To forskjellige «filtre» – ikke bland dem
Aksjeloven har to standardmekanismer som styrer hvem som blir eier:
- Forkjøpsrett (§ 4-19): de andre eierne kan kjøpe aksjene i stedet for den nye kjøperen.
- Samtykkekrav (§ 4-15/§ 4-16): selskapet kan godkjenne eller avvise den nye eieren.
Forkjøpsrett handler om hvem som får kjøpe; samtykke handler om hvem som får lov til å bli eier. En aksjeoverdragelse kan møte begge filtrene samtidig. I denne artikkelen ser vi på samtykket.
Hovedregelen i loven
Loven sier at erverv av en aksje er betinget av samtykke fra selskapet, med mindre noe annet er fastsatt i vedtektene (aksjeloven § 4-15 – samtykkekravet som standard). Det er normalt styret som behandler søknaden om samtykke (aksjeloven § 4-16 – om at styret avgjør). Det viktige er ordet «saklig grunn»: styret kan ikke nekte av vilkårlige eller personlige grunner.
Et eksempel fra virkeligheten
Tenk deg «Verksted Vest AS», eid av tre mekanikere. En av dem, Bjørn, vil selge aksjene sine til Carl, som driver et konkurrerende verksted i samme by. Carl kjøper aksjene og søker selskapet om samtykke. Her kan styret ha saklig grunn til å nekte: en direkte konkurrent som blir medeier kan få innsyn i selskapets forretningshemmeligheter. Vurderingen må ta utgangspunkt i selskapets formål og art. Hvis Carl derimot bare var en helt nøytral investor uten konkurrerende virksomhet, ville det vært vanskeligere å finne saklig grunn til å nekte.
Hva må selskapet gjøre når noen søker?
- Behandle søknaden uten unødig opphold. Selskapet skal avgjøre spørsmålet om samtykke så raskt som mulig etter at det har fått melding om ervervet.
- Gi skriftlig svar. Erververen skal få beskjed om utfallet.
- Begrunne et avslag. Nektes samtykke, skal grunnen oppgis.
- Overholde fristen. Hvis selskapet ikke svarer innen en viss frist, regnes samtykke som gitt. Med andre ord: taushet teller som ja. Selskapet kan altså ikke trenere saken i det uendelige.
Familieunntaket – viktig å kjenne til
Akkurat som ved forkjøpsrett, har loven et vern for nær familie. Samtykke kan ikke nektes når erververen er den tidligere eierens personlig nærstående eller slektning i rett opp- eller nedstigende linje (aksjeloven § 4-16 – vernet for nær familie). Det betyr at hvis Bjørn overfører aksjene til sin datter i stedet for til konkurrenten Carl, kan styret normalt ikke nekte samtykke. Dette gjør at familiebedrifter kan gå i arv uten at styret blokkerer overgangen.
Hva skjer hvis samtykke nektes?
Får erververen avslag, kan vedkommende ikke utøve eierrettigheter (som stemmerett). Loven har regler om hva som da skjer – ofte må aksjene selges videre eller overdragelsen omgjøres, eventuelt løses inn. For kjøperen kan dette også få skattemessige konsekvenser, fordi handelen i praksis må reverseres. Derfor er det lurt for en kjøper å avklare samtykke før man binder seg fullt ut og betaler.
Praktisk råd til både selger og kjøper
- Selger: Sørg for at kjøperen din er en som styret kan godkjenne, ellers kan handelen falle.
- Kjøper: Be om å se vedtektene. Krever de samtykke? Søk samtykke tidlig, og gjør gjerne kjøpet betinget av at samtykke gis.
- Styret: Ha en saklig, dokumentert begrunnelse hvis dere vurderer å nekte. Synsing holder ikke.
Samtykke og forkjøpsrett kan inntreffe samtidig
En vanlig misforståelse er at samtykke og forkjøpsrett er to alternativer – at det er enten det ene eller det andre. Det stemmer ikke. I et selskap der begge standardreglene gjelder, kan en aksjeoverdragelse måtte gjennom begge filtrene. Tenk på det slik: forkjøpsretten avgjør om de eksisterende eierne vil kjøpe i stedet for den nye kjøperen, mens samtykket avgjør om selskapet vil akseptere den nye kjøperen hvis ingen bruker forkjøpsretten. I praksis håndteres begge i samme runde når eierskiftet meldes til selskapet. For en kjøper betyr det at handelen kan ryke på to måter: enten ved at noen tar aksjene via forkjøpsrett, eller ved at styret nekter samtykke.
Kan dere fjerne samtykkekravet?
Ja. Akkurat som forkjøpsretten er samtykkekravet en standardregel som gjelder «med mindre vedtektene sier noe annet». Mange investorvennlige selskaper fjerner samtykkekravet helt, fordi det gjør aksjene lettere å omsette og mer attraktive for investorer som vil kunne komme seg ut igjen. Andre beholder det nettopp for å ha kontroll på eierkretsen. Det finnes ikke ett riktig svar – det avhenger av hva slags selskap dere vil være. Et familieselskap som vil holde eierskapet samlet, ønsker gjerne både samtykke og forkjøpsrett. Et vekstselskap som skal hente kapital, vil ofte løsne på begge.
Hva er forskjellen på dette og krav til eierens egenskaper?
Aksjeloven har også regler om at vedtektene kan kreve at en eier har visse egenskaper – for eksempel at eierne må være ansatt i selskapet, ha en bestemt utdanning eller bo i Norge. Dette ligner samtykkekravet, men er litt annerledes: her er det selve egenskapen som avgjør, ikke en konkret vurdering i hvert tilfelle. Et legekontor kan for eksempel kreve at eierne er autoriserte leger. Oppfyller ikke den nye eieren kravet, blir overdragelsen blokkert uavhengig av styrets velvilje. Kjenn til forskjellen, så du vet hvilket «filter» som faktisk gjelder i ditt selskap.
En vennlig påminnelse om fristen
Det er verdt å gjenta poenget om at taushet teller som ja. Hvis styret somler og lar fristen for å svare på samtykkesøknaden gå ut, regnes samtykke som gitt – selv om styret egentlig ville nektet. For et styre som vurderer å si nei, er det altså helt avgjørende å handle i tide og gi et skriftlig, begrunnet svar. For en kjøper er det motsatt en trygghet: selskapet kan ikke bare la søknaden bli liggende i en skuff for å hindre deg. Loven tvinger fram en avklaring innen rimelig tid.
Kort oppsummert
Samtykkekrav betyr at en ny aksjeeier må godkjennes av selskapet, normalt av styret (aksjeloven § 4-15 og § 4-16). Samtykke kan bare nektes ved saklig grunn, for eksempel når kjøperen er en konkurrent. Svarer ikke selskapet innen fristen, regnes samtykke som gitt. Overgang til nær familie i rett opp- eller nedstigende linje er vernet – der kan samtykke normalt ikke nektes. Avklar alltid samtykke før handelen sluttføres.