Oreigningslova
§ 24 — Særskilt vederlag til rettighetshavere
Hva skjer med veirett, bruksrett eller andre rettigheter ved ekspropriasjon? § 24 gir rettighetshaveren eget vederlag.
Kort svar
Hvis ekspropriasjonen gjør at en bruksrett eller annen rett ikke kan bestå som før, skal rettighetshaveren få særskilt vederlag. Eieren må opplyse om rettigheter han kjenner til, hvis det blir krevd. Regelen beskytter personer som har rettigheter i eiendommen, selv om de ikke eier grunnen.
Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
§ 24 handler om rettighetshavere. Det er personer eller selskaper som har en rett i eiendommen, uten nødvendigvis å eie den. Det kan være veirett, bruksrett, festerett, beiterett, båtplassrett, ledningsrett, jaktrett, fiskerett eller annen rett.
Ekspropriasjon rammer ikke alltid bare eieren. Noen ganger rammer inngrepet en person som har rett til å bruke eiendommen. Hvis den retten ikke kan stå ved lag som før, skal rettighetshaveren få særskilt vederlag.
Dette er viktig. Tenk på en privat vei. Grunneieren eier veien. Men naboen kan ha tinglyst veirett. Hvis veien blir fjernet, flyttet eller dårligere på grunn av ekspropriasjon, er det ikke bare grunneieren som rammes. Naboen mister eller får svekket en rett. Da må naboens tap vurderes.
Det samme gjelder beiterett. Hvis et anlegg gjerder inn et område eller gjør beite vanskeligere, kan den som har beiterett være rammet. Det gjelder selv om han ikke eier grunnen.
Bruksrett er et bredt ord. Det betyr rett til å bruke en eiendom på en bestemt måte. En annen rett kan være mer spesielt. Det kan være en tinglyst rettighet, en avtale, en festekontrakt eller en annen rett som ligger på eiendommen.
§ 24 sier at hvis inngrepet gjør at retten ikke kan “stå ved lag som før”, skal det fastsettes særskilt vederlag. På vanlig norsk betyr det at rettigheten ikke kan fortsette på samme måte. Den blir fjernet, begrenset, flyttet, gjort dårligere eller mindre verdt.
Særskilt vederlag betyr eget vederlag. Rettighetshaveren skal ikke bare være en del av grunneierens oppgjør. Hans eller hennes tap skal vurderes for seg.
Andre setning gir eieren en opplysningsplikt hvis det blir krevd. Eieren skal gjøre rede for alle rettigheter han vet hefter på eiendommen, og som inngrepet kan få virkning for. Dette er praktisk viktig. Myndighetene og søkeren vet ikke alltid om gamle rettigheter. Eieren kan sitte på kunnskap om veiretter, avtaler, beite, feste eller bruk.
Hvis du er eier, bør du derfor være nøye. Hvis du blir bedt om å opplyse om rettigheter, må du nevne de rettighetene du kjenner til. Det kan være tinglyste rettigheter, gamle avtaler, muntlige ordninger eller langvarig bruk du vet om.
Hvis du er rettighetshaver, bør du ikke stole på at eieren alltid husker eller ønsker å nevne din rett. Meld deg selv i saken. Send dokumentasjon. Be om at retten din vurderes etter § 24.
Hva slags rettigheter kan gi vederlag?
Mange typer rettigheter kan være aktuelle.
Veirett er vanlig. Hvis adkomsten din blir dårligere eller forsvinner, kan du ha krav.
Beiterett kan være aktuell i landbruks- og utmarkssaker. Hvis dyr ikke lenger kan bruke området som før, kan retten være svekket.
Festerett kan være aktuell hvis du fester tomt og ekspropriasjonen påvirker tomten eller bruken.
Bruksrett til brygge, båtplass, vann, parkering, skog, jakt eller fiske kan også være relevant.
Ledningsrett kan være aktuell hvis eksisterende rettigheter må flyttes eller begrenses.
Poenget er ikke navnet på retten. Poenget er om du har en rett i eiendommen, og om ekspropriasjonen gjør at retten ikke kan bestå som før.
Må retten være tinglyst?
En tinglyst rett er lettere å dokumentere. Men § 24 sier ikke uttrykkelig at retten må være tinglyst. Den snakker om bruksrett eller annen rett.
I praksis bør du dokumentere retten så godt du kan. Har du tinglyst erklæring, legg den ved. Har du avtale, legg den ved. Har du gamle kart, brev eller bruk gjennom lang tid, dokumenter det. Har du vitner eller tidligere korrespondanse, ta vare på det.
Jo bedre du dokumenterer retten, desto enklere er det å få den behandlet.
Hvis retten ikke er tydelig dokumentert, kan det oppstå tvist om den finnes. Da bør du være tidlig ute. Ikke vent til skjønnet nesten er ferdig.
Hva må eieren opplyse om?
