Får jeg årlig betaling eller engangssum for ledning over tomta?
Om du får årlig betaling eller engangssum, avhenger av om retten du gir fra deg har en sluttdato. Etter oreigningslova § 22 skal erstatning for et inngrep som ikke er tidsavgrenset, settes til én sum én gang for alle. Er inngrepet tidsavgrenset, kan skjønnet velge mellom engangssum, årlig beløp eller en blanding. En ledningsrett uten sluttdato gir derfor normalt en engangssum, og årlige beløp som er fastsatt ved skjønn, justeres etter konsumprisindeksen hvert femte år.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva oreigningslova sier om årlig betaling eller engangssum
Utgangspunktet står i oreigningslova § 22. Vederlag for et inngrep som ikke er tidsavgrenset, skal settes til en sum penger én gang for alle. I andre tilfeller kan skjønnet fastsette vederlaget som en engangssum, som en sum for året eller som en kombinasjon, der en del er engangssum og en del årlig.
Det som styrer valget, er om retten har en sluttdato. Hva slags anlegg det er, spiller ingen rolle for selve regelen. Valget tas av skjønnet, som er en rettslig prosess der en dommer og skjønnsmedlemmer fastsetter erstatningen. Du kan fremme krav om en bestemt form, men skjønnet er ikke bundet av ønsket ditt. Slik går skjønnet for seg: ekspropriasjonsskjønn forklart.
Når en ledningsrett er tidsavgrenset
Loven bruker ordet tidsavgrenset uten å definere det. Det naturlige er å lese det slik at retten har en bestemt sluttdato eller et bestemt antall år. En ledningsrett for en kraftlinje som skal stå så lenge den er i bruk, har ingen slik dato, og da gir § 22 en engangssum.
Står det i vedtaket eller avtalen at retten faller bort etter for eksempel 30 år, er den tidsavgrenset. Da åpner loven for årlig betaling. Er bruksretten tidsavgrenset, skal den som eksproprierte, rydde grunnen når tiden er ute, innen en frist departementet setter, hvis ikke skjønnsforutsetningene sier noe annet (§ 26). Rydder han ikke i tide, kan du få arbeidet gjort på hans regning.
Slik fungerer årlig betaling
Er vederlaget årlig, gjelder tre ting som en engangssum slipper.
Betalingen skal sikres. Andre søkere enn staten må stille den sikkerheten skjønnet bestemmer, og eiendommen er samtidig pant for vederlaget. Skjønnsstyreren tinglyser opplysning om vederlagsskyldnaden og panteretten når skjønnet er endelig, og søkeren betaler for tinglysingen. Plikten til å betale varer ut det året inngrepet faller bort (§ 22).
Beløpet skal prøves på nytt hvert femte år, etter regler Kongen fastsetter, med særlig vekt på endringer i pengeverdien (oreigningslova § 23).
Justeringen skjer etter oreigningsforskrifta § 5, som gjelder fra 1. juni 2026. Vederlaget skal justeres hvert femte år etter konsumprisindeksen, også om du ikke krever det. Første justering regnes ved å dele gjennomsnittlig indekstall for siste kalenderår i femårsperioden på indekstallet for året vederlaget ble fastsatt, eller året eiendommen ble overtatt eller tatt i bruk, hvis det kom først, og gange resultatet med vederlaget. Senere justeringer deler siste års indekstall på siste års indekstall i forrige femårsperiode. Har indeksen steget 12 prosent, går et årlig vederlag på 2 400 kroner til 2 688 kroner.
Utsatt fastsetting og andre med rett i eiendommen
Er det ikke full oversikt over skade og ulempe, kan skjønnet vente en tid med å fastsette vederlaget helt eller delvis, så sant inngrepet ikke gjelder hele eiendommen. Du kan kreve at det som kan takseres med en gang, takseres straks, og skjønnet kan sette et årlig vederlag så lenge utsettelsen varer (§ 21).
Har du bortleid eller festet bort eiendommen, kan også leieren eller festeren ha krav. Kan en bruksrett eller annen rett ikke bestå som før, skal rettshaveren ha eget vederlag, og som eier må du på krav gjøre rede for de rettighetene du kjenner til (§ 24).
Når nettselskapet tilbyr en avtale
De fleste saker om ledninger over tomter ender med en avtale før noen krever ekspropriasjon. Da er verken du eller selskapet bundet av § 22. Partene kan avtale engangssum, årlig beløp eller begge deler, og kan fastsette sine egne regler om justering.
For å sammenligne tilbudene kan du dele engangssummen på årsbeløpet. Får du valget mellom 66 000 kroner én gang og 2 400 kroner i året, tar det 27,5 år før de årlige beløpene har tilsvart summen. Uten indeksregulering taper årsbeløpet verdi for hvert år. Sjekk også hva avtalen sier om hvem som får de årlige beløpene hvis tomta selges, og om ledningsretten skal tinglyses.
tilbudet til Selma Brekke
Selma eier 12 dekar skog og eng. Et nettselskap vil legge en jordkabel over eiendommen i en rett som ikke har noen sluttdato. Selskapet tilbyr 66 000 kroner som engangssum, eller 2 400 kroner i året.
Selma er ikke bundet av noen av delene, men hun vet at hvis saken går til ekspropriasjon, vil § 22 gi én sum én gang for alle, siden retten ikke har sluttdato. Hun takker nei til årsbeløpet, ber om en takst på skade på gjenstående skog, og krever at engangssummen dekker begge deler. Hun avtaler også at retten tinglyses, slik at selskapets rett står i grunnboka.
Kort oppsummert
- Ved ekspropriasjon avhenger årlig betaling eller engangssum av om retten er tidsavgrenset. Uten sluttdato skal vederlaget være en engangssum (§ 22).
- Er retten tidsavgrenset, velger skjønnet mellom engangssum, årlig beløp og en blanding.
- Årlige beløp skal sikres, prøves på nytt hvert femte år og justeres etter konsumprisindeksen.
- I en frivillig avtale kan dere avtale hva dere vil, så sammenlign tilbudene og få med justering og tinglysing.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.