Kan foreldre gi gaver til ett barn uten at det skal avkortes?

Bjørg vil hjelpe sønnen i gang uten at det skal koste ham senere

Bjørg har to barn, en datter med fast jobb i det offentlige og en sønn som nettopp har startet for seg selv som elektriker etter mange år som ansatt hos andre. Hun ga sønnen 400 000 kroner i oppstartskapital til verktøy, varebil og de første månedene med lave inntekter, penger hun selv hadde spart opp gjennom et langt arbeidsliv som lærer. Datteren har ikke bedt om eller fått noe tilsvarende beløp, men har heller ikke sagt noe negativt om gaven så langt, i alle fall ikke direkte til moren. Bjørg lurte likevel på om hun måtte gjøre noe formelt for å sikre at pengene til sønnen ikke senere ble trukket fra hans del av arven etter henne, slik at han i praksis endte opp med mindre enn søsteren totalt sett den dagen boet en gang skal gjøres opp.

En gave uten avkorting er hovedregelen, med mindre giveren bestemmer noe annet

Etter arveloven § 75 skal en ytelse trekkes fra i mottakerens senere arv utelukkende når giveren uttrykkelig satte det som en forutsetning for gaven. Loven krever altså en aktiv handling fra giveren for at avkorting skal inntre, ikke fra mottakeren eller fra de andre barna. Har Bjørg ikke sagt noe om avkorting til sønnen, gjelder hovedregelen fullt ut: pengene er en gave, punktum, og sønnen står igjen med gaven i tillegg til hele sin ordinære arveandel den dagen boet gjøres opp. Misforståelsen mange har, er at et stort gavebeløp automatisk skaper en forpliktelse til senere utjevning, gjerne fordi de har hørt om andre familier der akkurat det ble avtalt. Det gjør det altså ikke i Bjørgs tilfelle, med mindre hun selv aktivt bestemmer noe annet og faktisk formidler det til sønnen når pengene overføres.

Skriftlighet er ikke et krav, men den beste forsikringen mot senere tvist

Selv om ingenting krever at Bjørgs valg dokumenteres skriftlig, er et kort gavebrev den enkleste måten å hindre at søsteren senere hevder noe annet enn det Bjørg faktisk mente. Et par setninger holder: beløpet, datoen, hva pengene skal brukes til, og en klar formulering om at gaven ikke skal avkortes i sønnens fremtidige arv. Bjørg skrev et slikt brev sammen med sønnen, begge signerte, og hun sendte i tillegg en kopi til datteren med en kort forklaring på hvorfor beløpet ble gitt akkurat nå. Målet var å unngå at datteren først fikk høre om ordningen den dagen boet skulle skiftes, mange år frem i tid, når verken Bjørg eller sønnen lenger var der til å forklare bakgrunnen.

Grensen mot pliktdelen ved død er et eget spørsmål

Gaven Bjørg ga mens hun levde, rører ikke ved pliktdelen barna har krav på ved hennes død, så lenge det er en reell gave med faktisk overføring av kontroll, ikke bare et løfte som først skulle virke etter hennes død. Er formuen hennes betydelig mindre igjen når hun dør, fordi mesteparten allerede er gitt bort som gaver i live, er det likevel ikke noe pliktdelen kan reversere i etterkant, med mindre gaven i realiteten var en forkledd dødsdisposisjon gitt kort tid før dødsfallet uten at giveren beholdt noen reell kontroll etterpå. En ordinær gave gitt år i forveien, slik som Bjørgs, der sønnen fikk full rådighet over pengene fra første dag, ligger godt innenfor det hun sto fritt til å gjøre uten at det senere kan angripes av verken søsteren eller andre.

Slik forebygger Bjørg strid mellom barna senere

Bjørg valgte i tillegg å nevne i testamentet at hun var klar over gaven til sønnen og at den ikke skulle regnes med, nettopp for å gjøre begrunnelsen tydelig for begge barna samtidig og fjerne enhver tvil om at dette var et bevisst valg, ikke en forglemmelse. Hun vurderte også om datteren burde få et tilsvarende beløp for å holde ting jevnt i kroner, men landet på at åpenhet om begrunnelsen var viktigere enn matematisk likhet akkurat i denne familien, særlig siden datteren selv aldri hadde bedt om noe tilsvarende. En kort samtale med begge barna til stede, der valget og begrunnelsen ble lagt frem rett ut over middagsbordet, kostet ingenting og fjernet det meste av grunnlaget for senere mistanke om at noen hadde blitt forbigått i det stille.

Kort oppsummert

• En gave uten avkorting er hovedregelen etter arveloven § 75, med mindre giveren selv setter det som vilkår.
• Sier giveren ingenting om avkorting, beholder mottakeren både gaven og sin fulle arv ved siden av søsknene.
• Et kort, skriftlig gavebrev er ikke et lovkrav, men den beste sikringen mot at noen senere hevder noe annet.
• En reell gave gitt mens giveren lever, rører ikke ved søsknenes pliktdel, med mindre den egentlig er en forkledd dødsdisposisjon.
• Åpenhet mellom søsknene mens giveren fortsatt lever, forebygger de fleste konflikter bedre enn et forsøk på å gjøre alt likt i kroner.