Hvis det blir krevd, skal eieren gjøre rede for alle rettigheter han vet hefter på eiendommen, og som inngrepet kan få virkning for.
Det betyr at eieren ikke skal skjule kjente rettigheter. Han skal heller ikke bare nevne de rettighetene han synes er viktige. Hvis han vet om en veirett, beiterett, festeforhold eller annen bruksrett som kan påvirkes, skal den opplyses.
Dette beskytter rettighetshavere. Det hjelper også saken. Et skjønn blir bedre når alle berørte rettigheter er kjent.
Som eier bør du lage en liste. Gå gjennom grunnboken, gamle avtaler, festekontrakter, jordleie, beiteavtaler, veiretter og faktisk bruk. Skriv hva du vet, og legg ved dokumentasjon hvis du har.
Hva skjer hvis rettighetshaveren ikke tas med?
Hvis en rettighetshaver ikke tas med, kan saken bli mangelfull. Ekspropriasjonen kan påvirke en rett uten at rettighetshaveren får uttale seg eller kreve vederlag.
Hvis du oppdager at din rett er berørt, bør du melde fra straks. Skriv at du er rettighetshaver, og at inngrepet påvirker retten din. Be om at det fastsettes særskilt vederlag etter § 24.
Legg ved dokumentasjon. Ikke vent på at eieren gjør det for deg.
Hvis du er eier og vet om rettigheter, bør du opplyse om dem når det kreves. Det er bedre å få alle rettigheter frem tidlig enn å få problemer senere.
27
Eksempeler
Eksempel · Petter
Petter eier en hytte. Han har tinglyst veirett over naboeiendommen. Kommunen eksproprierer deler av naboeiendommen til nytt teknisk anlegg. Den gamle veien blir stengt, og ny adkomst blir brattere og lengre. Grunneieren får vederlag for arealet som tas. Men Petter rammes også. Hans veirett kan ikke stå ved lag som før. Etter § 24 skal det fastsettes særskilt vederlag til Petter som rettighetshaver. Petter bør sende inn den tinglyste veiretten, kart og bilder. Han bør forklare hvordan veien brukes, og hvorfor ny adkomst er dårligere.
Eksempel · Anne
Anne har beiterett i et utmarksområde. Et flomverntiltak gjør at deler av området ikke lenger kan brukes til beite i samme periode som før. Det settes opp anlegg, gjerder og tekniske installasjoner. Anne eier ikke grunnen. Hun tror først at saken ikke gjelder henne. Men beiteretten hennes blir påvirket. Da kan § 24 gi henne krav på særskilt vederlag. Anne bør melde seg som rettighetshaver. Hun bør forklare hvor mange dyr som bruker området, når det brukes, og hva inngrepet gjør med beitet.
Vanlige feil
- Tro at bare grunneieren har krav på vederlag
- Glemme gamle veiretter eller beiteretter
- Ikke melde seg i saken som rettighetshaver
- Tro at rettigheten må være stor for å telle
- Ikke dokumentere hvordan retten brukes i praksis
- Eieren unnlater å opplyse om rettigheter han kjenner til
- Blande grunneierens tap og rettighetshaverens tap
Hva bør du gjøre?
Finn ut om eiendommen har rettigheter. Sjekk grunnboken, avtaler og faktisk bruk.
Hvis du er rettighetshaver, meld deg i saken tidlig. Ikke vent på grunneieren.
Send dokumentasjon på retten. Bruk tinglyste dokumenter, avtaler, kart, bilder og forklaringer.
Forklar hvordan inngrepet endrer retten. Blir veien borte? Blir den lengre? Blir beitet mindre? Blir bruken vanskeligere?
Krev særskilt vederlag etter § 24.
Hvis du er eier, lag en oversikt over rettigheter du kjenner til. Opplys om dem hvis det blir krevd.
Be om at rettighetshavere varsles og tas med i skjønnet.
Dumme spørsmål
Får bare grunneieren erstatning ved ekspropriasjon?
Nei. Hvis en bruksrett eller annen rett ikke kan stå ved lag som før, skal rettighetshaveren få særskilt vederlag.
Gjelder dette veirett?
Ja. Veirett er et typisk eksempel på en rett som kan gi krav etter § 24 hvis den blir fjernet eller dårligere.
Hva hvis retten min ikke er tinglyst?
Du bør likevel melde den inn og dokumentere den så godt du kan. En tinglyst rett er enklere å bevise, men § 24 er ikke formulert som bare tinglyste rettigheter.
Må eieren fortelle om rettigheter på eiendommen?
Ja, hvis det blir krevd, skal eieren gjøre rede for alle rettigheter han kjenner til og som inngrepet kan få virkning for.
Hva bør jeg sende inn som rettighetshaver?
Send dokumentasjon på retten, kart, bilder og en konkret forklaring av hvordan inngrepet påvirker bruken din.