Familieplikter mellom voksne: hvem må forsørge hvem?

Plikt forsørge familie: to relasjoner i loven

Når en voksen klarer seg dårlig, spør mange hvem i familien som må hjelpe. Loven svarer smalt. Forsørgelsesplikt finnes mellom foreldre og barn og mellom ektefeller. Resten av familien har ingen slik plikt, uansett hvor nær eller hvor rik du er.

Det betyr ikke at du aldri kan bli bedt om å betale. Har du lånt penger av en slektning, skylder du dem tilbake. Har du garantert for et lån, svarer du som kausjonist. Men det er avtaler du selv har inngått, og ikke familierelasjonen som skaper plikten.

Foreldre må forsørge barna

Foreldre skal bære utgiftene til forsørging og utdanning av barnet etter evne og etter de økonomiske kårene sine, når barnet ikke selv har midler til det. Innbyrdes skal begge foreldre skyte til det som trengs, etter evne (barnelova § 66). Regelen gjelder også andre som har fått foreldreansvaret etter at begge foreldre er døde.

Bor ikke en av foreldrene sammen med barnet, skal vedkommende betale faste pengetilskudd, det vi kaller barnebidrag. Retten tilhører barnet, og barnet kan ikke gi avkall på den (§ 67). Foreldrene kan også pålegges å betale særtilskudd til særlige utgifter, hvis utleggene er rimelige og nødvendige og kravet settes fram innen ett år.

Plikten varer som hovedregel til barnet fyller 18 år (§ 68). Går barnet videre på vanlig skolegang etter 18, har det krav på pengetilskudd så lenge skolegangen varer, og det skal settes en tidsgrense. Foreldre kan også pålegges å betale tilskudd til annen videreutdanning hvis det er rimelig.

Ektefeller har ansvar for felles utgifter

Mens dere er gift, har dere sammen ansvaret for utgiftene og arbeidet som kreves for det felles hushold og andre felles behov, for oppfostringen av barna og for hver ektefelles særlige behov (ekteskapsloven § 38). Dere bidrar med penger, med arbeid i hjemmet eller på annen måte.

En ektefelle kan i rimelig utstrekning kreve penger av den andre til å dekke slike utgifter. Oppfyller en ektefelle ikke plikten til å stille nødvendige midler til rådighet, kan vedkommende pålegges å betale bestemte beløp.

Forpliktelsene mellom ektefeller opphører ved separasjon og skilsmisse, og også ved samlivsbrudd uten at det foreligger separasjon eller skilsmisse (§ 79). Etter det kan en tidligere ektefelle ha rett til ektefellebidrag på særskilt grunnlag, men det er en egen regel med strengere vilkår. Hva som skjer med forsørgelsesplikten ved separasjon, er forklart i artikkelen om at forsørgelsesplikten mellom ektefeller opphører.

Hvem som ikke har plikt til å forsørge

Voksne barn har ikke plikt til å forsørge foreldrene sine. Det står ingen slik plikt i barnelova, i ekteskapsloven eller i noen annen lov som gjelder familien. Den samme regelen gjelder søsken og besteforeldre. En bestefar har ikke plikt til å betale for barnebarnet, og et barnebarn skylder ikke bestefaren penger.

Samboere har heller ikke noen lovfestet plikt til å forsørge hverandre. Samboere som har barn sammen, har likevel forsørgelsesplikt overfor barnet som foreldre. Leter du etter en samboers rettigheter ved brudd eller dødsfall, er det husstandsfellesskapsloven og arveloven som gjelder, og de handler om bolig og arv og ikke om underhold.

Når slektninger ikke har en plikt, er det det offentlige som tar over når det trengs. Kommunen har et overordnet ansvar for at personer som oppholder seg der, får nødvendige helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1). Sosialtjenesteloven gir de som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller andre økonomiske rettigheter, krav på økonomisk stønad (§ 18).

Frivillig hjelp og arv

Mye hjelp i familier skjer frivillig, og det er fint. Foreldre som låner bort penger til voksne barn, eller barn som hjelper foreldre med å betale en regning, gjør det av omsorg, ikke fordi loven krever det. Det gir likevel ikke rettigheter automatisk. Betaler du for en søsters tannlege, kan du ikke kreve pengene tilbake uten at dere har avtalt et lån. Pleier du en gammel forelder i årevis, er det ikke gitt at du får noe tilbake etter dødsfallet. Les mer om det i artikkelen om at søsken kan kreve vederlag for pleie.

Arv er noe annet. Arv fordeles etter arveloven eller testament, og påvirkes ikke av om du har hjulpet familien eller ikke.

Vilde, Leyla og broren i Tyskland

Vilde er gift med Ravi og har en sønn på sju og en datter på femten. Moren hennes, Leyla, bor i en kommunal bolig og har lav pensjon. Vildes bror Omar bor i Tyskland og har dårlig økonomi.

Vilde og Ravi har forsørgelsesplikt overfor barna, og barnelova § 66 gjelder begge. Vilde og Ravi har dessuten ansvar for felles utgifter etter ekteskapsloven § 38. Vilde har ingen plikt til å forsørge Leyla, og Leyla har ingen plikt til å forsørge Omar. Hjelper Vilde moren med noen tusen kroner i måneden, er det frivillig. Omar kan heller ikke kreve noe av Vilde. Går Leyla tom for penger, kan hun søke økonomisk stønad hos kommunen.

Kort oppsummert

• Plikt forsørge familie: loven pålegger foreldre å forsørge barna (barnelova §§ 66–68) og ektefeller å bære felles utgifter (ekteskapsloven § 38).
• Plikten mellom ektefeller opphører ved separasjon, skilsmisse og samlivsbrudd (§ 79).
• Voksne barn, søsken, besteforeldre og samboere har ingen lovfestet plikt til å forsørge hverandre.
• Foreldres plikt overfor barn varer som hovedregel til 18 år, og lenger ved vanlig skolegang.
• Kommunen har ansvar for helse- og omsorgstjenester og for økonomisk stønad når familien ikke har noen plikt.