§ 52. Fortsatt opphold for å ha samvær med barn

Utlendingsloven·LOV-2008-05-15-35
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 52. Fortsatt oppholdstillatelse på grunnlag av samværsordning med barn

En søker som har foreldreansvaret for barn under 18 år som ikke bor fast sammen med søkeren, har rett til ny oppholdstillatelse når dette er nødvendig for å videreføre samvær med barnet i riket. Det er et vilkår at:
  1. søkeren har oppholdt seg i riket med tillatelse det siste året,
  2. barnet oppfyller vilkårene etter § 40 første ledd og har opphold i riket sammen med den andre av foreldrene som barnet bor fast sammen med, og
  3. søkeren har samværsrett av et visst omfang og benytter denne.
En søker som har foreldreansvaret for barn under 18 år som bor fast sammen med søkeren, har rett til ny oppholdstillatelse når dette er nødvendig for å videreføre samvær mellom barnet og den andre av foreldrene i riket. Det er et vilkår at:
  1. søkeren har oppholdt seg i riket med tillatelse det siste året,
  2. den andre av foreldrene oppfyller vilkårene etter § 40 første ledd, og
  3. den andre av foreldrene har samværsrett av et visst omfang og benytter denne.
Annet ledd gjelder tilsvarende for barnet dersom barnet mistet oppholdstillatelsen som følge av at forelderen som barnet bor fast sammen med, mistet sin tidligere oppholdstillatelse. Det er et vilkår at forelderen som barnet bor fast sammen med, også får innvilget oppholdstillatelse etter annet ledd.
Dersom vilkåret om samvær etter første og annet ledd ikke er oppfylt, kan søkeren likevel gis ny oppholdstillatelse dersom det sannsynliggjøres at vilkåret vil være oppfylt i løpet av et angitt tidsrom, som ikke kan overstige ett år.
Kongen kan fastsette nærmere bestemmelser i forskrift om kravet til omfanget og utøvelsen av samværsretten.
Kilde: Lovdata — Utlendingsloven § 52
Hva betyr dette?

Paragrafen sikrer at en forelder kan bli i Norge for å opprettholde kontakten med barnet sitt, selv om det opprinnelige oppholdsgrunnlaget faller bort. Den dekker to hovedsituasjoner. I den første bor barnet fast hos den andre forelderen, og søkeren har foreldreansvar og samværsrett. I den andre bor barnet fast hos søkeren, og det er den andre forelderen som har samvær med barnet. I begge tilfeller må barnet være under 18 år.

Vilkårene er nesten like i de to situasjonene. Søkeren må ha hatt lovlig opphold i Norge det siste året. Barnet, eller i den andre situasjonen den andre forelderen, må oppfylle kravene til referanseperson i § 40 første ledd. Samværsretten må ha et visst omfang, og den må faktisk brukes. Har barnet mistet sin tillatelse fordi forelderen det bor med mistet sin, kan barnet få ny tillatelse på samme vilkår, men bare hvis forelderen også får ny tillatelse. Er samværsvilkåret ikke oppfylt, kan søkeren likevel få tillatelse hvis det er gjort sannsynlig at vilkåret blir oppfylt innen en angitt tid, høyst ett år. Kongen kan gi regler i forskrift om hvor stort samværet må være og hvordan det skal utøves. Eksempel: en forelder med foreldreansvar har lovlig bodd i landet det siste året, og barnet bor hos den andre forelderen. Bruker forelderen samværsretten, kan forelderen få ny tillatelse for å videreføre samværet.

Paragrafen må ses sammen med § 45, som gir en forelder til et norsk barn rett til tillatelse for å ha samvær, men som gjelder den første tillatelsen og krever at barnet bor fast sammen med den andre forelderen i riket. Paragraf 52 kommer inn senere, når en tillatelse skal videreføres. Paragraf 53 har et annet siktemål, nemlig ny tillatelse på selvstendig grunnlag etter dødsfall eller mishandling i samlivet. Paragraf 49 åpner for tillatelse når sterke menneskelige hensyn tilsier det, og § 51 lar myndighetene nekte tillatelse som strider mot forutsetningene for referansepersonens tillatelse. Paragraf 50 avgjør når et barn regnes som under 18 år, og § 46 til § 48 gjelder andre grupper: enslige foreldre over 60 år, besøk hos barn og opphold for å gifte seg.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i utlendingsloven →
Gratis vurdering av din sak