Feil lønn i skattemeldingen: slik får du det rettet

Hvor lønnen i skattemeldingen kommer fra

Lønn, feriepenger og annen godtgjørelse for arbeid står ferdig utfylt i skattemeldingen din. Tallene kommer fra arbeidsgiveren. Den som utbetaler lønn, skal hver måned gi opplysninger til Skatteetaten om alt som er ytet til den enkelte mottaker, etter reglene i a-opplysningsloven (skatteforvaltningsloven § 7-2). Opplysningene sendes inn i a-meldingen, og fristen er normalt den 5. i måneden etter at lønnen ble utbetalt (a-opplysningsforskriften § 2-1). Skatteetaten kan fylle ut skattemeldingen på forhånd med slike opplysninger (skatteforvaltningsloven § 8-2 tredje ledd).

Det betyr at feil kan oppstå på flere steder. Arbeidsgiveren kan ha rapportert feil beløp, rapportert samme utbetaling to ganger, ført lønn på feil person, eller glemt en utbetaling. Skattemyndighetene setter bare tallene inn i skattemeldingen, og du er selv ansvarlig for at de er riktige når du leverer. Forskjellen mellom forhåndsutfylte tall og tall du har kontrollert, er hele poenget med at du får anledning til å se over før fristen. Har du flere arbeidsgivere i løpet av året, må du kontrollere hver av dem for seg, siden feilen oftest ligger hos én.

Slik sjekker du tallene og får arbeidsgiveren til å rette

Start med dokumentene du har fått fra arbeidsgiveren. Ved hver lønnsutbetaling skal du få en lønnsslipp med bruttolønn, beregningsgrunnlag for trekk, trukket skatt og hvilken tabell eller prosent som er brukt (skattebetalingsforskriften § 5-10-20). Når året er over, skal arbeidsgiveren gi deg dokumentasjon for samlet forskuddstrekk. Slutter du i løpet av året, får du den når du krever det.

Sammenlign summen av bruttolønn gjennom året med tallet i skattemeldingen. Se også på kontoutskrifter, arbeidsavtale og eventuelle bonusbrev. Differansen forklarer ofte feilen: en bonus som er medregnet to ganger, feriepenger som er ført som lønn, naturalytelser verdsatt for høyt, eller en utbetaling som hører til en annen person. Du har innsynsrett i opplysninger om egne forhold som er samlet inn etter a-opplysningsloven (§ 9).

Er feilen hos arbeidsgiveren, er det den som må rette. En melding som erstatter en tidligere, kalles en erstatningsmelding, og den viser til meldingen den erstatter (a-opplysningsforskriften § 1-4). Send en skriftlig henvendelse til lønnsavdelingen som viser hva som er galt, med lønnsslipper og kontoutskrift som dokumentasjon. Be om bekreftelse når meldingen er rettet.

Vent ikke med å se på tallene helt til leveringsfristen. Er a-meldingen rettet før du leverer, endres opplysningene i skattemeldingen, og du slipper å forklare avviket. Ofte tar det likevel tid, og da må du rette selv.

Er arbeidsgiveren vanskelig å få tak i, eller nekter å rette, er du ikke avhengig av svaret. Du kan føre det riktige beløpet i skattemeldingen med egen dokumentasjon. Det er ikke arbeidsgiverens a-melding som avgjør hva du er skattepliktig for, men hva du faktisk har fått utbetalt. Skatteetaten kan på sin side innhente opplysninger fra arbeidsgiveren hvis de mener tallene ikke henger sammen.

Rett beløpet selv i skattemeldingen

Lønnstakere kan unnlate å levere skattemeldingen hvis den er riktig og fullstendig utfylt. Hvis den ikke er levert innen fristen, anses du for å ha gitt de opplysningene som står i den forhåndsutfylte meldingen (skatteforvaltningsloven § 8-2 fjerde ledd). Er lønnen feil, kan du altså ikke bare la være å levere. Da må du åpne meldingen, endre beløpet og levere.

Skriv en kort forklaring der skattemeldingen gir plass til det, og ta vare på dokumentasjonen. Skatteetaten kan be om bevis, og de vil særlig se på avvik fra a-meldingen. Har arbeidsgiveren ikke rettet, vil Skatteetaten se avviket, og da hjelper dokumentasjonen deg.

Er feilen motsatt, at lønnen står lavere enn du faktisk fikk, må du også rette. Å la en for lav forhåndsutfylt lønn stå, kan gi tilleggsskatt hvis opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. Tilleggsskatt ilegges ikke når forholdet må anses unnskyldelig (skatteforvaltningsloven § 14-3). Det er en konkret vurdering, og et opplagt avvik du selv så, er vanskeligere å forklare. Hovedreglene for tilleggsskatt er 20 prosent, eller 10 prosent hvis andre også har rapportert (§ 14-5).

Andre feil enn selve lønnsbeløpet

Lønnsopplysningene omfatter mer enn bruttolønnen. Arbeidsgiveren skal også melde inn fradrag som er gjort ved lønnsutbetalingene, som medlemsinnskudd til tjenestepensjonsordning og fradragsberettiget fagforeningskontingent (§ 7-2 tredje ledd). I tillegg skal reise-, diett- og representasjonsgodtgjørelse og annen godtgjørelse til dekning av utgifter rapporteres. Feil kan derfor ligge i at fagforeningskontingenten mangler, at en godtgjørelse er ført som lønn, eller at et gode som fri telefon er verdsatt feil.

Sjekk også trukket skatt. Står det mindre trekk i skattemeldingen enn lønnsslippene viser, kan du få en restskatt du ikke har skyldt. Er forskuddstrekket for høyt på grunn av feil hos arbeidsgiveren, kan arbeidsgiveren i samme inntektsår korrigere det. Kommer feilen først fram etter året, er det skatteoppgjøret som gjør opp mellom trekk og endelig skatt.

Etter at du har levert

Oppdager du feilen etter levering, kan du levere endringsmelding. Meldingen må være kommet fram senest tre år etter leveringsfristen for skattemeldingen (skatteforvaltningsloven § 9-4). Det gjelder likevel ikke områder der myndighetene har varslet at fastsettingen er under kontroll. Skattemyndighetene kan også selv endre en skattefastsetting som er uriktig (§ 12-1).

Er du uenig i et vedtak etter at skattemyndighetene har behandlet saken, kan du klage. Et enkeltvedtak kan påklages av den vedtaket retter seg mot (skatteforvaltningsloven § 13-1). Er klagefristen oversittet, kan skattemyndighetene likevel ta klagen under behandling dersom det er grunn til det, men ikke som klagesak hvis det har gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet (§ 13-4 tredje ledd). Det lønner seg derfor å reagere raskt når du ser at lønnen er feil, både overfor arbeidsgiveren og overfor Skatteetaten.

Er skatteoppgjøret ferdig og du er uenig, kan du klage. Klagefristen er seks uker (skatteforvaltningsloven § 13-4).

Kort oppsummert

• Lønnen i skattemeldingen kommer fra arbeidsgiverens a-melding, men du er selv ansvarlig for at tallene er riktige når du leverer.
• Sjekk mot lønnsslipper, årsoppgave og kontoutskrift. Er feilen hos arbeidsgiveren, skal den sende en rettet melding.
• Du kan ikke la en feil forhåndsutfylt skattemelding stå. Er lønnen for lav, kan det gi tilleggsskatt.
• Har du levert, kan du endre skattemeldingen innen tre år etter leveringsfristen, og klagefristen på skatteoppgjøret er seks uker.