Får jeg trykke og dele bildene fotografen tok av meg?
Det avgjøres av avtalen med fotografen. Fotografen beholder opphavsretten, og loven gir fotografen enerett til å lage eksemplarer og gjøre bildene tilgjengelige. Du som bestilte portrettet, kontrollerer samtidig bruken, siden fotografen ikke kan utnytte bildet uten ditt samtykke. Til vanlig privat bruk, som å trykke noen bilder til hjemmet, er avtalen normalt ment å gi deg rom. Bruk i næring eller bred deling bør være avtalt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
To rettigheter som ligger hos ulike personer
Med bilder av deg selv er det to forhold som må holdes fra hverandre. Fotografen har opphavsretten til selve fotografiet. Du har rett til å bestemme over hvordan bildet av deg brukes av andre. Disse rettighetene krysser hverandre, og derfor er svaret på om du kan trykke og dele, avhengig av avtalen.
Åndsverkloven § 23 gir den som tar et fotografi, enerett til å fremstille eksemplarer av det og gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Å trykke et bilde på papir eller lerret er å lage et eksemplar. Å legge det ut på en åpen nettside eller i en offentlig profil er å gjøre det tilgjengelig. Begge handlingene hører i utgangspunktet fotografen til.
Så kommer motvekten. For bestilte portretter sier § 105 at fotografen ikke kan utøve sine rettigheter uten samtykke fra deg. Du er altså vernet mot at fotografen bruker bildet, men loven sier ikke uttrykkelig hva du selv kan gjøre.
Det avtalen sier, og det den ikke sier
Siden loven er taus, er avtalen den viktigste kilden. Mange fotografer har en bruksrettsklausul, for eksempel «kunden får rett til privat bruk» eller «bildene kan trykkes og deles i sosiale medier, men ikke brukes kommersielt». Er det slik, gjelder det.
Står det ingenting, tolkes avtalen etter formålet. Har du betalt for familieportretter, er det naturlig å forstå avtalen slik at du kan bruke dem til det slike bilder vanligvis brukes til: å henge dem på veggen, gi dem til familien og vise dem frem. Det er ikke rimelig at du skal måtte spørre om lov for hver kopi til svigermor. Slik tolkning er naturlig, men ikke noe loven spesifiserer, så mer omfattende bruk bør du avtale.
Trykking
Å trykke bildene selv hjemme eller bestille noen kopier til veggen og familien er den bruken portrettet normalt er bestilt til. Mange fotografer selger også trykk, og noen har vilkår om at utskrifter må bestilles hos dem for å sikre kvalitet. Står det i avtalen at du må bestille trykk av fotografen, bør du følge det.
Stor produksjon er noe annet. Skal du trykke 200 kort til en jubileumsfeiring, lage en veggkalender som skal selges eller bruke bildet på en plakat, er det mer enn privat bruk, og da bør du ha fotografens tillatelse.
Deling på nett
Deling i en privat gruppe eller på en privat profil med få følgere ligger nær det vanlige. Mange fotografer ber om at de krediteres og at bildene ikke endres, for eksempel med filtre som ødelegger komposisjonen. Det er en høflighet, men også en måte å beholde rettighetene på.
Åpen deling i bred skala er mer omstridt. Et bilde som legges på en åpen profil, nettside eller i en annonse, gjøres tilgjengelig for allmennheten, og det er fotografens rett etter § 23. Noen fotografer godtar dette uten videre, mens andre krever kreditering eller betaling. Bruker du bildet til å profilere deg som næringsdrivende, vil de fleste fotografer anse det som kommersiell bruk som krever egen avtale.
Er andre personer med på bildet, har også de et vern etter åndsverkloven § 104, og du bør spørre dem før du legger det ut åpent.
Hva skjer hvis du bruker bildet utover det som er avtalt
Bruker du bildet på en måte som går utover avtalen, kan fotografen kreve rimelig vederlag og erstatning etter åndsverkloven § 81. Du kan også bli bedt om å fjerne bildet. De fleste fotografer begynner med en vennlig henvendelse, og først deretter en faktura. Har du blitt fakturert for bilder du mener du hadde rett til å bruke, kan du lese om faktura fra fotograf for bilde fra nettet.
profilbilde til jobben
Ragnhild fikk tatt portretter til LinkedIn hos en fotograf i Oslo. Hun betalte 2 200 kroner for fem bilder og valgte ett som profilbilde. Avtalen sa «til personlig og profesjonell profilbruk». Senere ble Ragnhild bedt om å bruke bildet på nettsiden til arbeidsgiveren, og i en pressemelding.
Ragnhild sendte en kort e-post til fotografen: «Kan jeg bruke profilbildet også på arbeidsgivers nettside og i en pressemelding?» Fotografen svarte at nettsiden var greit mot kreditering, men at pressemeldingen, som gikk til aviser, ville koste 800 kroner. Ragnhild betalte, og fikk svaret skriftlig. Hadde Ragnhild brukt bildet i pressemeldingen uten å spørre, kunne fotografen krevd rimelig vederlag etter åndsverkloven § 81.
Slik unngår du uenighet
Les bruksvilkårene før du bestiller. Spør om privat bruk inkluderer sosiale medier, og om du får rett til å lage trykk selv. Be om at det står i bestillingen. Ønsker du å bruke bildene i bedriften, for eksempel på en nettside, i brosjyrer eller i annonser, bør du avtale det med navn på bruksområdet og varighet. Få svaret skriftlig, også om det er en kort e-post. Se også spørsmålet om bilde av deg på jobbens nettside.
Kort oppsummert
- Fotografen beholder opphavsretten, og loven gir fotografen enerett til å lage eksemplarer og gjøre bildene tilgjengelige.
- Du som bestilte portrettet kontrollerer samtidig fotografens bruk, men loven sier ikke hva du selv kan gjøre.
- Det avtalen sier, gjelder. Er den taus, kan du normalt bruke portrettet til vanlig privat bruk.
- Kommersiell bruk, stor produksjon og åpen deling bør avtales.
- Be om tillatelse skriftlig, og få prisen oppgitt først.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.