Hvordan får jeg vite om byrået betaler meg det samme som de faste?
Du ber bemanningsbyrået om det. Etter arbeidsmiljøloven § 14-12 b skal byrået, når du ber om det, gi deg de opplysningene du trenger for å vurdere om lønnen og vilkårene dine er like gode som de ville vært om du var ansatt hos kunden. Kunden har plikt til å gi byrået disse opplysningene. I tillegg kan de tillitsvalgte hos kunden kreve dokumentasjon på hva du er lovet. Retten til innsyn gjelder de vilkårene som er omfattet av likebehandlingsregelen, som lønn, arbeidstid, overtid og ferie.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva likebehandlingen gjelder
Som innleid fra bemanningsbyrå har du krav på minst de samme vilkårene som du ville hatt som ansatt hos kunden for å gjøre det samme arbeidet. Det står i arbeidsmiljøloven § 14-12 a og gjelder:
- lønn og utgiftsdekning, inkludert tillegg
- arbeidstidens lengde og plassering
- overtid og overtidsbetaling
- pauser og hvile
- nattarbeid
- ferie, feriepenger, fridager og betaling på slike dager
Det er disse punktene du kan be om opplysninger om. Innsynsretten gjelder ikke for eksempel pensjonsordning eller interne forhold hos kunden som ikke har med likebehandlingen å gjøre.
Unntaket er byråer som er bundet av en tariffavtale med en fagforening med innstillingsrett. De kan fravike likebehandlingen for arbeid innenfor tariffavtalens område. Da er det tariffavtalen som er målestokken, og du bør heller be om å få se den.
Slik ber du byrået om innsyn i lønn til faste ansatte
Retten står i arbeidsmiljøloven § 14-12 b andre ledd. Byrået skal, når du ber om det, gi de opplysningene som er nødvendige for at du skal kunne vurdere om dine egne vilkår oppfyller kravet om likebehandling.
Send henvendelsen skriftlig, gjerne på e-post. Skriv hvilket oppdrag det gjelder, hvilken stilling du har hos kunden, og hva du vil vite. Et eksempel:
«Jeg ber om opplysninger etter arbeidsmiljøloven § 14-12 b andre ledd om timelønn, tillegg for kveld, natt og helg, overtidssats og ferieordning for ansatte hos kunden som gjør samme arbeid som meg.»
Loven setter ingen bestemt frist for svaret, men byrået kan ikke trenere saken. Gjenta henvendelsen hvis du ikke får svar i løpet av rimelig tid.
Du har ikke krav på å få vite hva bestemte kolleger tjener. Det byrået skal gi deg, er nivået som ville gjeldt for deg, for eksempel hva lønnssystemet eller tariffavtalen hos kunden gir for en person med din erfaring.
Hva kunden og de tillitsvalgte skal gjøre
Kunden har plikt etter § 14-12 b første ledd til å gi byrået opplysningene som trengs for at byrået kan oppfylle likebehandlingen. Byrået kan derfor ikke unnskylde seg med at det ikke vet hva de faste tjener.
De tillitsvalgte hos kunden kan be kunden dokumentere hvilke lønns- og arbeidsvilkår som er avtalt mellom deg og byrået. Kunden kan på sin side kreve den samme dokumentasjonen fra byrået. Opplysningene er underlagt taushetsplikt og kan bare brukes til å sjekke eller sikre likebehandlingen.
Er du usikker på om byrået gir deg riktige opplysninger, kan en tillitsvalgt hos kunden derfor gå inn i saken fra sin side. Arbeidsgiveren hos kunden skal dessuten drøfte praktiseringen av likebehandlingen med de tillitsvalgte minst én gang i året, jf. § 14-14 a. Det gir de tillitsvalgte en fast anledning til å spørre om hva innleide får.
Tomasz sammenligner lønnen
Tomasz er innleid fra et byrå uten tariffavtale som lagerarbeider på et grossistlager i Trondheim. Han får 205 kroner i timen. Han hører fra kolleger at de faste har mer, men vet ikke hvor mye.
Han sender en e-post til byrået med henvisning til § 14-12 b. Svaret viser at en fast ansatt med to års erfaring hos kunden får 232 kroner i timen og 25 prosent tillegg for arbeid etter klokka 18.
Tomasz har jobbet 160 timer i måneden, hvorav 30 timer på kveld. Lønnen han skulle hatt, er 160 × 232 = 37 120 kroner. Kveldstillegget er 30 × 58 = 1 740 kroner, fordi 25 prosent av 232 er 58. Til sammen blir det 38 860 kroner. Han har fått 160 × 205 = 32 800 kroner. Differansen er 6 060 kroner i måneden, og feriepenger kommer i tillegg.
Tomasz krever etterbetaling fra byrået. Han vet at han har en frist på tre måneder etter lønnsdagen hvis han må kreve pengene fra kunden i stedet.
Når byrået ikke svarer eller ikke retter opp
Arbeidstilsynet fører tilsyn med likebehandlingsregelen og med kundens plikt til å gi byrået opplysninger. Tilsynet kan gi pålegg til virksomhetene. Det er ikke Arbeidstilsynet som krever inn lønn for deg, men et tips kan føre til at byrået må rydde opp.
Får du opplysningene og ser at lønnen er for lav, krever du etterbetaling fra byrået skriftlig. Betaler byrået ikke, hefter kunden for lønnen etter arbeidsmiljøloven § 14-12 c. Da må du sende et skriftlig krav til kunden senest tre måneder etter at lønnen forfalt. Venter du for lenge med å be om innsyn, kan noen av månedene derfor falle utenfor kundens ansvar, selv om byrået fortsatt skylder deg pengene.
Kort oppsummert
- Byrået må gi deg opplysningene du trenger for å sjekke om du får samme vilkår som de faste hos kunden.
- Innsyn i lønn til faste ansatte gjelder vilkårene i likebehandlingsregelen, ikke hva bestemte kolleger tjener.
- Kunden må gi byrået opplysningene, og tillitsvalgte hos kunden kan kreve dokumentasjon.
- Byråer med tariffavtale kan fravike likebehandlingen, og da er tariffavtalen målestokken.
- Be om innsyn tidlig, fordi kravet mot kunden må sendes innen tre måneder etter lønnsdagen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.