Finnes det visum for digitale nomader i Norge?

Digital nomad visum Norge: det finnes ikke

Mange land har laget egne visum for folk som jobber på nett fra utlandet. Utlendingsforskriften inneholder ingen slik ordning. Den som vil oppholde seg i Norge, må ha en tillatelse som bygger på ett av de vanlige grunnlagene: arbeid for en arbeidsgiver i riket, selvstendig næringsvirksomhet, studier, familie eller beskyttelse.

Det følger av utlendingsloven § 55. Den sier at den som akter å ta arbeid mot eller uten vederlag, eller drive ervervsvirksomhet i riket, må ha oppholdstillatelse som gir rett til det. Den sier også at den som vil ta opphold utover tre måneder, må ha tillatelse. UDI skriver at du som ikke er EU- eller EØS-borger som regel må ha en oppholdstillatelse som gir deg rett til å drive fjernarbeid i Norge.

Hva du kan gjøre som besøkende

UDI åpner for en mindre grad av fjernarbeid under et kort opphold. Du kan gjøre noe fjernarbeid for arbeidsgiveren din i utlandet hvis vilkårene er oppfylt:

• Fjernarbeidet er ikke hovedgrunnen til oppholdet ditt.
• Arbeidet skaper ikke verdier i Norge og har ikke tilknytning til landet.
• Du arbeider ikke for en arbeidsgiver eller oppdragsgiver i Norge, og driver ikke næringsvirksomhet i Norge.

UDI nevner å svare på e-poster, ta telefoner og delta i digitale møter som eksempler på arbeid som kan være greit. UDI oppgir ingen fast grense for hvor mye du kan arbeide, men det er et unntak for fjernarbeid under et besøk, ikke en ordning som lar deg jobbe fullt ut fra Norge.

Selve oppholdet er også begrenset. Kommer du uten visum eller med Schengenvisum, kan du være i Norge og resten av Schengenområdet i til sammen tre måneder i løpet av seks (§ 9 fjerde ledd). Er hele hensikten din å bo her og jobbe fra en leilighet, har du ikke lenger et besøk. Du kan da bortvises etter § 17, blant annet hvis du ikke kan sannsynliggjøre formålet med oppholdet.

Tillatelser som kan passe for en som jobber selvstendig

Noen som driver eget firma eller jobber som frilanser, kan få en tillatelse hvis de har et grunnlag:

• Selvstendig næringsvirksomhet etter utlendingsloven § 25 og forskriften § 6-18. Du må drive varig virksomhet, det må være nødvendig for virksomheten at du oppholder deg i Norge og deltar aktivt i driften, arbeidet må kreve faglært kompetanse, og det må være økonomisk grunnlag for driften. Tillatelsen er laget for virksomhet med en tilknytning til Norge, ikke for å bo i Norge mens du jobber for kunder i et annet land.
• Selvstendig oppdragstaker etter forskriften § 6-14. Du må være etablert i utlandet og ha kontrakt med en oppdragsgiver om å yte tjenester av begrenset varighet, være faglært og få godtgjørelse som minst svarer til lønnskravet for faglærte. Tillatelsen er bundet til oppdraget.
• Arbeid for en norsk arbeidsgiver som faglært, med en stilling som oppfyller kravene.

Alle disse forutsetter at arbeidet har en kobling til Norge. Utlendingsmyndighetene vurderer hvert tilfelle. Reglene og kravene til dokumentasjon endrer seg, så sjekk udi.no før du planlegger.

EØS-borgere og nordiske borgere

Hører du hjemme i et EØS-land, har du et lettere utgangspunkt. EØS-borgere har oppholdsrett i inntil tre måneder, og deretter så lenge de er arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende, studenter eller har tilstrekkelige midler og sykeforsikring (§ 112). Hvilken kategori en fjernarbeider havner i, avhenger av hvordan arbeidsforholdet er organisert, og det må vurderes konkret.

Nordiske borgere trenger ikke oppholdstillatelse for å bo eller arbeide i Norge. Skatt og trygd for den som jobber fra Norge for en utenlandsk arbeidsgiver er egne spørsmål med egne regler, og de avgjøres ikke av utlendingsloven.

Kort oppsummert

• Norge har ingen egen tillatelse eller visum for digitale nomader.
• Utenfor EØS trenger du som hovedregel en oppholdstillatelse som gir rett til å jobbe, også når arbeidet er fjernarbeid for et utenlandsk firma.
• Som besøkende kan du gjøre noe fjernarbeid hvis det ikke er hovedformålet, ikke skaper verdier i Norge og ikke gjelder en norsk arbeidsgiver.
• Besøk er begrenset til tre måneder i løpet av seks måneder i Schengenområdet.
• EØS-borgere har egne oppholdsregler, og nordiske borgere trenger ingen tillatelse.