Felles håndverkeroppdrag med naboer eller medeiere: avtale og fordeling
Bestiller du et felles håndverkeroppdrag med naboer eller medeiere, er det avtalen med håndverkeren som avgjør hvem som er oppdragsgiver og hvem som må betale. Loven har ingen egen regel om hvordan regningen deles mellom flere som bestiller sammen. Skriv derfor ned hvem som er part, hvor stor andel hver skal betale og hvem som er kontaktperson, før håndverkeren starter. Det gjør det mye enklere å få betalt og å reklamere hvis noe går galt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem er oppdragsgiver i et felles håndverkeroppdrag med naboer
Håndverkertjenesteloven gjelder avtaler mellom en håndverker som driver næring og en forbruker, altså en privatperson (§ 1). Loven sier ikke noe om hva som skjer når flere forbrukere står bak samme bestilling. Hver av dere er forbruker, og reglene om pris, mangler og reklamasjon gjelder for avtalen som helhet.
Hvem som er part, ser man av hvem som har bestilt og skrevet under. Står alle navnene på tilbudet eller kontrakten, er alle parter. Har en av dere bestilt på vegne av de andre med deres samtykke, kan det være tvil om de andre også er bundet, særlig hvis ingen har fått det på papiret. Håndverkeren holder seg gjerne til den han har snakket med og sendt regning til.
Er dere et sameie eller borettslag, er det vanligvis styret som bestiller felles arbeid, og andre regler om fordeling av kostnader kommer inn. Denne artikkelen gjelder naboer og medeiere som velger å bestille sammen uten slik organisering, for eksempel to eiere av en tomannsbolig eller flere eiere av en felles stikkvei.
Hva avtalen bør si om hvem som betaler hva
Har dere ikke avtalt hvordan kostnadene deles, vil håndverkeren ofte sende én regning til den som bestilte. Den personen sitter da med kravet og må få pengene fra de andre selv. Er alle parter i avtalen, kan håndverkeren etter omstendighetene kreve betaling fra mer enn én av dere. Loven gir ikke noen garanti for at hver bare kan holdes ansvarlig for sin del.
Derfor bør det stå i avtalen med håndverkeren om kostnaden skal deles, og eventuelt at regningen deles i like deler eller etter en prosentfordeling. Be om at tilbudet og regningen er delt på hver av dere hvis det er mulig. Du har rett til å få en regning som viser art og omfang av arbeidet og hvordan prisen er regnet ut (§ 36). Er regningen delt, blir det lettere å se hva hver skal betale.
Avtalen mellom dere naboer er en egen avtale, og den binder ikke håndverkeren hvis han ikke har skrevet under på den. Det er dere som må sørge for at den stemmer med det håndverkeren er blitt enig om.
to naboer som skal ha felles vei
Ragnhild og Sven har hver sin halvdel av et tomannshus og bestiller ny asfalt på fellesinnkjørselen. Tilbudet er på 96 000 kroner. De er enige om å dele likt, men bare Ragnhild skriver under. Tilbudet nevner ikke Sven.
Når regningen kommer, står den i Ragnhilds navn. Sven mener at han skylder halvparten, 48 000 kroner, og vil betale det til Ragnhild. Ragnhild må så betale hele regningen til håndverkeren innen forfall. Hvis Sven ikke betaler, sitter hun med risikoen for hele beløpet og må kreve 48 000 kroner fra ham selv.
Hadde begge skrevet under, og hadde det stått «48 000 kroner hver», ville det vært klart at håndverkeren skulle kreve hver sin del. Det er forskjellen en skriftlig avtale gjør.
Hvem tar kontakten og godkjenner endringer
Pek ut én person som kontaktperson for håndverkeren. Skriv det i avtalen mellom dere, og gi gjerne en kort skriftlig fullmakt til den personen. Da vet håndverkeren hvem han skal kontakte, og dere unngår at to ulike beskjeder kommer til ham.
Det gjelder særlig tilleggsarbeid. Håndverkeren skal kontakte forbrukeren før han utfører arbeid utenfor oppdraget som det er praktisk å gjøre samtidig (§ 9). Hvis kontaktpersonen alene kan si ja, bør dere ha avtalt en beløpsgrense, for eksempel at alt over 5 000 kroner skal godkjennes av begge. Bestill gjerne skriftlig, på e-post, slik at det i ettertid er klart hvem som sa hva.
Prisoverslag og tilbud gjelder likt for alle partene. Gir håndverkeren et prisoverslag, skal prisen ikke overstige det vesentlig, og aldri med mer enn 15 prosent, med mindre noe annet er uttrykkelig avtalt eller håndverkeren har rett til pristillegg for tilleggsarbeid (§ 32).
Hva som skjer hvis det oppstår mangler
Reklamasjon skal skje innen rimelig tid etter at du oppdaget eller burde oppdaget mangelen, og senest fem år etter at oppdraget ble avsluttet når arbeidet gjelder fast eiendom (§ 22). Kravet kan gjøres av dem som er parter i avtalen.
Skriv derfor i avtalen mellom dere hvem som sender reklamasjonen, og at den sendes på vegne av alle. Er dere ikke enige, kan hver av dere som er part reklamere for seg. Det er likevel enklest for håndverkeren, og sterkest for dere, å få én samlet reklamasjon.
Kort oppsummert
- Loven har ingen regel om fordeling av kostnader i felles håndverkeroppdrag. Avtalen med håndverkeren avgjør hvem som er part og hvem som hefter for betalingen.
- Be om at tilbud og regning deles per person, eller at det står i kontrakten hvor stor andel hver skal betale.
- Skriv en egen avtale mellom dere naboer om fordeling, kontaktperson og godkjenning av tilleggsarbeid. Den binder ikke håndverkeren uten at han har skrevet under.
- Alle som er part kan reklamere, men én felles reklamasjon er enklest. Fristen er rimelig tid og høyst fem år for arbeid på fast eiendom.
- Pek ut en kontaktperson for felles håndverkeroppdrag, og sett en beløpsgrense for tilleggsarbeid.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.