Kan foreldrene bestemme i ettertid at en gave skal være forskudd?
Nei, foreldrene kan ikke på egen hånd bestemme i ettertid at en gave skal være forskudd. Etter arveloven § 75 må avkorting være satt som betingelse for ytelsen, altså da den ble gitt. Foreldrene kan i stedet avtale det med barnet som fikk gaven, eller fordele arven ulikt i testament innenfor den delen de rår over. Pliktdelen, to tredeler av formuen, kan de ikke røre uten at barnet samtykker.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Kan en gave gjøres om til forskudd etter at den er gitt?
Ikke ved ensidig beslutning. Arveloven § 75 sier at en ytelse avkortes i arven hvis avkorting var satt som en betingelse for ytelsen. Betingelsen hører med til selve gaven. Den blir til mens gaven gis, og den er en del av det mottakeren sa ja til.
Forelderen som sier «dette telte jeg alltid som forskudd» mange år senere, har derfor ikke endret noe i seg selv. Det er heller ikke nok at forelderen skriver det ned i en dagbok eller i et brev til de andre barna. Det kan likevel være et bevis hvis det viser at det samme ble sagt da pengene ble gitt.
Loven sier at betingelsen bør være skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene. Det er ikke noe formkrav. En betingelse som ble satt muntlig da gaven ble gitt, kan altså være gyldig, men den kan bli vanskelig å dokumentere når det har gått mange år.
Det foreldrene kan gjøre i stedet
Det første alternativet er en avtale med barnet som fikk gaven. Mottakeren kan gå med på at beløpet skal trekkes fra i arven. En måte å gjøre det på er at barnet gir delvis avkall på fremtidig arv, noe arveloven § 74 åpner for. Avkall på arv som ikke er falt, gis til arvelateren selv. Det er klokt å skrive det ned, signere og oppbevare en kopi hos begge.
Det andre alternativet er testament. Arvelateren kan innenfor lovens rammer bestemme i testament hvem som skal arve (§ 40). Foreldrene kan altså fordele den delen de rår over ulikt og gi de andre barna mer, for å kompensere for gaven. En testamentarisk fordeling er imidlertid ikke det samme som avkorting etter § 75, og den er underlagt egne krav til form og til pliktdel.
Pliktdelen setter grensen
Barna har pliktdelsarv, og den er grensen for hva foreldrene kan flytte. To tredeler av formuen etter arvelateren er pliktdelsarv for livsarvingene, men aldri mer enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp for hvert barn eller hvert barns linje (arveloven § 50). Arvelateren kan bare rå over pliktdelsarven ved testament hvis loven har særskilt hjemmel for det, eller livsarvingene samtykker. Er barnet mindreårig, trengs samtykke fra både verge og statsforvalter.
Bare den tredelen av formuen som ikke er pliktdel, er fri. Vil foreldrene bruke testament til å utjevne en gave, er det den frie delen som kan flyttes. Skal mer flyttes, må barnet som skal få mindre, samtykke.
Helga og tre barn
Helga er enke. I 2021 ga hun datteren Amina 300 000 kroner til en leilighet, uten noe om avkorting. Nå tenker hun på sønnene Petter og Aslak, som ikke har fått noe, og vil at gaven skal telle som forskudd. Hun eier 1 800 000 kroner.
Alene kan hun ikke bestemme det. Gaven er gitt uten betingelse. Hun kan prøve to ting.
For det første kan hun spørre Amina om hun går med på å gi delvis avkall på 300 000 kroner av arven sin. Hvis Amina sier ja og skriver under, er saken enkel: Amina får 300 000 mindre, og Petter og Aslak får 150 000 mer hver.
For det andre kan Helga skrive testament. Uten testament ville hvert barn arvet 600 000. Pliktdelen per barn er to tredeler av det, altså 400 000. Aminas arv kan Helga i testament sette ned til 400 000 uten Aminas samtykke, (taket på 15 G er med dagens G over to millioner kroner og har ingen betydning her). Det betyr at 200 000 kan flyttes til Petter og Aslak, 100 000 til hver. De 300 000 hun ønsket, rekker hun ikke uten Aminas samtykke.
Hva de andre barna kan gjøre
Petter og Aslak har ikke selv noe krav om å få gaven regnet som forskudd. De kan foreslå det for foreldrene og for Amina, og arvingene kan før dødsfallet avtale seg imellom hvordan eiendeler skal fordeles i det kommende skifteoppgjøret, men de kan ikke tvinge igjennom det.
Det som teller, er innholdet i avtalen og ikke hvilket ord som brukes. Skal en gave telle som forskudd, er det enklest å skrive en kort avtale mens både giver og mottaker lever og vet hva de samtykker i: hva som ble gitt, når, og at beløpet skal trekkes fra i arven. Send gjerne en kopi til søsknene, siden loven peker på at betingelsen bør være gjort kjent for dem.
Er du et av barna som ikke fikk noe, kan du også bruke det som et argument i en samtale med foreldrene: en gave uten betingelse er en vanlig gave, og den rører ikke din arv. Vil de rette på forskjellen, har de de to veiene over.
Kort oppsummert
- Foreldrene kan ikke ensidig bestemme i ettertid at en gave skal være forskudd. Betingelsen må settes når ytelsen gis.
- Mottakeren kan gå med på avkorting senere, for eksempel ved delvis avkall på fremtidig arv. Skriv det ned.
- I testament kan foreldrene fordele arven ulikt, men bare innenfor det de rår over.
- Pliktdelen er to tredeler av formuen, med tak på 15 G per barn eller linje, og den kan ikke røres uten samtykke.
- Er du mottaker, kan en betingelse som ble satt muntlig da gaven ble gitt, være gyldig, men den er vanskelig å bevise.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.