Kan foreningen kaste meg ut fordi jeg klaget til Diskrimineringsnemnda?

Hva § 14 sier om å ekskludere et medlem som har klaget

§ 14 forbyr å gjengjelde mot noen som har fremmet klage om brudd på denne loven, eller som har gitt uttrykk for at klage kan bli fremmet, med mindre vedkommende har opptrådt grovt uaktsomt. Loven gjelder på alle samfunnsområder (§ 2), og organisasjoner og foreninger er ikke unntatt.

Det er ikke et vilkår at du har klaget til nemnda. Det holder at du har sagt til styret eller lederen at du mener foreningen har diskriminert deg, og at du vurderer å klage. Å bli ekskludert, utestengt fra aktivitet eller fratatt tillitsverv fordi du sa fra, kan være gjengjeldelse.

Eksklusjon er bare én mulig reaksjon. Også advarsler, at du fratas et verv, og utestenging fra arrangementer kan også være gjengjeldelse hvis de er en følge av at du sa fra.

Vernet gjelder også om nemnda til slutt kommer til at det ikke var diskriminering. Klagen trenger altså ikke få medhold. Unntaket er om du har opptrådt grovt uaktsomt, altså i en sterkt klanderverdig grad, for eksempel ved å komme med beskyldninger du burde forstått var uriktige.

Når foreningen likevel kan ekskludere et medlem

Forbudet gir ikke et medlem som har klaget, immunitet mot all reaksjon. Foreningen kan fortsatt reagere på forhold som ikke har noe med klagen å gjøre, for eksempel grovt brudd på vedtektene, uteblitt kontingent eller at medlemmet har skadet foreningen.

Det som skiller de to tilfellene, er årsaken. Spørsmålet er om eksklusjonen er en følge av klagen. Har styret hatt saken om ubetalt kontingent liggende i måneder og først tar den fram etter klagen, kan tidspunktet tale for gjengjeldelse. Foreningen må da kunne vise at det er andre årsaker, og at de ville ført til samme resultat uansett.

Hvordan en eksklusjon skal skje, om styret eller årsmøtet bestemmer, og hvilke krav til saksbehandling som gjelder, avhenger av vedtektene og foreningens egne regler. Det er et eget spørsmål som er behandlet i artikkelen om å ekskludere et medlem av foreningen.

Bevisbyrden er delt

Diskrimineringsloven har en regel om delt bevisbyrde i § 37, og den gjelder også påstått brudd på § 14. Finnes det omstendigheter som gir grunn til å tro at gjengjeldelse har skjedd, må foreningen sannsynliggjøre at det likevel ikke har skjedd.

Du trenger altså ikke bevise at styret hadde et skjult motiv. Du må legge fram det som gir grunn til å tro det: at eksklusjonen kom kort tid etter klagen, at ingen tidligere hadde nevnt problemet, og at andre medlemmer i samme situasjon ikke ble ekskludert.

Hvor kan du klage, og hva kan du få?

Du kan klage til Diskrimineringsnemnda. Det koster ikke noe å klage. Nemnda kan avvise saker som ligger mer enn tre år tilbake i tid. Likestillings- og diskrimineringsombudet gir veiledning til alle som tar kontakt, også om enkeltsaker.

Nemnda kan avgjøre at det foreligger brudd, og den kan pålegge stansing, retting og andre tiltak som er nødvendige for at gjengjeldelsen opphører og ikke gjentar seg. Den kan enstemmig vedta erstatning for økonomisk tap. Oppreisning kan nemnda bare tilkjenne i arbeidsforhold, så for oppreisning for en eksklusjon fra en forening må saken for domstolene. Da gjelder ansvaret hvis foreningen kan bebreides (§ 38). Mens nemnda behandler saken, kan ikke saken samtidig bringes inn for tingretten.

Ledelsen i organisasjoner har dessuten en plikt etter § 13 til å forebygge og søke å hindre trakassering innenfor sitt ansvarsområde.

Kort oppsummert

• En forening kan ikke kaste deg ut som reaksjon på at du klaget til Diskrimineringsnemnda. Det er gjengjeldelse etter § 14.
• Vernet gjelder også om du bare har sagt at du kan klage, så sant du ikke har opptrådt grovt uaktsomt.
• Foreningen kan ekskludere av andre grunner, men bevisbyrden er delt og foreningen må sannsynliggjøre at klagen ikke var årsaken.
• Klagen til nemnda er gratis. Oppreisning for eksklusjonen må kreves i domstolen.