Identitetskravet for statsborgerskap: når pass ikke er nok

Hva klarlagt identitet betyr for statsborgerskap

Kravet står i statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a: søkeren må «på vedtakstidspunktet» ha klarlagt sin identitet. Identitet betyr her navn, fødselsdato og statsborgerskap. Norske myndigheter må være trygge på at personen som blir norsk, er den hun eller han sier å være.

Legg merke til tidspunktet. Det er ikke nok at identiteten var godtatt da du fikk oppholdstillatelse for mange år siden. UDI vurderer klarlagt identitet for statsborgerskap på nytt, og vurderingen gjelder situasjonen når vedtaket fattes. Har du fått en oppholdstillatelse uten at identiteten var helt avklart, kan det komme opp igjen nå.

Loven gir Kongen adgang til å gi utfyllende regler i forskrift om kravet til klarlagt identitet. Detaljene om unntakene står derfor i forskrift og UDIs praksis, ikke i selve loven.

Når passet godtas, og når det ikke er nok

Hovedregelen er at du legger frem pass fra hjemlandet ditt. Har du gjort det, blir det som regel godtatt. Passet kan ha gått ut på dato. Det UDI ser på, er om opplysningene i passet stemmer.

Passet er ikke nok når det er tvil om innholdet. Typiske grunner til tvil er disse:

• Du har tidligere oppgitt et annet navn eller en annen fødselsdato til norske myndigheter.
• Passet er utstedt i et land der norske myndigheter ikke kan kontrollere om passopplysningene er riktige.
• Opplysningene i passet passer ikke med andre dokumenter i saken, for eksempel fødselsattest eller vigselsattest.

Har du brukt ulike identiteter, bør du forklare det åpent i søknaden. Den som søker, har plikt til å legge frem alle opplysninger som kan ha betydning for vedtaket (statsborgerloven § 29). Gir du mot bedre vitende uriktige opplysninger, kan statsborgerskapet senere kalles tilbake etter § 26. Det er også straffbart å gi vesentlig uriktige opplysninger med forsett eller grov uaktsomhet, med bøter eller fengsel inntil seks måneder (§ 33).

Unntakene fra passkravet

UDI oppgir disse unntakene:

• Født i Norge: Er du født her og registrert i Folkeregisteret, trenger du ikke legge frem pass.
• Beskyttelse (asyl): Har du oppholdstillatelse fordi du trenger beskyttelse, er det ikke krav om pass. Du må likevel levere de identitetsdokumentene du har, og identitetsopplysningene må være riktige.
• Kom til Norge før du fylte 18: Du kan få unntak fra passkravet hvis minst én av foreldrene dine har klarlagt identitet. Også her må du levere de dokumentene du har.

I tillegg finnes et unntak for personer fra land der norske myndigheter ikke kan kontrollere passopplysninger. Da avhenger unntaket av hvor gammel du var da du fikk din første oppholdstillatelse:

• Var du under 14 år, må du ha bodd i Norge med oppholdstillatelse i fem år.
• Var du 14, 15 eller 16 år, må du ha bodd i Norge med oppholdstillatelse i ti år.

I begge gruppene må du ha gjort det som er mulig for å klarlegge identiteten din. Unntaket er altså ikke en snarvei for den som har latt være å skaffe dokumenter.

Slik viser du at du har gjort det du kan

Det UDI ser etter, er konkrete forsøk. Noen grep som ofte gir noe å vise til:

1. Ta vare på skriftlig svar fra ambassaden eller hjemlandets myndigheter, også når svaret er et avslag.
2. Lever kopier av alle identitetsdokumenter du har, selv om de ikke er pass: ID-kort, fødselsattest, familiebok og skolebevis.
3. Forklar i søknaden hvorfor du ikke kan skaffe pass, og hva du har prøvd.

UDI kan be deg om å skaffe flere dokumenter og om å møte personlig (statsborgerloven § 29 annet ledd). Vær klar over at det å aktivt motarbeide avklaring av identiteten kan få følger også for permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 62. Det får betydning for statsborgerskapet, fordi du må fylle vilkårene for permanent opphold for å bli norsk.

Får du avslag fordi identiteten ikke er klarlagt, kan du klage. Klagefristen er tre uker fra vedtaket kom frem til deg, se forvaltningsloven § 29. Klagen behandles av Utlendingsnemnda (UNE) hvis UDI ikke selv endrer vedtaket. Loven har også en dispensasjonsregel i § 19, men den krever «særlig sterke grunner» og brukes sjelden.

Kort oppsummert

• Klarlagt identitet for statsborgerskap vurderes på vedtakstidspunktet, ikke da du fikk oppholdstillatelse.
• Hovedregelen er pass fra hjemlandet. Et utløpt pass kan godtas, men ikke et pass med tvilsomme opplysninger.
• Født i Norge, beskyttelse og ankomst før 18 år med en forelder med klarlagt identitet kan gi unntak fra passkravet.
• Kommer du fra et land der pass ikke kan kontrolleres, kreves fem eller ti års opphold avhengig av alderen ved første tillatelse.
• Alle som får unntak, må levere de dokumentene de har og vise at de har prøvd å klarlegge identiteten.