Kan jeg få fastsatt farskap etter at faren er død?

Farskap etter død: saken reises mot dødsboet, ikke mot en avdød person

Sigmund vokste opp uten registrert far. Moren hadde aldri villet oppgi hvem faren var, og først da hun selv ble alvorlig syk, fortalte hun navnet. Mannen hun pekte på, døde få måneder senere, uten at noen hadde rukket å avklare farskapet mens han levde.

Sigmund sto igjen med et navn, ingen dokumentasjon, og et spørsmål om det i det hele tatt var mulig å få saken avklart nå som mannen var borte. Svaret var ja - men veien dit gikk om dødsboet hans, ikke om ham.

Loven stenger ikke for farskapssak fordi faren er død

Etter barnelova § 6 kan barnet, hver av foreldrene og en tredjemann som mener seg å være far, alltid reise sak om farskap - det gjelder ingen foreldelsesfrist, og loven skiller ikke mellom en far som lever og en far som er død.

Er faren død, rettes søksmålet mot dødsboet i stedet, representert ved arvingene eller ved en oppnevnt bostyrer dersom boet er under offentlig skifte. Det biologiske spørsmålet avgjøres fortsatt med DNA, men siden den avdøde ikke kan avgi prøve selv, må retten som regel bygge på annet biologisk materiale eller på prøver fra nære slektninger som kan sannsynliggjøre eller avkrefte slektskapet indirekte.

For Sigmund betydde dette at moren, som eneste kjente kilde til opplysninger om forholdet, måtte gi en skriftlig forklaring om hvordan og når hun hadde vært sammen med mannen, i tillegg til at han selv la fram alt han hadde av dokumentasjon på egen bakgrunn. Jo mer skriftlig materiale som finnes fra før dødsfallet, desto lettere er det for retten å bygge en sak selv uten en direkte DNA-prøve fra den avdøde.

Slik skaffes bevis når faren ikke lenger kan testes selv

I praksis er bevisinnhentingen det som avgjør om en sak lar seg føre. Har den avdøde etterlatt seg biologisk materiale, for eksempel gjennom en tidligere blodprøve tatt av andre grunner, kan det noen ganger brukes direkte. Oftere må retten basere seg på DNA fra foreldre, søsken eller barn av den avdøde, som samlet kan gi et sannsynlighetssvar selv uten en direkte prøve fra ham.

Har arvingene ingen interesse av at farskapet fastsettes, fordi det utvider kretsen av arvinger, kan de i praksis nekte å avgi frivillig prøve. Da må retten vurdere bevisbildet ut fra det som finnes av dokumentasjon, vitner og eventuelt delvis DNA-materiale, omtrent slik det gjøres når noen nekter å avgi DNA-prøve i en ordinær farskapssak.

Dette bør du gjøre, og hvorfor det haster mer enn du tror

Retten til å reise sak forsvinner ikke ved foreldelse, men skifteoppgjøret etter den avdøde venter ikke på farskapssaken din. Er boet allerede fordelt mellom kjente arvinger når farskapet fastsettes i etterkant, blir det langt mer komplisert å rette opp i fordelingen enn om saken var avklart før skiftet var ferdig.

Ta derfor kontakt med tingretten så raskt som mulig etter at du har fått informasjon om en mulig far som er død, slik Sigmund gjorde da moren fortalte navnet, og undersøk samtidig om det finnes bevart biologisk materiale fra ham hos en helseinstitusjon. Varsle også boet eller bostyreren tidlig, slik at et eventuelt skifte kan avvente utfallet av saken din.

Snakk med så mange av den avdødes nære slektninger som mulig før spor og minner blekner, og skriv ned det de forteller om forholdet mellom moren og den mulige faren, selv om det virker unødvendig detaljert der og da. Denne typen vitneforklaringer kan bli avgjørende når det direkte DNA-beviset mangler, og det er langt vanskeligere å hente inn presise detaljer flere år etter enn mens hendelsene fortsatt er ferske i folks hukommelse.

Når en advokat bør inn i en farskapssak mot et dødsbo

Dette er ikke en sak du bør føre alene. Bevisføring mot et dødsbo krever at du vet hvem som representerer boet, hvordan du begjærer DNA-prøver fra slektninger som kanskje ikke ønsker å medvirke, og hvordan kravet ditt forholder seg til et skifte som kanskje allerede er i gang.

En advokat med erfaring fra farskapssaker kan også vurdere om du har krav på fri rettshjelp, siden slike saker i noen tilfeller dekkes helt eller delvis. Kostnaden uten slik dekning ligger gjerne på 3 000 til 5 000 kroner timen for en sak med denne kompleksiteten, men uteblir farskapet, uteblir også arveretten. Bruk gjerne arvefordelings-kalkulatoren for å se hva et fastsatt farskap kan bety i kroner.

Kort oppsummert

• Farskap etter død kan fastsettes uten tidsfrist, med søksmål rettet mot dødsboet.
• Barnelova § 6 gir ubetinget søksmålsrett, uavhengig av om faren lever eller er død.
• DNA hentes gjerne fra slektninger når den avdøde ikke selv kan testes.
• Et pågående eller avsluttet skifte gjør saken mer komplisert - varsle boet tidlig.
• Advokat bør kobles inn fra start, og fri rettshjelp kan være aktuelt.