at selskapet skal kunne vurdere ansvaret sitt, og bevisst uriktige opplysninger her kan i seg selv frata deg retten til erstatning. En ærlig forklaring, selv om den er ubehagelig, er derfor alltid tryggere enn å konstruere en historie.

Et avslag på ett konkret krav med henvisning til § 4-9 betyr ikke automatisk at hele forsikringsforholdet ditt opphører, eller at andre forsikringer du har hos samme selskap rammes. Selskapet kan derimot vurdere hvordan et slikt forhold skal påvirke det videre kundeforholdet, men det er en egen vurdering, atskilt fra selve avslaget på det konkrete kravet. Har du flere ulike forsikringer hos samme selskap, for eksempel både bil- og innboforsikring, behandles disse i utgangspunktet som separate avtaler, selv om samme selskap administrerer begge, og et avslag på ett produkt sier derfor ikke automatisk noe om de andre. Selskapet kan likevel legge vekt på et slikt forhold ved en senere fornyelsesvurdering av de øvrige avtalene dine, selv om det ikke er noen automatikk i det. Har du spørsmål om hvordan én sak påvirker resten av kundeforholdet, er det bedre å spørre selskapet direkte enn å anta det verste på egen hånd.

En etterfølgende innrømmelse endrer ikke selve det rettslige utgangspunktet om at selskapet er uten ansvar ved forsettlig fremkalt skade, men en ærlig forklaring kan likevel være å foretrekke fremfor å opprettholde en uriktig versjon av hendelsesforløpet, særlig fordi uriktige opplysninger i seg selv kan komme i tillegg som et eget problem etter § 8-1.

Kort oppsummert

• Forsikringsavtaleloven § 4-9 fritar selskapet for ansvar ved forsettlig fremkalt skade.
• Forsett krever at du faktisk ville skadeutfallet, ikke bare at du tok en risiko.
• Grov uaktsomhet er noe annet enn forsett, og rammes normalt av andre regler om avkortning.
• Selskapet må begrunne et avslag etter § 4-9 konkret.
• Bevisbyrden for forsett ligger hos forsikringsselskapet.