Kan foreningen kreve politiattest av voksne frivillige?

Utgangspunktet: krav om politiattest må ha hjemmel

Politiregisterloven § 36 sier at vandelskontroll bare kan foretas når den har hjemmel i lov eller i forskrift gitt med hjemmel i lov. Et styrevedtak, en vedtekt eller et ønske om å være på den sikre siden er ikke nok. Loven nevner heller ikke samtykke fra den enkelte som et alternativ. At den frivillige selv sier ja til å levere attest, gjør ikke kravet lovlig hvis hjemmelen mangler.

Dette er den samme hovedregelen som gjelder for arbeidsgivere. Artikkelen om arbeidsgiver som ber om attest uten hjemmel viser hvordan.

Når foreningen har hjemmel

For frivillige organisasjoner er det politiregisterforskriften som gir adgang. Organisasjonen kan kreve attest av dem som, lønnet eller ulønnet, skal utføre oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming. Bakgrunnen står i politiregisterloven § 37: attest kan brukes for å hindre at personer begår overgrep mot mindreårige, eller for å beskytte dem som på grunn av alder, sykdom eller funksjonshemming har reduserte muligheter til å ta vare på seg selv.

Typiske oppgaver er trener for barn og unge, leder på leir og tur, kontaktperson for en gruppe, og ledsager for personer med utviklingshemming. Er oppgaven slik at den frivillige jevnlig er alene med barn eller har ansvar for dem, er den innenfor.

Attesten for oppgaver overfor mindreårige er barneomsorgsattesten etter § 39. Den viser blant annet om personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for bestemte straffebud, som seksuallovbrudd og alvorlig vold. Forskjellen mellom attesttypene er forklart i artikkelen om hva hver attest viser.

Når foreningen ikke kan kreve attest

Mye foreningsarbeid har ingenting med barn å gjøre: kasserer, webansvarlig, bingoverter, den som rydder snø fra stien, den som styrer medlemsmøtene. For slike oppgaver finnes ingen hjemmel i forskriften for frivillige. Foreningen kan da ikke kreve attest, heller ikke fra nye styremedlemmer.

Alder spiller liten rolle. En 65-åring som skal lede ungdomsturer, må legge fram attest. En 25-åring som tar seg av regnskapet, kan ikke pålegges det. Det er oppgavens innhold som avgjør, ikke tittelen og ikke hvor lenge personen har vært medlem.

Kravet gjelder oppgaven, ikke medlemskapet. Om en forening kan ekskludere et medlem, er en egen sak, forklart i artikkelen om å ekskludere medlem.

Grensetilfeller foreningen må vurdere

Mellom ytterpunktene er det noen grensetilfeller. En forelder som kjører bilen til en bortekamp én gang, har normalt ikke et fast ansvarsforhold til barna. Den som er med på alle overnattingsturer, er alene med ungene på garderoben eller har et fast ansvar, har det. Vurder oppgaven, ikke personen.

Det kan lønne seg å lage en liste over roller i foreningen som krever attest, og vedta den i styret. Da slipper dere å vurdere fra sak til sak, og ingen kan føle seg pekt ut.

Viser en attest en merknad, må foreningen holde det for seg selv. Opplysningene er sensitive, og det er ikke nødvendig å fortelle andre medlemmer hvorfor noen ikke får oppgaven.

Kort oppsummert

• Foreningen kan bare kreve politiattest når det finnes hjemmel i lov eller forskrift, jf. politiregisterloven § 36.
• For frivillige organisasjoner gjelder det oppgaver med tillits- eller ansvarsforhold til mindreårige eller personer med utviklingshemming.
• For andre oppgaver kan voksne frivillige ikke pålegges å levere attest, heller ikke om de selv vil.
• Det er oppgaven som avgjør, ikke alder, tittel eller medlemstid.
• En merknad på attesten er sensitiv og skal ikke deles med andre i foreningen.