Hvem arver hva — og hvor mye?

Slik fungerer reglene

Uten testament fordeles arven etter arvelovens faste regler. Reglene skiller mellom livsarvinger (barn og eventuelt barnebarn), ektefelle eller samboer, og fjernere slektninger — og rekkefølgen mellom disse gruppene er ikke alltid intuitiv.

Har avdøde barn, arver ektefellen 1/4 av boet — men aldri mindre enn 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (4G), uansett hvor stort boet er. Resten deles likt mellom barna. Er boet lite, kan denne minstearven i praksis spise opp mesteparten eller alt av det barna ellers ville fått.

Har avdøde ikke barn, arver ektefellen mer: 1/2 av boet hvis avdøde har foreldre eller søsken i live (minst 6G), og hele boet hvis avdøde verken har barn, foreldre eller søsken i live.

Samboere har ikke automatisk arverett i det hele tatt, med mindre de har, har hatt eller venter felles barn med avdøde. Da arver samboeren en minstearv på 4G, uavhengig av boets størrelse. Samboere uten felles barn arver ingenting etter loven — bare et testament kan gi dem noe, og da innenfor grensene av barnas pliktdel.

Har avdøde verken ektefelle, samboer med arverett, barn, foreldre eller søsken, går arven videre til besteforeldre og deres barn (onkler og tanter) — men arverekken stopper der. Fjernere slektninger enn dette (søskenbarn av avdøde, altså onkler/tanters barn) arver ikke etter loven. Finnes ingen arvinger i det hele tatt og intet testament, tilfaller boet til slutt staten.

Uskifte er et alternativ til å skifte (dele) boet med en gang: gjenlevende ektefelle eller samboer med felles barn kan velge å sitte med hele boet samlet, uten at barna får sin del utbetalt ennå. Er noen av barna særkullsbarn til avdøde, må disse samtykke til uskifte — de kan ellers kreve sin arv skiftet ut med en gang.