Er fillers og botox omfattet av pasientskadeordningen?
Fillers og botox er omfattet av pasientskadeordningen når injeksjonen settes av lege, tannlege, sykepleier eller annet helsepersonell, eller av noen som opptrer på deres vegne. Settes sprøyten av noen uten autorisasjon, gjelder ikke pasientskadeloven, og du må kreve behandleren direkte. Siden 1. juli 2022 har det vært ulovlig for andre enn helsepersonell å sette kosmetiske injeksjoner som kan gi alvorlig skade. Det er også forbudt å gi slike injeksjoner uten medisinsk grunn til personer under 18 år.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når fillers og botox gir pasientskade som NPE dekker
Pasientskadeloven gjelder skader voldt av helsepersonell som yter helsehjelp, og av «personer som opptrer på vegne av disse». Det står i pasientskadeloven § 1. Setter en lege, tannlege eller sykepleier en injeksjon med filler eller botox, er det helsehjelp, også når grunnen er rent kosmetisk.
Det spiller ingen rolle om du fikk behandlingen på en hudklinikk, en tannklinikk eller i et rom bak en frisørsalong. Det som avgjør, er hvem som satte sprøyten. Navnet på stedet sier lite. Be om navnet på behandleren og sjekk det i Helsepersonellregisteret hvis du er i tvil.
Botox er et reseptpliktig legemiddel. Det må forskrives av lege eller tannlege for hver enkelt pasient, også når en sykepleier setter sprøyten.
Hva loven krever av den som setter sprøyten
Helsepersonelloven § 4 a kom 1. juli 2022. Den sier at kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandlinger som kan påføre pasienten alvorlig skade, sykdom, komplikasjon eller bivirkning, bare kan utføres av helsepersonell. Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om hvilke behandlinger som omfattes.
Helsepersonelloven § 4 b setter en aldersgrense. Kosmetiske injeksjoner uten medisinsk begrunnelse skal ikke gis til noen under 18 år. Helsepersonell skal i tillegg alltid arbeide faglig forsvarlig etter helsepersonelloven § 4. For injeksjoner betyr det blant annet å kjenne anatomien, ha utstyr til å behandle komplikasjoner og følge pasienten opp etterpå.
Typiske skader etter fillers og botox
Behandlingen skal også journalføres. Be om å få vite hvilket produkt som ble brukt, og hvor mye. Det er nyttig hvis du senere får en komplikasjon og en annen lege skal behandle deg.
De fleste bivirkninger er små og går over, som blåmerker, hevelse eller et øyelokk som henger i noen uker etter botox. Slike følger er kjent risiko, og de gir ikke erstatning.
Mer alvorlige skader kan være:
- filler som havner i en blodåre og stenger blodtilførselen til huden, slik at huden dør
- infeksjon eller harde knuter som må fjernes kirurgisk
- synsforstyrrelser, i svært sjeldne tilfeller
NPE vurderer om skaden skyldes svikt ved behandlingen etter pasientskadeloven § 2. Det kan være svikt å sette filler på et sted der risikoen er kjent høy uten å ta forholdsregler, eller å la være å reagere når pasienten får tegn på at blodtilførselen er stengt. Infeksjon kan også gi erstatning uten at noen har gjort noe galt.
Som ved annen pasientskade må tapet være minst 10 000 kroner, og menerstatning krever en varig skade med minst 15 prosent medisinsk invaliditet. Mindre plager etter en injeksjon gir derfor sjelden penger fra NPE, selv om det var svikt.
Gro og leppefilleren
Gro er 38 år og tar leppefiller hos en sykepleier på en estetisk klinikk. Behandlingen er forskrevet av en lege som er tilknyttet klinikken. Kort etter blir overleppen blek og svært vond. Sykepleieren mener det er vanlig hevelse og sender henne hjem.
Neste dag har huden begynt å dø. Gro må behandles på sykehus, og hun får et synlig arr. En sakkyndig mener at sykepleieren burde kjent igjen tegnene og løst opp filleren med en gang, og at klinikken burde hatt midler til det tilgjengelig.
Sykepleieren er helsepersonell, og hun handlet etter forskrivning fra legen. Saken går derfor til NPE, og det er ikke Gro som må bevise at sykepleieren var uforsiktig. NPE vurderer om behandlingen holdt god nok standard. Gro får dekket utgifter til behandling av arret og tapt inntekt for åtte dager, til sammen 19 000 kroner. Arret vurderes som lett vansiring, som gir under 15 prosent invaliditet, så hun får ingen menerstatning.
Når behandleren ikke er helsepersonell
Settes sprøyten av noen uten autorisasjon, for eksempel en kosmetolog eller en som har tatt et kort kurs, gjelder ikke pasientskadeloven. NPE kan ikke behandle saken. Det gjelder selv om behandlingen var ulovlig etter helsepersonelloven § 4 a.
Du må da kreve behandleren direkte etter de alminnelige erstatningsreglene. Du må vise at behandleren var uaktsom, og at det var dette som førte til skaden. At behandlingen var forbeholdt helsepersonell, taler sterkt for at det var uaktsomt å utføre den. Du kan også melde forholdet til statsforvalteren, som fører tilsyn.
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt bryter helsepersonelloven, kan straffes etter helsepersonelloven § 67. Det gjelder også den som utfører en behandling som er forbeholdt helsepersonell. Det hjelper deg ikke direkte med erstatningen, men en anmeldelse eller en melding til statsforvalteren kan gi deg opplysninger du kan bruke i saken.
Jobber personen på en klinikk der lege eller sykepleier har delegert og har ansvaret for behandlingen, kan saken likevel høre under NPE. Les mer om hvem som kan søke pasientskadeerstatning.
Kort oppsummert
- Fillers og botox er omfattet av pasientskadeordningen når helsepersonell, eller noen på deres vegne, setter sprøyten.
- Siden 1. juli 2022 kan injeksjoner som kan gi alvorlig skade, bare utføres av helsepersonell.
- Kosmetiske injeksjoner uten medisinsk grunn er forbudt for personer under 18 år.
- Vanlige bivirkninger gir ikke erstatning, men manglende oppfølging av en alvorlig komplikasjon kan være svikt.
- Har noen uten autorisasjon satt sprøyten, må du kreve behandleren direkte.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.