Kan vedtektene i familieselskapet holde svigerbarn ute?
Forkjøpsrett familieselskap kan skrives inn i vedtektene for å hindre at aksjer havner hos noen utenfor familien, og en slik klausul er som hovedregel gyldig når den gjelder likt for alle aksjeeierne. Vedtektene kan i tillegg kreve at styret samtykker til enhver ny eier, uansett om overgangen skjer ved kjøp, skilsmisse eller arv, så lenge kravet praktiseres saklig og ikke rammer én bestemt person vilkårlig. Grensen går ved usaklig forskjellsbehandling, en nektelse som bare er begrunnet med at noen ikke liker personen det gjelder, holder ikke om saken havner i retten. Riktig utformet reduserer klausulen risikoen for at en svigersønn eller svigerdatter blir medeier i familiebedriften uten at resten av familien har hatt noe de skulle sagt.
Margit så et ekteskap vakle, og innså at vedtektene ikke sa noe om det
Margit eier en fjerdedel av et lite produksjonsselskap sammen med tre søsken, en struktur som har fungert fint i over ti år uten at noen har tenkt mye på hva som skjer dersom en av dem skulle skille seg. Da ekteskapet til en av brødrene begynte å vakle, stilte Margit spørsmålet høyt for første gang: hva skjer med hans aksjer dersom skilsmissen ender med at svigersøsteren får krav på en andel av verdien, eller i verste fall selve aksjene? Vedtektene sa ingenting om dette, bare at aksjer «kan overdras fritt», en formulering ingen av dem hadde tenkt over da selskapet ble stiftet mange år tidligere. Broren selv ble irritert da Margit brakte det opp, han opplevde det som mistillit rettet mot ekteskapet hans, ikke som en fornuftig forsikring for hele familien slik hun mente det var ment.
Hva vedtektene kan regulere, og hvor grensen går
Vedtektene kan inneholde en forkjøpsrett som gir de øvrige aksjeeierne rett til å kjøpe aksjene før de går til noen andre, uansett om overdragelsen skyldes salg, skilsmisseoppgjør eller arv. De kan i tillegg kreve styresamtykke ved enhver aksjeoverdragelse, en mekanisme som gir familien reell kontroll over hvem som kommer inn, ikke bare en rett til å bli tilbudt kjøp i etterkant. En slik klausul er lovlig og vanlig i familieselskaper, men den må praktiseres likt for alle og begrunnes saklig i den enkelte saken, ikke brukes til å ramme én bestemt person eller familiesituasjon vilkårlig. Nekter styret å godkjenne en ny eier uten en holdbar begrunnelse, risikerer beslutningen å bli kjent ugyldig dersom den utfordres. En klausul som ganske enkelt sier at «kun personer med felles besteforeldre kan eie aksjer» er langt mer forsvarlig enn en klausul som overlater vurderingen til styrets skjønn fra sak til sak, fordi den første er forutsigbar og lik for alle, mens den andre lettere kan angripes for å være vilkårlig. Margit endte med å foreslå nettopp en slik objektiv avgrensning for familien, ikke fordi hun mistrodde noen bestemt, men fordi hun ville at regelen skulle gjelde likt uansett hvem av søsknene som en dag skulle skille seg.
Slik går det som regel når skilsmisse eller arv aktualiserer klausulen
De fleste konflikter oppstår ikke fordi klausulen i seg selv er urimelig, men fordi den ikke fantes da behovet oppsto. Er aksjene i den skiltes navn og har vært eiet av vedkommende alene gjennom arv eller gave fra familien, holdes de som regel utenfor en likedeling ved skilsmisse, men verdiøkningen på aksjene i ekteskapets varighet kan likevel komme inn i oppgjøret avhengig av hvordan formuen for øvrig er ordnet. Har familien i tillegg en forkjøpsrett i vedtektene, gir det et ekstra sikkerhetsnett: selv om aksjene formelt skulle bli en del av et skifteoppgjør, har de øvrige eierne fortsatt rett til å kjøpe dem tilbake før de ender hos noen utenfor familien.
Slik setter dere opp klausulen riktig, i riktig rekkefølge
Vedtektsendring krever et kvalifisert flertall på generalforsamlingen, så sørg for at samtlige aksjeeiere er innkalt og har fått anledning til å uttale seg før forslaget stemmes over. Skriv forkjøpsretten slik at den dekker enhver overgang, ikke bare ordinært salg, altså også skilsmisseoppgjør, arv, konkurs hos en aksjeeier og gave til noen utenfor familien. Fastsett en verdsettelsesmetode i vedtektene på forhånd, slik at familien slipper å forhandle om prisen midt i en allerede vanskelig skilsmisse- eller dødsbosituasjon. Vurder om samtykkekravet skal gjelde styret eller generalforsamlingen, styret er raskere i praksis, men generalforsamlingen gir hele familien en stemme i avgjørelsen, noe som kan veie tyngre enn hensynet til rask saksbehandling i en familiebedrift der alle eierne kjenner hverandre godt.
Når det er verdt å hente advokat, og hva det koster å vente for lenge
Har familien allerede en aksjeeier i et ekteskap under press, bør en advokat gå gjennom vedtektene mens alt fortsatt er rolig, ikke etter at en skilsmisseprosess allerede er i gang, for da er handlingsrommet for å endre vedtektene i praksis mye trangere. Advokaten bør se klausulen i sammenheng med en eventuell aksjonæravtale, de to dokumentene bør si det samme, ikke motstridende ting om hvem som har rett til å kjøpe hva. Kostnaden ved å vente er sjelden søksmål, det er at familien mister kontrollen over en beslutning de kunne tatt i fellesskap mens alt fortsatt var rolig, og i stedet må håndtere den midt i en skilsmisse ingen av dem ønsket å blande selskapet inn i.
Kort oppsummert
- Forkjøpsrett familieselskap i vedtektene gir de øvrige eierne rett til å kjøpe aksjer før de går til noen utenfor familien.
- Et samtykkekrav fra styret eller generalforsamlingen må praktiseres saklig og likt for alle, ikke brukes til å ramme én bestemt person.
- Skriv klausulen slik at den dekker enhver overgang, også skilsmisseoppgjør, arv og konkurs, ikke bare ordinært salg.
- Fastsett verdsettelsesmetoden i vedtektene på forhånd, slik at familien slipper å forhandle om prisen midt i en krise.
- Vedtektsendring krever kvalifisert flertall, så få klausulen på plass mens familiesituasjonen fortsatt er rolig.